Kan banken kreve egenandel når BankID misbrukes til et lån?

Er egenandelsreglene i § 4-32 laget for lån, eller for enkeltbetalinger?

Finansavtaleloven § 4-32 regulerer egenandelen din ved uautorisert bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument til å gjennomføre betalingstransaksjoner. Bestemmelsen er skrevet med tanke på situasjoner der noen bruker ditt kort eller din BankID til å godkjenne en eller flere konkrete betalinger fra en konto du allerede har. Å inngå en helt ny kredittavtale i ditt navn er en annen type handling - det etableres et nytt rettsforhold mellom deg og kredittyteren, ikke bare en overføring fra en eksisterende konto. Egenandelsbegrepet i § 4-32 er derfor ikke laget for, og passer dårlig på, spørsmålet om hvorvidt du skal være ansvarlig for tilbakebetaling av et helt lån du aldri har søkt om.

Hva blir det egentlige spørsmålet når misbruket gjelder en kredittavtale?

Når BankID misbrukes til å inngå en kredittavtale i ditt navn, er det primære spørsmålet om det i det hele tatt er etablert en gyldig avtale mellom deg og banken - siden du aldri selv har villet inngå den. Dette er et spørsmål om avtalens gyldighet, ikke om en egenandel for et tap som allerede er lidt. I forlengelsen av dette kommer spørsmålet om banken har overholdt sin plikt til å vurdere kredittevnen til søkeren etter § 5-3 og avslå kreditt ved manglende betalingsevne etter § 5-4 i finansavtaleloven kapittel 5. Er disse pliktene brutt, kan forpliktelsene som følger av avtalen lempes etter § 5-5 andre ledd. Det finnes altså ikke en «egenandel» i tradisjonell forstand for denne typen sak - enten er du bundet av lånet, eller så er du det ikke.

Hvorfor er «utlånt BankID til noen du kjenner» et annet spørsmål?

Har du derimot selv frivillig lånt bort BankID-en din til en nærstående, for eksempel en samboer, som deretter bruker den til å ta opp et lån, er dette en vesentlig annen situasjon enn tyveri eller identitetssvindel. Da har du selv gitt fra deg kontrollen over identifikasjonsmiddelet ditt, og spørsmålet blir i stedet om du dermed må bære ansvaret for det som er gjort med det, siden BankID juridisk regnes som strengt personlig. Denne typen sak vurderes annerledes enn ren svindel, fordi utgangspunktet - at du frivillig har delt tilgangen - i seg selv kan tale for at du sitter igjen med et ansvar, uavhengig av egenandelsreglene i § 4-32.

Kan senere overføringer av lånebeløpet likevel utløse egenandelsreglene?

Ja, dersom lånebeløpet først blir utbetalt til en konto - enten en konto som er opprettet i forbindelse med det falske lånet, eller en eksisterende konto - og deler av beløpet deretter overføres videre uten din godkjenning, kan disse etterfølgende overføringene vurderes som egne, uautoriserte betalingstransaksjoner etter § 4-30, med tilhørende egenandelsspørsmål etter § 4-32. Dette er imidlertid et eget spørsmål atskilt fra selve lånets gyldighet, og de to sporene bør holdes fra hverandre når du diskuterer saken med banken: ett spor gjelder om du er bundet av kredittavtalen i det hele tatt, det andre gjelder ansvaret for konkrete pengeoverføringer som har skjedd i etterkant.

Hva bør du sjekke hvis banken krever en egenandel av deg i en slik sak?

Be banken presisere nøyaktig hvilket rettslig grunnlag kravet bygger på - er det et krav om egenandel etter § 4-32 for en konkret betalingstransaksjon, eller mener banken at du faktisk er bundet av selve kredittavtalen? Dette er to helt forskjellige spørsmål som krever ulik dokumentasjon og argumentasjon. Er det kredittavtalens gyldighet som er tvisten, fokuser på at du aldri har inngått avtalen og be om innsyn i bankens kredittvurdering av søknaden. Er det en konkret betalingstransaksjon som diskuteres, er det egenandelsreglene i § 4-32 som gjelder, og da er det din opptreden rundt akkurat den transaksjonen som er relevant.

Hva skjer med selve lånesaken mens tvisten om gyldighet pågår?

Mens du og banken er uenige om hvorvidt lånet i det hele tatt er gyldig inngått, bør du be om at innkreving av terminbeløp settes på vent inntil saken er avklart, siden det ville være urimelig å måtte betale avdrag på et lån du bestrider at du har inngått. Be banken bekrefte skriftlig at lånet er merket som omtvistet i deres systemer, slik at det ikke sendes til inkasso eller registreres som mislighold mens saken pågår. Er du bekymret for at fristene for å bestride kravet skal løpe ut mens dere venter på en avklaring, bør du sende en skriftlig, tydelig bestridelse av kravet så tidlig som mulig, uavhengig av hvor lang tid selve utredningen av identitetstyveriet tar. Blir dere ikke enige med banken innen rimelig tid, er det en fordel å ha denne skriftlige bestridelsen liggende klar som dokumentasjon dersom saken må bringes videre til Finansklagenemnda eller domstolene.

Kort oppsummert

• Egenandelsreglene i finansavtaleloven § 4-32 er laget for misbruk av betalingsinstrument ved enkeltbetalinger, ikke for inngåelse av hele kredittavtaler.
• Er et lån tatt opp i ditt navn uten din medvirkning, er hovedspørsmålet om avtalen i det hele tatt er gyldig, vurdert etter kapittel 5 (§§ 5-3–5-5).
• Har du selv frivillig lånt bort BankID-en din, vurderes ansvaret annerledes enn ved tyveri eller svindel.
• Overføringer som skjer etter at lånebeløpet er utbetalt, kan likevel vurderes som egne uautoriserte transaksjoner etter §§ 4-30 og 4-32.
• Be banken presisere om kravet gjelder selve lånets gyldighet eller en konkret, etterfølgende betalingstransaksjon.