Jobbe i Norge en periode: skattekort, skatteplikt og skatteoppgjør

Skatteplikt når du skal jobbe i Norge en periode

Det er stedet du jobber som avgjør, ikke hvor du bor. Etter skatteloven § 2-3 skal personer som ikke er bosatt i Norge likevel svare skatt av vederlag for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her. Det samme gjelder arbeidstakere bosatt i utlandet som blir stilt til rådighet for andre for å utføre arbeid i Norge. Lønnen fra jobben i Norge er altså skattepliktig hit fra første krone.

Bor du ellers i et annet land, skattlegges bare det du tjener i Norge her. Det kalles begrenset skatteplikt. Inntekten i hjemlandet er hjemlandets sak. Skatteavtaler mellom Norge og andre land kan fordele beskatningsretten og i enkelte tilfeller gi fritak i Norge. Det gjelder typisk bare hvis arbeidsgiveren er utenlandsk og oppholdet er kort, men avtalene er ulike, så du må sjekke avtalen mellom Norge og landet du bor i.

Blir du lenge nok, endrer bildet seg. Etter skatteloven § 2-1 anses du som bosatt i Norge hvis du i en eller flere perioder oppholder deg mer enn 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode. Da skattlegges du for all formue og inntekt, også i utlandet. Du blir likevel bosatt først i det inntektsåret oppholdet overstiger dagene. Se også 183-dagersregelen.

Skattekort og skattetrekk: slik trekkes skatten

Arbeidsgiveren din har plikt til å trekke skatt av lønnen og betale den inn til staten. Etter skattebetalingsloven § 5-4 skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter det til enhver tid gjeldende skattekortet. Skattekortet viser hvor stort trekket skal være. Det utstedes av skattekontoret, og arbeidsgiver henter det elektronisk (§ 5-1). Loven sier at skattekontoret kan utstede nytt skattekort i løpet av året når det er gjort feil eller andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke gjøre det. Les mer om kortet i hva er et skattekort.

For å få skattekort trenger du et norsk identitetsnummer. For utenlandske arbeidstakere er det ofte et D-nummer, som ikke er det samme som et fødselsnummer. Du må altså ordne dette før eller tidlig i arbeidsforholdet.

Har ikke arbeidsgiver fått skattekortopplysningene og det ikke skyldes arbeidsgivers egen forsømmelse, skal trekket etter skattebetalingsloven § 5-5 gjennomføres etter det siste beregnede skattekortet. Finnes det ikke noe slikt kort, er trekket 50 prosent av lønnen. Det er mye, og det er en vanlig grunn til at utenlandske arbeidstakere får for mye trukket. Trekket er et forskudd på skatten, og feilen rettes opp i skatteoppgjøret.

Trekket skal etter skattebetalingsloven § 10-10 betales inn av arbeidsgiver senest første virkedag etter utbetalingen. Du trenger ikke gjøre noe selv for at skatten kommer fram til staten.

Kildeskatteordningen eller vanlige regler

For mange som er i Norge en periode, gjelder ikke de vanlige skattereglene, men kildeskatteordningen. Den står i skatteloven kapittel 20. Etter § 20-1 omfatter den inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav d til f eller annet ledd, altså blant annet lønn for midlertidig arbeid i Norge.

Ordningen er enkel. Arbeidsgiveren trekker skatt, og det er sluttskatten din. Det gis ingen fradrag i inntekten og ingen fradrag i skatten (§ 20-2). Satsen fastsettes i Stortingets skattevedtak. Du slipper å levere skattemelding hvis lønnen er den eneste inntekten som skattlegges etter kapitlet (skatteforvaltningsloven § 8-2 femte ledd).

Det er også noen begrensninger.

• Har du årlig brutto arbeidsinntekt over et fastsatt tak, skattlegges hele inntekten etter vanlige regler (§ 20-3). Forskriften setter taket til trinn 3 i trinnskatten.
• Har du andre skattepliktige inntekter enn lønnen, skattlegges du etter vanlige regler for alle inntekter (§ 20-4). Kildeskatt på pensjon, på utbytte og artistinntekt kan kombineres med ordningen.
• Du kan velge å bli skattlagt etter vanlige regler i stedet (§ 20-6). Du kan velge det innenfor inntektsåret ved å søke om skattekort etter vanlige regler, eller innen tre år etter utløpet av året kildeskatten gjelder for.

Hvorfor velge vanlige regler? Fordi de gir fradrag. Er lønnen lav og du har kostnader som kan trekkes fra, kan det bli mindre skatt. Under vanlige regler får du blant annet minstefradrag, men den øvre grensen for minstefradraget avkortes etter hvor mange hele eller påbegynte måneder du var i Norge (skatteloven § 6-32 fjerde ledd).

Skattemelding og skatteoppgjør

Hovedregelen er at den som har hatt inntekt som er skattepliktig til Norge, skal levere skattemelding (skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd). Det er to viktige unntak. Er du i kildeskatteordningen og bare har den inntekten, er du fritatt for å levere. Og lønnstakere som mottar forhåndsutfylt skattemelding, kan unnlate å levere den når den er riktig og fullstendig utfylt; leverer du ikke, anses du for å ha gitt opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte meldingen.

Har du valgt vanlige regler, eller faller utenfor kildeskatteordningen, må du altså sjekke skattemeldingen og levere den hvis den ikke stemmer. Fristen står i skattemeldingen for det aktuelle året.

Skatteoppgjøret viser om du skal ha penger tilbake eller betale mer. Er det betalt for mye, skal tilgodebeløpet utbetales så snart som mulig, og senest tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt (skattebetalingsloven § 10-60). Hva skatteoppgjøret er, står i hva er et skatteoppgjør.

Er skatten fastsatt ved trekk i kildeskatteordningen og du mener du har betalt for mye, kan du søke om refusjon. Fristen er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for (skatteforvaltningsloven § 9-6). Har du levert skattemelding, kan du endre den med endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen (§ 9-4).

Når du blir værende lenger enn en periode

Blir oppholdet langt, endres reglene. Marek begynner å jobbe i Norge 1. oktober 2026 og blir værende. Han passerer 183 dager i begynnelsen av april 2027. Da blir han bosatt i Norge i skattemessig forstand fra inntektsåret 2027. Er han i kildeskatteordningen, sier § 20-5 at han først skattlegges etter de alminnelige reglene for året etter at vilkårene er oppfylt, altså fra 2028. Unntaket er om kapitalinntektene hans overstiger 10 000 kroner. Han kan også velge vanlige regler tidligere.

Kort oppsummert

• Lønn for arbeid i Norge er skattepliktig hit, også om du bare jobber her en periode og bor i et annet land. Skatteavtaler kan gi unntak.
• Arbeidsgiver trekker skatt etter skattekortet. Uten kort trekkes det 50 prosent, som kan gi stor tilbakebetaling senere.
• Kildeskatteordningen gir fast skatt uten fradrag og fritar for skattemelding, med tak for inntekt og mulighet til å velge vanlige regler.
• Etter vanlige regler leverer du skattemelding, og får fradrag. Tilgodebeløp utbetales senest tre uker etter skatteoppgjøret.
• Skal du jobbe i Norge en periode, kan du bli regnet som bosatt hvis du er her mer enn 183 dager i løpet av tolv måneder. Da skattlegges du etter vanlige regler for alt, men for kildeskattytere først fra året etter.