Kan en journalist bli tvunget til å avsløre hvem som tipset?
Normalt nei. Redaktører og journalister kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er kilden til en opplysning, og det gjelder både i straffesaker og sivile saker. Retten kan bare pålegge dem å oppgi navnet når vektige samfunnsinteresser tilsier det, opplysningen har vesentlig betydning for sakens oppklaring, og en samlet vurdering peker i den retningen. Har kilden avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få kjent, kreves det at det er særlig påkrevd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor kildevernet står i loven
Kildevernet er regulert to steder. Straffeprosessloven § 125 gjelder i straffesaker. Tvisteloven § 22-11 gjelder i sivile saker, altså tvister mellom private parter eller mellom en privatperson og det offentlige. Reglene er skrevet nesten likt.
Begge sier at redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på hvem som er forfatter av en artikkel eller melding, og hvem som er kilde for opplysningene i skriftet. Det gjelder også kilder som har betrodd redaktøren opplysninger til bruk i virksomheten hans.
Journalisten er vanligvis vitne i saken. Da har hun i utgangspunktet plikt til å forklare seg for retten. Kildevernet er et unntak fra den plikten.
Hvem kan påberope seg kildevernet
Retten er ikke begrenset til redaktøren. Den gjelder også andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom arbeid for forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. Det omfatter journalister og andre medarbeidere i redaksjonen.
Kringkastingssjefen og medarbeidere i kringkasting og annen medievirksomhet har samme rett, så lenge virksomheten i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting. Lovtekstene bruker uttrykkene «trykt skrift», «kringkasting» og «annen medievirksomhet». En frilanser, en blogger eller en som driver en nettside på siden av annet arbeid, faller ikke automatisk inn. Det avhenger av om virksomheten ligner vanlig journalistikk.
Retten tilhører pressen. Selve kilden, den som tipset, kan ikke nekte å forklare seg på det grunnlaget. Hvis du selv er kilden og blir innkalt som vitne, gjelder de vanlige reglene om vitneplikt og vitneføring.
Tuva og saken om kommunale innkjøp
Tuva er journalist i en regionavis. Hun har skrevet om at en kommune kjøpte IT-utstyr for 3,1 millioner kroner uten anbud. Kilden er en ansatt i kommunen som ga henne dokumentene mot løfte om anonymitet. En leverandør saksøker kommunen, og leverandøren krever at Tuva forklarer seg i retten om hvor hun fikk dokumentene fra.
Tuva kan nekte å svare etter tvisteloven § 22-11 første ledd. For å tvinge henne må motparten overbevise retten om at vektige samfunnsinteresser tilsier at navnet kommer ut, at det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, og siden kilden har avdekket et forhold av samfunnsmessig betydning, at det er særlig påkrevd. Det er en høy terskel. Retten må blant annet vurdere hvor mye opplysningen betyr for å avgjøre saken.
Hvordan retten tenker
Lovene gir ikke en liste over hvilke saker som oppfyller kravene. Retten gjør en konkret vurdering i den enkelte saken. Det er ikke nok at det er praktisk for en part å få vite hvem kilden er. Spørsmålet må ha stor betydning for å avgjøre saken, og samfunnet må ha en tungtveiende interesse i å få svar.
I tillegg til loven har pressen egne etiske regler om at redaksjonene skal beskytte sine kilder. Det er ikke lov, men en forpliktelse redaksjonene setter på seg selv. Selve lovteksten står på straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11.
Tipsere bør vite at kildevernet verner mot å bli utlevert gjennom redaksjonens vitnemål. Det kan ikke hindre at andre spor, for eksempel meldinger du har sendt eller dokumenter som kan spores til deg, avslører hvem du er.
Kort oppsummert
- Journalister og redaktører kan nekte å svare på hvem som er kilden, både i straffesaker (straffeprosessloven § 125) og sivile saker (tvisteloven § 22-11).
- Retten kan pålegge dem å oppgi kilden når vektige samfunnsinteresser tilsier det, opplysningen er av vesentlig betydning for sakens oppklaring og en samlet vurdering taler for det.
- Har kilden avdekket forhold av samfunnsmessig betydning, kan pålegg bare gis når det er særlig påkrevd.
- Retten tilhører medarbeidere i redaksjoner og lignende medievirksomhet, ikke kilden selv.
- Kildevern betyr at journalisten kan nekte å oppgi kilden i retten. Spor du selv har lagt igjen, er ikke dekket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.