Kan jeg dumpe snø i grøfta til den private veien?
Om du kan dumpe snø i grøfta til den private veien, avhenger av hvem som eier grunnen og hvilke regler veglaget har. Brøyter du bare snøen til siden av vegen din, er det vanligvis det som må til for å få den ryddet. Legger du derimot snø slik at grøfta tettes, vann blir stående eller snøen havner på andres grunn, kan du få krav mot deg. Er vegen felles for flere eiendommer, avgjør veglaget etter veglova § 55 hvordan vegen drives.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem eier grøfta og vegen
Svaret begynner med eierskapet. En privat veg kan ligge på én persons grunn, på flere eiendommers grunn eller på en tomt som tilhører et veglag. Mange har bare en bruksrett over vegen, ofte en servitutt (en rett til å bruke andres grunn) eller en rett som følger av lang bruk. Å ha rett til å kjøre er noe annet enn å eie grunnen langs vegen.
Grøfta er normalt en del av vegen, fordi den leder bort vann og holder vegen farbar. Den som bare har rett til å kjøre, kan ikke uten videre bruke grøfta som lager eller til andre formål enn det vegen er ment for.
Sjekk skjøtet og eventuelle servitutter før du bestemmer deg. Finnes det et veglag eller vedtekter, er de neste du bør lese.
Veglovas regler for felles veg
Brukes en privat veg som felles adkomst for flere eiendommer, skal hver eier eller bruker etter veglova § 54 holde vegen i forsvarlig og brukbar stand, i forhold til den bruken han selv har. De som har denne plikten, utgjør et veglag etter veglova § 55. Veglaget treffer avgjørelser med flertall og står for den daglige driften.
Det betyr at hvor snøen skal ligge, kan være avgjort av veglaget. Veglaget kan fastsette hvem som brøyter, hvor snøen legges og hva som skal gjøres for å holde vegen i stand. Dersom noen ikke fyller sin del av pliktene, kan veglaget vedta at arbeidet gjøres på den ansvarliges regning.
Er det enighet om rutinene, trenger du ikke tenke mer på det. Er du i tvil, spør styret i veglaget før du legger snø et bestemt sted. Brøyting av privat vei forklarer hvem som skal brøyte.
Når dumping i grøfta blir et problem
Snøen kan skape flere problemer. Den kan stenge grøfta slik at smeltevannet ikke kommer bort og vegen blir ødelagt. Den kan ligge så høyt at den hindrer sikt eller avkjørsler. Og den kan havne på en annen persons grunn.
Er det snakk om det siste, gjelder det samme som ellers når noen legger snø på andres tomt. Naboloven § 2 forbyr å gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på nabotomt, og den som bruker andres eiendom i strid med eierens rettigheter, kan straffes med bot etter straffeloven § 346, med mindre det foreligger en avtale om bruken.
Skader snøen vegen eller naboens grunn, kan du få krav om erstatning etter naboloven § 9 og krav om at forholdet rettes etter naboloven § 10. Er ulempen liten og en vanlig følge av å brøyte, kan den ofte tåles.
Ingvild og veglaget
Veglaget til Skogveien har fem medlemmer. Vedtektene sier at brøytefirmaet skyver snøen ut i grøfta på nordsiden, bortsett fra ved avkjørslene. Ingvild bor i enden av vegen og måker sin egen oppkjørsel for hånd. Hun legger snøen i grøfta på sørsiden, rett ved kulverten, fordi det er kortest.
I mars begynner smeltevannet å renne over vegen i stedet for gjennom kulverten. Is bygger seg opp, og vegen får en dyp rille. Veglaget lar reparere den for 14 000 kroner. Styret krever at Ingvild dekker en andel fordi hun har blokkert kulverten.
Ingvild mener hun ikke har gjort noe galt, siden snø er snø. Veglaget har likevel et grunnlag. Det kan fastsette hvor snøen legges, og kan kreve at arbeid gjøres på den ansvarliges regning hvis noen ikke fyller sin del av pliktene. Hvor stor andel hun må betale, må vurderes ut fra hva som faktisk skyldtes henne. Var kulverten allerede dårlig vedlikeholdt, kan ansvaret bli delt.
Ingvild kan be om at beslutningen blir overprøvd. Er man uenig i hvordan plikter er fordelt, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet, jf. veglova § 54. Krav om ny avgjørelse etter veglagets vedtak må settes frem innen tre måneder etter at mottakeren fikk melding om avgjørelsen og om fristen.
Praktisk om snø på privat veg
Legg snøen så den ikke blokkerer grøfter, kulverter og avkjørsler. Hold av en åpning der vannet kan renne når det tøer.
Kan du ikke få plass til snøen på egen tomt, så spør veglaget eller grunneieren før du bruker andres grunn. Be om svaret skriftlig, så du har noe å vise til.
Vil du endre rutinene, ta det opp på veglagets årsmøte. Etter loven skal veglaget møtes en gang i året eller når det er nødvendig.
Ved uenighet mellom naboer om en felles veg kan mekling i nabosaker være en vei før saken går til retten.
Gjelder spørsmålet en servituttvei, kan det også være aktuelt å se på hvor vegen går. Flytting av servituttvei forklarer når det er mulig.
Er vegen offentlig, gjelder andre regler, og du bør ta kontakt med vegeieren, som kan være kommunen, fylkeskommunen eller staten.
Kort oppsummert
- Du kan ikke uten videre dumpe snø i grøfta til den private veien hvis det tetter drenering eller havner på andres grunn.
- Er vegen felles, avgjør veglaget etter veglova § 54 og § 55 hvordan den drives, også hvor snøen legges.
- Den som blokkerer grøfta, kan måtte betale for skadene.
- Legger du snø på en annens tomt, kan naboloven § 2, § 9 og § 10 komme inn, og straffeloven § 346 gjelder ved bruk i strid med eierens rettigheter.
- Spør veglaget eller eieren før du bruker andres grunn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.