Noen tok opp lån i ditt navn med BankID — hva er bankens ansvar?

Er du bundet av et lån du aldri selv har søkt om?

Utgangspunktet i norsk avtalerett er at en avtale krever at begge parter faktisk har inngått den. Har en svindler brukt din identitet - enten ved å misbruke en eksisterende BankID eller ved å få utstedt en falsk BankID i ditt navn - til å søke om og signere en kredittavtale, har du aldri selv avgitt noe samtykke til avtalen. Du er derfor i utgangspunktet ikke bundet av lånet, siden det mangler den grunnleggende forutsetningen for en gyldig avtale: at den faktiske avtaleparten har villet inngå den. Dette er likevel ikke automatisk anerkjent av banken - i praksis må du aktivt bestride avtalen og dokumentere at det er identitetstyveri, ikke et vanlig mislighold, saken dreier seg om.

Hvorfor er dette et annet spørsmål enn misbruk av en betaling?

Misbruk av BankID til å godkjenne en enkeltstående betaling reguleres av reglene om uautoriserte transaksjoner i finansavtaleloven kapittel 4, underkapittel IV (§§ 4-30 og 4-32). Der handler det om en betalingstransaksjon som allerede er utført fra en konto, og hvor spørsmålet er hvem som skal bære tapet. Når BankID i stedet misbrukes til å inngå en hel kredittavtale i ditt navn, er ikke problemet primært en enkelttransaksjon, men at det er etablert en avtale mellom banken og en person som har utgitt seg for å være deg. Da er det reglene om kredittvurdering og forsvarlig långivning i kapittel 5 som er det naturlige rammeverket, ikke egenandelsreglene i § 4-32, som er laget for betalingsinstrument-misbruk.

Hvilken plikt har banken til å avdekke identitetssvindel før den gir kreditt?

Finansavtaleloven kapittel 5 pålegger kredittyter (banken eller finansieringsselskapet som gir lånet) en plikt til å foreta en forsvarlig kredittvurdering før en kredittavtale inngås, jf. § 5-3, og en plikt til å avslå kreditt dersom vurderingen ikke sannsynliggjør at søkeren har tilstrekkelig evne til å oppfylle sine forpliktelser, jf. § 5-4. Selv om disse bestemmelsene i utgangspunktet er skrevet for å beskytte forbrukere mot å ta opp lån de ikke kan betjene, forutsetter en forsvarlig kredittvurdering også at banken har rimelig sikkerhet for at det faktisk er den oppgitte personen som søker om lånet. En bank med gode rutiner for identitetskontroll og kredittvurdering vil derfor ha bedre forutsetninger for å fange opp forsøk på identitetssvindel enn en bank med svake rutiner.

Hva skjer hvis banken har brutt kredittvurderingsplikten?

Dersom banken har brutt avslagsplikten i § 5-4 - for eksempel ved å innvilge et lån basert på mangelfull eller åpenbart mistenkelig dokumentasjon - kan forbrukerens forpliktelser etter avtalen lempes så langt det er rimelig, jf. § 5-5 andre ledd. I en identitetstyveri-sak er dette et sekundært argument sammenlignet med hovedpoenget om at du aldri har inngått avtalen i utgangspunktet, men det kan være relevant dersom banken forsøker å gjøre gjeldende at avtalen likevel er bindende, eller dersom det er tvil om nøyaktig hva som har skjedd. Det konkrete paragrafgrunnlaget for identitetstyveri som eget fenomen er ikke uttømmende avklart i regelverket, og saker av denne typen vurderes derfor konkret, gjerne i dialog med både banken og politiet.

Hvordan går du frem for å få lånet fjernet fra navnet ditt?

Kontakt banken skriftlig umiddelbart og bestrid avtalens gyldighet med en tydelig forklaring på at du aldri har søkt om eller signert lånet. Be om å få tilsendt all dokumentasjon banken har for avtaleinngåelsen, inkludert hvilken BankID som ble brukt og når. Anmeld forholdet til politiet som identitetstyveri, og be om innsyn i gjeldsregisteret for å avdekke om det finnes flere lån i ditt navn du ikke kjenner til. Sjekk kredittopplysningene dine hos kredittopplysningsforetakene, og vurder å registrere en sperre mot nye kredittsøk. Blir dere ikke enige med banken om at lånet skal annulleres, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda.

Hva skjer med kredittopplysningene dine mens saken avklares?

Et lån som er registrert i ditt navn, vil normalt dukke opp i kredittopplysningene dine hos kredittopplysningsforetakene selv om du bestrider at avtalen er gyldig, i alle fall inntil saken er avklart med banken. Dette kan i verste fall påvirke din egen mulighet til å få innvilget kreditt eller inngå andre avtaler i mellomtiden, fordi andre aktører som sjekker kredittverdigheten din vil se det bestridte lånet som en del av din samlede gjeld. Be derfor banken om å registrere en anmerkning i sine egne systemer om at lånet er bestridt som følge av mistenkt identitetstyveri, og undersøk om banken kan melde fra til kredittopplysningsforetakene om at saken er under behandling. Følg også med på egne kredittopplysninger i perioden saken pågår, slik at du raskt oppdager om det dukker opp flere uventede oppføringer. Blir saken løst til din fordel, bør banken sørge for at lånet fjernes fullstendig fra registrene, ikke bare avsluttes som om det var et ordinært, korrekt nedbetalt lån.

Kort oppsummert

• Et lån tatt opp av en svindler i ditt navn binder deg som hovedregel ikke, fordi du aldri selv har inngått avtalen.
• Spørsmålet vurderes primært etter kredittvurderings- og avslagsplikten i finansavtaleloven kapittel 5 (§§ 5-3–5-5), ikke egenandelsreglene i kapittel 4.
• En bank som ikke har fulgt kredittvurderingsplikten, kan risikere at forpliktelsene lempes etter § 5-5 andre ledd.
• Bestrid avtalen skriftlig, anmeld forholdet, og be om full innsikt i gjeldsregisteret.
• Det konkrete paragrafgrunnlaget for selve identitetstyveriet er ikke uttømmende avklart, så saken bør følges opp konkret.