Kan en venn vie oss?

Hvem som kan vie

Et ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. De erklærer at de ønsker å gifte seg med hverandre, og vigsleren erklærer dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede (ekteskapsloven § 11).

Hvem som er vigsler, står i ekteskapsloven § 12. Det er prester i Den norske kirke og personer i andre trossamfunn som har fått vigselsrett, ordførere og varaordførere, kommunalt ansatte og folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet, utsendte utenrikstjenesteansatte, sysselmesteren på Svalbard og særskilte vigslere som departementet oppnevner når det er behov for det, for eksempel på grunn av lange avstander.

En venn som ikke står på den lista, har ikke vigselsmyndighet. Et ekteskap som ikke er inngått for en vigsler, er ikke gyldig inngått, og det samme gjelder om dere ikke hadde gyldig prøvingsattest.

Venner som likevel kan ha vigselsmyndighet

At vennen din er en venn, utelukker ikke at vennen er vigsler. Er vennen prest, ordfører eller en kommunal vigsler, kan vennen vie dere. Ekteskapsloven § 18 sier at slektskap eller andre forhold som ellers ville gjort noen ugild, ikke er til hinder for at vigsleren foretar vigsel. Den som vier, kan altså være en venn eller i familie med dere.

Mange kommuner har folkevalgte eller ansatte som er godkjent som vigslere. Ønsker dere en bestemt person, kan det være verdt å spørre kommunen om vedkommende har eller kan få slik myndighet. Det avgjør kommunestyret, ikke dere.

Slik får dere en vigsler

Dere kan velge en vigsler i kommunen eller en prest eller et trossamfunn dere tilhører. Vigslerne i kommunen er ansatte eller folkevalgte som kommunestyret har gitt myndighet. Bestill vigselen i god tid, og vær klar over at vigsleren i trossamfunn kan nekte hvis ingen av dere tilhører menigheten (ekteskapsloven § 13).

Husk at prøvingen kommer først. Før vigselen må dere ha fått prøvingsattest, og vigsleren kontrollerer at attesten er gyldig. Mangler den, kan ikke vigselen gjennomføres lovlig.

Hva en venn kan gjøre i stedet

Vennen din kan fylle flere roller uten vigselsmyndighet. Hver av brudefolkene skal stille en forlover, som erklærer at han eller hun kjenner parten. Forloverne må være myndige. Videre trengs minst to vitner under vigselen, og de kan også være venner.

Dessuten kan en venn lede selskapet, holde tale eller lage en seremoni som kommer i tillegg til den juridiske vigselen. En slik seremoni har ingen rettslig virkning, men det hindrer ikke at dere har den.

Hva dere går glipp av uten ekteskap

En seremoni uten vigsler gir verken felleseie eller de rettighetene som følger av ekteskapet. Samboere har ikke en egen delingsregel ved brudd, og de arver bare hverandre i bestemte tilfeller. Du kan lese om forskjellen i samboer eller gift: de økonomiske forskjellene. Å la en venn «vie» dere kan derfor kjennes riktig i øyeblikket, men gi uventede resultater når noe skjer senere.

Hva skjer hvis vigselen ikke var gyldig

Er bestemmelsene om vigsler ikke fulgt, regnes ekteskapet ikke som inngått. Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når det er særlige grunner. Dere vil da i mellomtiden være samboere, med de reglene som gjelder for samboere. Samboere har ikke de samme delingsreglene ved brudd, og arv etter hverandre er begrenset, så forskjellen fra gifte er stor.

Det er derfor viktig å sjekke på forhånd at den som skal vie dere, er vigsler, og at prøvingsattesten er gyldig. Attesten gjelder i fire måneder (ekteskapsloven § 10).

Kort oppsummert

• En venn kan ikke vie dere uten vigselsmyndighet.
• Vigslere er oppregnet i ekteskapsloven § 12: blant annet prester, ordførere og kommunale vigslere.
• Er vennen vigsler, kan vennen vie dere. Slektskap er ikke til hinder.
• En venn kan være forlover, vitne eller holde en seremoni i tillegg.
• Uten vigsler er ekteskapet ikke inngått, så sjekk det før bryllupet.