Jordskifteretten eller tingretten – hvor bør grensesaken gå?
Er det en ren tvist om hvor grensen går, er jordskifteretten som regel den mest praktiske veien, fordi den kan fastsette grensen, måle den opp og sette grensemerker i én og samme sak. Tingretten er domstolen for krav som jordskifteretten ikke kan ta som eget krav, for eksempel erstatning eller krav om at noe skal fjernes. Er det tvist om både grensen og hvem som eier eller har bruksrett, kan jordskifteretten avgjøre det også når det trengs for å løse saken. Valget påvirker dessuten hvem som må betale hva.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva jordskifteretten kan ta saker om
Jordskifteretten er en egen domstol med egen lov, jordskiftelova. Hvilke krav den kan behandle, står i § 1-4: endring av eiendomsforhold og rettigheter for å få mer hensiktsmessige forhold, fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter, fastsetting av grenser, og skjønn og andre avgjørelser etter andre lover. For en grensetvist er det punktet om grenser som gjelder, og det utdypes i § 4-2: retten kan fastsette grenser for grunneiendom som egen sak.
Den som eier fast eiendom, har en rett knyttet til eiendom eller er fester, kan kreve saken (§ 1-5). Retten til å kreve sak kan ikke fraskrives på forhånd. En avtale mellom naboer om at tvister aldri skal til jordskifteretten, stenger altså ikke døren.
Retten avgjør grensesaken ved dom (§ 6-23). Dommen kan gjelde grenser, eiendomsrett og andre rettigheter. Etter § 6-29 skal retten så langt det er mulig merke og koordinatfeste grensen som er fastsatt. Det betyr at du ikke sitter igjen med en dom på papir alene. Grensen settes ut i terrenget og registreres.
Når tingretten er riktig sted
Tingretten er den alminnelige domstolen for sivile tvister. Krav som ikke står på listen i § 1-4, må i hovedsak dit. Et typisk eksempel er et erstatningskrav fordi naboen har hogd trær eller revet en hekk. Et annet er et krav om at en garasje, et gjerde eller en bod skal flyttes eller fjernes. Slike krav bygger ofte på hvor grensen går, men selve kravet er noe annet enn å fastsette grensen.
Er det ikke tvist om selve grensen, men om for eksempel en avtale mellom naboene eller om en avtalt bruksrett er gyldig, passer det som regel best i tingretten. Jordskifteretten er bygget for eiendomsforhold i terrenget, ikke for alle slags avtaletvister.
Når grensen og eiendomsretten henger sammen
Mange grensetvister handler egentlig om mer enn en strek på kartet. Den ene mener at han har eid stripen i tjue år, den andre viser til en gammel delingsforretning. Da er det tvist om eiendomsrett og kanskje om hevd, ikke bare om målinger.
Jordskiftelova har en regel som løser dette. Er det i en sak om grensefastsetting eller rettsutgreiing tvist om grenser, eiendomsrett, bruksrett eller annet, skal jordskifteretten etter krav fra en part avgjøre tvisten når det trengs for å avgjøre saken (§ 4-4). Du må altså ikke først til tingretten for å få avklart eiendomsretten for deretter å komme tilbake. Hevd er forklart i hevdslova og i spørsmålet om hva hevd er.
Jordskifterett eller tingrett: slik velger du ved grensetvist
Tre spørsmål gir som regel svaret.
Er hovedspørsmålet hvor grensen går, eller hvem som eier en stripe, kan du kreve grensefastsetting i jordskifteretten. Du får da en domstol med jordskiftefaglig kompetanse. Jordskiftedommeren må ha jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå (§ 2-4), og retten har eget teknisk personale (§ 2-3). Retten skal settes med to jordskiftemeddommere hvis en part krever det eller dommeren mener det trengs (§ 2-6).
Er hovedspørsmålet penger eller en plikt som naboen skal oppfylle, er tingretten stedet. Grensen kan være en del av begrunnelsen, men retten som skal pålegge flytting eller utbetale erstatning, er tingretten.
Er det begge deler, er det ofte naturlig å få grensen avklart først. De andre kravene hviler på hvor grensen går, og et rettskraftig svar på det spørsmålet gjør resten enklere å forhandle om.
Hva det koster i hver av dem
Kostnadsreglene er ulike. I jordskifteretten betaler partene gebyrer som beregnes som multipler av rettsgebyret, og sakskostnadene deles som hovedregel etter hvor stor nytte hver part har av saken (§ 7-6). Hver part dekker som utgangspunkt sin egen rettshjelp (§ 7-8). Faller det dom i en tvist, gjelder reglene om erstatning for sakskostnader i tvisteloven kapittel 20 (§ 7-9).
I tingretten gjelder tvisteloven direkte. Den som vinner saken, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten, men retten kan frita motparten helt eller delvis når tungtveiende grunner gjør det rimelig (tvisteloven § 20-2). Detaljene i jordskifteretten er gjennomgått i spørsmålet om kostnader i jordskifteretten.
Marit og Bjørnar
Marit mener grensen mot Bjørnar går langs en gammel steinrekke i hagen. Bjørnar har målt seg frem til en linje to meter lenger inn på hennes side og har satt opp et bodbygg der. Marit vil ha slutt på uenigheten, og hun vil dessuten ha erstattet en hekk som Bjørnar fjernet.
Hun krever grensefastsetting i jordskifteretten. Retten kan avgjøre om steinrekken eller Bjørnars linje er grensen, og den kan merke den. Erstatningen for hekken og kravet om at boden skal flyttes, hører ikke til listen i § 1-4. De tar hun som vanlig sivil sak, og da er det praktisk å vente på at grensen er avklart.
Anke
Jordskifterettens dom ankes til lagmannsretten. Fristen er til vanlig én måned (§ 8-3). Ankebehandlingen i lagmannsretten har egen sammensetning med jordskiftefaglige dommere og meddommere (§ 8-7). Tingrettens dommer ankes også til lagmannsretten, etter tvistelovens regler.
Kort oppsummert
- Er tvisten hvor grensen går, kan du velge jordskifterett eller tingrett for grensen, og jordskifteretten kan både fastsette og merke grensen.
- Erstatning, flytting av bygg og andre krav som ikke står i § 1-4, må som hovedregel til tingretten.
- Dukker tvist om eiendomsrett eller bruksrett opp midt i en grensesak, kan jordskifteretten avgjøre den etter § 4-4 når det trengs.
- Kostnadene fordeles ulikt: etter nytte og gebyrer i jordskifteretten, etter tvisteloven i tingretten.
- Begge rettene kan ankes til lagmannsretten, vanligvis innen en måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.