Invitasjon til visumsøker: hva du som vert skal skrive og legge ved
Som vert skriver du et brev til den du inviterer, og gjesten leverer det sammen med resten av visumsøknaden. Brevet skal si hvorfor gjesten er invitert, forslag til datoer, hvem du er og hvordan du bor og jobber, hvilket forhold dere har, og om du også betaler og garanterer for oppholdet. Noen ambassader har eget skjema du kan bruke i stedet. Hvilke vedlegg som kreves, står i ambassadens sjekkliste for landet gjesten bor i.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik fungerer en invitasjon til visumsøker
Visumplikten følger av utlendingsloven § 9, og det er gjesten som søker om visum, i sitt eget land. Du kan ikke søke for gjesten. Din rolle er å skrive en invitasjon, som gjesten legger ved søknaden. UDI skriver at invitasjonen er et brev fra den personen gjesten skal besøke. Opplysningene om deg lagres i det europeiske visumregisteret (VIS), på lik linje med opplysningene om gjesten. Det er derfor viktig at alt du skriver er riktig.
Visum etter utlendingsloven § 10 krever at søkeren kan sannsynliggjøre formålet med oppholdet og ha nok midler, og at innvandringsregulerende hensyn ikke taler mot. Invitasjonen er din måte å styrke det første på.
Hva invitasjonen skal inneholde
UDI nevner disse punktene for invitasjon fra familie eller venner:
- hvorfor gjesten er invitert, for eksempel til et bryllup eller en annen familiebegivenhet
- forslag til datoer for besøket, og eventuelt dato for familiesamlingen
- opplysninger om deg som inviterer, for eksempel om arbeid og bolig
- hvilket forhold dere har til hverandre, for eksempel at dere er søsken
- om du også stiller økonomisk garanti, altså er sponsor
Skriv det på norsk eller engelsk, kort og konkret. Det passer best med én side. Brevet skal ikke argumentere, men opplyse. Gjentar du bare at du ønsker gjesten velkommen, tilfører det lite.
Et eksempel på oppsett
Du kan bruke denne oppbyggingen:
Dato og sted. Til norsk ambassade/visumsenter i [land].
Jeg, [navn, fødselsdato, adresse i Norge, telefon], inviterer [gjestens navn, fødselsdato, passnummer] til å besøke meg i Norge fra [dato] til [dato].
Vi er [forhold]. Formålet med besøket er [for eksempel konfirmasjonen til datteren min 17. mai og ferie med familien]. Jeg bor i [leilighet/enebolig] på [antall] kvadratmeter og jobber som [stilling] hos [arbeidsgiver]. Gjesten får bo hos meg hele oppholdet.
Jeg dekker [alle utgiftene/reisen/oppholdet], og jeg har fylt ut sponsorskjema. Gjesten skal reise tilbake til [land] etter besøket, og har jobb/familie der.
Underskrift
Fyll inn det som gjelder deg. Ikke skriv at du dekker alt hvis du ikke gjør det. Hvis gjesten betaler selv, si det.
Sponsorskjema og ambassadens skjema
Noen ambassader har eget invitasjonsskjema som du kan fylle ut i stedet for brev. Du finner det i ambassadens sjekkliste. UDI har også et sponsorskjema der du forplikter deg til å dekke utgifter, og det kan fylles ut digitalt med BankID. Du binder deg økonomisk, så les nøye hva skjemaet forplikter deg til før du skriver under.
Er det en arbeidsgiver eller organisasjon som inviterer, skal brevet være på firmaets brevpapir, og det bør si hvilken rolle gjesten har og hva besøket gjelder, for eksempel et møte eller et kurs. Privatpersoner skriver i eget navn. Bland ikke de to: skal du som privatperson invitere en kollega fra utlandet til en middag, men besøket egentlig er et jobbmøte, er det firmainvitasjon som passer.
Hva du kan legge ved som vert
Spør gjesten hva sjekklisten for landet krever, og legg ved det som er relevant. Vanlige vedlegg er dokumentasjon på hvem du er og hvor du bor: kopi av pass eller annen ID, kopi av oppholdskort hvis du ikke er norsk, bekreftelse på bolig (skjøte eller leieavtale), og dokumentasjon på arbeid og inntekt, for eksempel en arbeidsavtale og siste skatteoppgjør. Sjekklisten avgjør hva som faktisk skal leveres, så ikke send mer enn nødvendig.
Send invitasjonen til gjesten i god tid, slik at hun kan levere søknaden sammen med resten av dokumentene i stedet for å vente på brevet. Be henne lese gjennom brevet og si fra om noe ikke stemmer med det hun selv skriver i søknaden. Opplysningene i søknaden og i invitasjonen sammenlignes, og forskjeller kan gi spørsmål.
Hva du ikke bør skrive, og hvordan du hjelper gjesten
Skriv ikke at gjesten «kanskje» blir lenger eller at dere skal «se an» situasjonen. Det vekker tvil om hjemreisen. Ikke oppgi formål som ikke stemmer med resten av søknaden: sier gjesten selv at hun skal på ferie, og du skriver at hun skal hjelpe til i huset i tre måneder, vil UDI merke forskjellen. Gjesten må heller ikke love noe du ikke kan holde. Å gi uriktige opplysninger kan få følger for deg og for gjesten.
Ingrid inviterer broren
Ingrid bor i Tromsø og leier en treroms. Broren Jonas bor i Windhoek og vil komme til konfirmasjonen til hennes datter i mai, fra 12. til 28. mai. Ingrid skriver et brev på én side med egen adresse, stilling som sykepleier og at Jonas får bo i stuen. Hun skriver at hun dekker flybillett og opphold, og fyller ut sponsorskjemaet digitalt. Hun legger ved kopi av pass, leieavtalen og skatteoppgjøret fra i fjor, og sender alt til Jonas på e-post. Jonas skriver ut brevet og leverer det med sin egen sjekkliste: pass, reiseforsikring, kontoutskrifter og arbeidsgivers bekreftelse på ferie.
Kort oppsummert
- Invitasjon til visumsøker skriver du som vert. Gjesten leverer den med sin egen søknad.
- Brevet bør si formål, datoer, forhold, hvem du er, hvor gjesten bor, og hvem som betaler.
- Noen ambassader har eget skjema. UDI har også et digitalt sponsorskjema.
- Sjekklisten for landet avgjør hvilke vedlegg som kreves.
- Skriv bare det som stemmer, og hold deg til det gjesten også oppgir.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.