Jobb over landegrensene: arbeidsrettigheter for utsendte

Hvem som regnes som utsendt arbeidstaker

Etter arbeidsmiljøloven § 1-7 er en utsendt arbeidstaker en som i et begrenset tidsrom jobber i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. Du er fortsatt ansatt hos arbeidsgiveren i hjemlandet, og det er den som betaler lønnen.

Utsending skjer typisk på tre måter:

• en utenlandsk bedrift har et oppdrag for en kunde i Norge og sender egne ansatte for å gjøre jobben
• en utenlandsk bedrift sender ansatte til et selskap i samme konsern i Norge
• et utenlandsk bemanningsbyrå leier deg ut til en virksomhet i Norge

Om du virkelig er utsendt, avgjøres av en samlet vurdering. Det ses blant annet på om oppholdet er begrenset i tid, om du skal tilbake til jobb i hjemlandet, og om arbeidsgiver dekker reise, kost og losji. Flytter du hit og blir ansatt i et norsk selskap, er du ikke utsendt. Da gjelder norsk arbeidsrett fullt ut. Det samme kan gjelde hvis «utsendingen» i realiteten er fast arbeid i Norge år etter år, uten noen reell tilknytning til jobb i hjemlandet. Arbeidsgiver må også drive reell virksomhet i landet du er sendt fra, og ikke bare ha en postadresse der.

Er du borger av et land utenfor EØS, trenger du i tillegg oppholdstillatelse for å jobbe i Norge. Det er et eget regelverk, og kunden i Norge har plikt til å kontrollere det, se kontrollplikten ved utenlandske arbeidstakere.

Arbeidsrettighetene du har som utsendt fra første dag

Forskrift om utsendte arbeidstakere § 3 lister opp de norske reglene som gjelder for deg, uansett hva kontrakten sier om lovvalg og uansett hvor kort utsendingen er. De viktigste er:

• arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, med grenser for daglig og ukentlig arbeidstid, se § 10-4, og regler om overtid, hvile og pauser
• deler av reglene om arbeidsmiljø, blant annet krav til et fullt forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø
• ferieloven, med rett til ferie og feriepenger
• krav om skriftlig arbeidsavtale med minimumsinnhold etter § 14-6
• rett til lønnsslipp som viser beregning og trekk
• likebehandling med fast ansatte hos kunden når du er leid ut fra bemanningsbyrå, se § 14-12 a
• vern mot diskriminering etter arbeidsmiljøloven kapittel 13 og deler av likestillings- og diskrimineringsloven
• vern mot oppsigelse under svangerskap og etter fødsel
• lønn og vilkår i allmenngjøringsforskrifter, når arbeidet ditt hører under en slik forskrift

Reglene er minimumsregler. Har du bedre vilkår etter kontrakten eller etter loven i hjemlandet, beholder du dem. Det som ikke står på listen, for eksempel reglene om pensjon og de fleste reglene om oppsigelse, avgjøres av kontrakten og loven i hjemlandet så lenge utsendingen er kortere enn 12 måneder.

Når utsendingen varer mer enn 12 måneder

Etter forskriften § 3b gjelder nesten alle norske arbeidsvilkår når utsendingen faktisk har vart over 12 måneder. Arbeidsgiver kan forlenge perioden med inntil seks måneder ved å sende en begrunnet melding til Arbeidstilsynet før 12 måneder er gått.

Noen regler gjelder likevel ikke, selv etter lang tid. Det er blant annet reglene om ansettelse, fortrinnsrett, midlertidig ansettelse og det meste av oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven kapittel 15. Oppsigelse reguleres da fortsatt av loven i hjemlandet.

Bytter arbeidsgiver ut én utsendt med en annen som gjør samme jobb på samme sted, legges periodene sammen. Det hindrer at 12-månedersgrensen omgås ved rotasjon.

Hvor du får hjelp, og vernet når du sier fra

Arbeidstilsynet gir informasjon om hvilke vilkår som gjelder for utsendte, og fører tilsyn med arbeidstid, arbeidsmiljø og allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet kan gi pålegg til arbeidsgiver, også om å betale allmenngjort lønn, men fører ikke saken for deg i retten.

Vil du kreve lønn eller andre rettigheter som forskriften gir deg, kan du gå til sak ved en norsk domstol der du har vært utsendt. Det følger av forskriften § 9. Arbeidsgiver kan ikke straffe deg for at du klager eller går til sak. Etter § 10 er gjengjeldelse forbudt, og du kan kreve oppreisning uten at arbeidsgiver har skyld.

Arbeider du i en bransje med allmenngjort lønn, kan du også ha krav mot oppdragsgiveren til arbeidsgiveren din. Leverandører som setter ut arbeid, hefter for allmenngjort lønn til ansatte hos underleverandørene. Du må fremme skriftlig krav senest tre måneder etter at lønnen forfalt.

Kort oppsummert

• Som utsendt arbeidstaker har du norske arbeidsrettigheter til arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø og skriftlig arbeidsavtale fra første dag.
• Jobber du i en bransje med allmenngjøringsforskrift, har du krav på minst den allmenngjorte lønnen.
• Etter 12 måneder, eller 18 ved melding til Arbeidstilsynet, gjelder nesten alle norske vilkår, men ikke oppsigelsesvernet.
• Du kan gå til sak i Norge, og arbeidsgiver kan ikke straffe deg for at du krever rettighetene dine.