Egenandelen ved BankID-svindel er den samme som ved korttyveri

Hvorfor gjelder samme egenandelsregler for BankID og betalingskort?

Finansavtaleloven § 4-32 regulerer egenandelen din ved uautorisert bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument, uten å skille mellom ulike typer instrumenter. Et fysisk betalingskort og BankID brukt til å godkjenne betalinger fyller den samme funksjonen i lovens forstand - begge er personlige innretninger som brukes til å sette i gang eller godkjenne en betalingstransaksjon. Loven er derfor teknologinøytral: den stiller samme krav til deg som bruker og samme beløpsgrenser, uavhengig av om svindleren har brukt et fysisk kort som er stjålet fra lommeboken din, eller BankID-en din som er misbrukt digitalt. Dette gjør regelverket forutsigbart, samtidig som det kan virke overraskende for mange at en digital identifikasjonsløsning behandles likt med et fysisk kort.

Hvilke beløp gjelder ved de ulike gradene av uaktsomhet?

Ved vanlig uaktsomhet - for eksempel at du har vært noe skjødesløs uten at det utgjør en markert avvikelse fra normal forsiktighet - er egenandelen din begrenset til 450 kroner, uavhengig av hvor stort det totale tapet er. Ved grov uaktsomhet, altså en klart mer alvorlig og markert dårligere opptreden enn det som forventes av en vanlig forbruker, kan egenandelen øke til inntil 12 000 kroner. Har du opptrådt med forsett - det vil si at du forsto eller måtte forstå hva du gjorde - er det ingen øvre beløpsgrense, og du kan i prinsippet bli ansvarlig for hele tapet. Denne tredelte skalaen gjelder likt for BankID-svindel som for tradisjonell kortsvindel.

Er det noen praktiske forskjeller i hvordan misbruket typisk skjer?

Selv om egenandelsreglene er identiske, er den praktiske gjennomføringen av svindelen ofte forskjellig. Korttyveri innebærer typisk at noen fysisk stjeler kortet ditt og eventuelt tvinger deg til å oppgi PIN-koden, eller misbruker kortet ved netthandel uten fysisk kort til stede. BankID-svindel skjer i all hovedsak digitalt, gjennom phishing-meldinger, falske telefonsamtaler eller falske nettsider som lurer deg til å dele en engangskode eller godkjenne en handling i appen. Vurderingen av om du har opptrådt uaktsomt eller grovt uaktsomt tar hensyn til disse ulike måtene misbruket skjer på, men selve regelverket og beløpsgrensene som til slutt anvendes, er de samme.

Kan flere BankID-transaksjoner på kort tid gi flere egenandeler?

Nei, egenandelsreglene i § 4-32 knytter seg til selve hendelsen - tapet eller tyveriet av kontrollen over betalingsinstrumentet - ikke til hver enkelt transaksjon som gjennomføres etterpå. Klarer en svindler å gjennomføre flere transaksjoner med samme misbrukte BankID før du får sperret den, dekkes disse normalt av samme egenandel, ikke en egenandel per transaksjon. Dette er en fordel sammenlignet med om du feilaktig skulle blitt belastet på nytt for hver enkelt uautoriserte betaling innenfor samme svindelforløp.

Hvordan bør du forholde deg til egenandelskravet fra banken?

Sjekk hvilken skyldgrad banken legger til grunn i sin begrunnelse - vanlig eller grov uaktsomhet - og be om en konkret redegjørelse for hvorfor banken mener nettopp den graden er riktig i din sak. Sammenlign gjerne bankens vurdering med hvordan tilsvarende korttyveri-saker normalt behandles, siden regelverket er felles. Er du uenig i skyldvurderingen, har du samme klagerett som ved korttyveri: saken kan bringes inn for Finansklagenemnda, som vurderer BankID-saker etter nøyaktig samme regelverk som saker om misbrukte betalingskort.

Gjelder de samme reglene for bedriftskunder som for privatpersoner?

Reglene om egenandel i finansavtaleloven § 4-32 er utformet med forbrukervern som formål, og gjelder dermed i utgangspunktet for privatpersoner i deres egenskap av forbrukere, ikke for næringsdrivende som opptrer i næringsvirksomhet. Driver du enkeltpersonforetak eller har en bedriftskonto, kan derfor ansvarsfordelingen ved misbruk av bedriftens BankID være regulert av andre avtalevilkår enn de lovbestemte egenandelsreglene som gjelder forbrukere - typisk gjennom bankens egne forretningsvilkår for bedriftskunder, som ofte legger et mer omfattende ansvar på virksomheten selv. Er du derimot en vanlig lønnsmottaker som har BankID knyttet til din private bankkonto, og misbruket gjelder denne private kontoen, er det forbrukerreglene i § 4-32 som gjelder fullt ut, uavhengig av om du til daglig også bruker BankID i jobbsammenheng. Er du usikker på om en konkret konto regnes som en forbrukerkonto eller en næringskonto i denne sammenhengen, bør du be banken avklare dette direkte, siden det kan ha stor betydning for hvilket regelverk som styrer egenandelsvurderingen.

Denne likebehandlingen gjelder også dersom du rammes av begge deler samtidig, for eksempel at både et fysisk kort og BankID misbrukes i samme svindelforløp etter at en og samme lommebok eller telefon har kommet på avveie. I et slikt tilfelle vurderes ofte hele hendelsen samlet, ikke som to atskilte saker med hver sin egenandel, forutsatt at misbruket skjedde i sammenheng med samme underliggende tap av kontroll.

Kort oppsummert

• Egenandelen etter finansavtaleloven § 4-32 gjelder likt for BankID og fysiske betalingskort, fordi begge regnes som betalingsinstrument.
• Vanlig uaktsomhet gir en egenandel på 450 kroner, grov uaktsomhet inntil 12 000 kroner, og forsett gir ubegrenset ansvar.
• Måten misbruket skjer på er ofte forskjellig, men selve regelverket og beløpsgrensene er identiske.
• Flere transaksjoner innenfor samme svindelforløp gir normalt bare én egenandel, ikke en egenandel per transaksjon.
• Er du uenig i bankens skyldvurdering, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda på samme måte som ved korttyveri.