Investeringsvalg i innskuddspensjon: slik velger du spareprofil

Tre måter pengene kan forvaltes på

Innskuddspensjonsloven § 3-1 lister tre modeller. Arbeidsgiveren velger en av dem når ordningen opprettes.

Den første er en kollektivordning. Institusjonen som har ordningen, forvalter alle pengene samlet etter sine vanlige regler for kapitalforvaltning. Du velger ingenting selv.

Den andre er en kollektiv investeringsportefølje (§ 3-2 a). Arbeidsgiveren og institusjonen avtaler hvordan porteføljen skal settes sammen. Avkastning og tap fordeles mellom medlemmene etter hvor mye kapital hver av dem har. Regelverket kan bestemme at medlemmene legges i ulike porteføljer etter alder, slik at de som er nær uttak får en særlig trygg forvaltning. Heller ikke her velger du selv.

Den tredje er egen pensjonskonto med investeringsvalg for hvert medlem (§ 3-3). Her har du din egen konto, og regelverket kan åpne for at kontoen får sin egen portefølje som du kan endre.

Spørsmålet om du kan velge spareprofil, avgjøres altså først og fremst av hvilken av disse modellene arbeidsgiveren har bestemt. Hvilken som gjelder for deg, står i oversikten over regelverket som arbeidsgiveren skal gi alle ansatte (§ 2-7).

Slik fungerer investeringsvalg i innskuddspensjon

Når ordningen er bygget med egen konto og investeringsvalg, sier loven at kontohaveren skal ha adgang til å endre investeringsporteføljen (§ 3-3 første ledd). Hva du kan velge mellom, står ikke i loven. Det bestemmes i avtalen mellom arbeidsgiveren og institusjonen.

Loven sier hva en portefølje kan bestå av (§ 3-4): andeler i verdipapirfond, andeler i en særskilt investeringsportefølje som institusjonen setter sammen, og kontanter eller tilsvarende. Hvor mange alternativer du får, og hva de heter, varierer fra leverandør til leverandør.

Avkastningen tilføres kontoen hvert år. Verdien kan også gå ned, og det er du som bærer risikoen, med mindre noe annet er fastsatt i regelverket eller avtalt med institusjonen (§ 3-3 andre ledd). Knytter institusjonen en avkastningsgaranti til en portefølje, skal den ta særskilt betaling for å dekke garantirisikoen (§ 3-4 femte ledd).

Hva som skjer hvis du ikke velger

Loven har ingen egen regel om hvilken profil du får hvis du ikke gjør noe. Forskriften til innskuddspensjonsloven beskriver likevel hva som regnes som standard. I § 2-5 andre ledd står det at standard forvaltning er forvaltning i den investeringsporteføljen arbeidsgiveren har valgt for pensjonsordningen, og som arbeidstakerne omfattes av hvis de ikke selv gjør et annet valg.

Det betyr at pengene dine ikke blir stående som kontanter i påvente av et valg. De settes i arbeidsgiverens standardportefølje. Noen ordninger bruker en profil der aksjeandelen går ned når du nærmer deg uttak. Hva som gjelder, avgjør regelverket og avtalen i hver enkelt ordning, så sjekk hvilken profil du faktisk står i.

Å ikke velge er dermed også et valg, i den forstand at du får arbeidsgiverens standard. Den kan passe bra eller dårlig for deg. Du kan når som helst bytte hvis ordningen har investeringsvalg.

Informasjon og råd du har rett på

Arbeidsgiveren skal gi deg informasjon om investeringsvalget som er gjort for ordningen, herunder risiko, forventet avkastning og kostnader. Du skal også få nok informasjon til å ta velfunderte valg, blant annet om hva gjenstående tid til uttak betyr. Har du få år igjen til uttak, skal du få informasjon om tiltak som reduserer risikoen. Institusjonen skal på forespørsel gi råd om hvordan porteføljen kan settes sammen (§ 2-7 andre ledd).

Informasjonen skal gis før du blir medlem og gjennom hele medlemstiden. Forskriften § 1-3 sier at den skal komme årlig, og at den også skal gis til ansatte som ikke er medlemmer.

Hva det koster å bytte portefølje

Arbeidsgiveren betaler for å drive ordningen, i tillegg til innskuddet. Kostnader ved å endre investeringsporteføljen etter § 3-3 første ledd dekkes derimot av kontohaveren (otp-loven § 4 fjerde ledd). Hva et bytte koster, bestemmer avtalen med leverandøren. Spør om dette før du bytter ofte.

Kort oppsummert

• Om du kan gjøre investeringsvalg i innskuddspensjonen, avhenger av om arbeidsgiverens ordning har egen konto med investeringsvalg (§ 3-3).
• I en kollektivordning eller kollektiv portefølje har du ikke noe eget valg.
• Velger du ikke, settes pengene i den porteføljen arbeidsgiveren har valgt som standard, ifølge forskriften § 2-5.
• Du bærer risikoen for verdifall på kontoen, og arbeidsgiveren skal informere om risiko, kostnader og tiltak når det er få år til uttak.
• Kostnader ved å endre porteføljen dekkes av deg som kontohaver.