Inntektskravet og deltidsjobb: når to jobber er nok
Ja, inntekt fra to deltidsjobber kan legges sammen, for forskriften åpner for en kombinasjon av inntekter. Samlet inntekt må nå 3,2 G før skatt, og begge jobbene må være lovlige og meldt inn til Skatteetaten. UDI ser på om inntekten er sikret for den tiden søknaden gjelder, og om den var høy nok i fjor. Hver jobb må dokumenteres for seg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forskriften sier om flere inntektskilder
Inntektskravet står i utlendingsforskriften § 10-8. Referansepersonen, altså den som bor i Norge og skal hente ektefelle eller samboer, må kunne sannsynliggjøre å være sikret midler som tilsvarer minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden for den tiden søknaden gjelder. Midlene kan komme fra arbeidsinntekt, trygdeytelser, pensjon, utdanningslån eller stipend. Bokstav e sier uttrykkelig at kravet kan oppfylles med en kombinasjon av slike midler.
Det finnes ikke en regel om at inntekten må komme fra én enkelt arbeidsgiver eller en bestemt stillingsprosent. To deltidsjobber er derfor ikke dårligere enn én heltidsjobb, så lenge summen er høy nok. Kravet gjelder et beløp, ikke en stilling.
Hva beløpet er, og hva som regnes som inntekt
Kravet fremover er 436 957 kroner i året fra 1. mai 2026. Kravet til fjorårets inntekt regnes av gjennomsnittlig G for året og er 409 972 kroner for 2025. Beløpene er før skatt. Det er brutto lønn som teller, slik UDI leser den fra det arbeidsgiverne har meldt inn. Les mer om forskjellen på brutto og netto.
UDI sier at inntekten må være meldt inn til Skatteetaten av arbeidsgiveren og stemme med det som står på lønnsslippene. Det har to praktiske følger for deg med to jobber. Begge arbeidsgiverne må rapportere lønnen riktig. Og kontantlønn uten innrapportering, eller en jobb som ikke er lovlig, teller ikke.
To krav, to tidsperioder
Kravet består av to deler som du må skille.
Den første gjelder fremtidig inntekt. Her ser UDI på arbeidskontraktene og lønnen nå, og på om inntekten er sikret fremover. For hver jobb teller stillingens varighet. En fast stilling er tryggere enn et vikariat, og en jobb uten avtalt timetall er vanskeligere å regne på. Sier kontrakten ingenting om stillingsprosent, må du kunne vise hva du faktisk har tjent de siste månedene.
Den andre gjelder fjorårets inntekt, etter § 10-9. Referansepersonen må dokumentere registrert inntekt forrige år etter siste skatteoppgjør, og i tillegg ha beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå etter det. Her er det summen av alt som er registrert i skatteoppgjøret som teller. Har du begynt i den andre jobben først midt i fjor, får du bare med det du faktisk tjente av den.
Dokumentasjon for hver jobb
UDI ber i sine svarsider om referansepersonens tre siste lønnsslipper og siste skatteoppgjør. For en ny jobb ber de om en kopi av arbeidskontrakten. Med to jobber er det praktisk å ha dette klart for begge:
- arbeidskontrakt for hver stilling
- tre siste lønnsslipper fra hver arbeidsgiver
- skatteoppgjøret for fjoråret
- en kort forklaring hvis du har byttet jobb eller fått en ny stilling nylig
Hvordan UDI vurderer flere arbeidsgivere i detalj, er ikke beskrevet i forskriften. Sjekk UDIs gjeldende sjekkliste for din type sak før du leverer.
Hvis den ene jobben tar slutt
Inntekten skal være sikret i tiden søknaden gjelder. Faller en av jobbene bort mens saken behandles, kan summen havne under kravet. Forskriften krever også at inntekten er beholdt etter skatteoppgjøret. Det er derfor lurt å ikke levere søknaden når den ene stillingen står i fare for å bli borte. Kommer det en ny jobb som erstatter den, kan du dokumentere den med ny kontrakt.
Hvis søkeren er i lovlig arbeid i Norge, kan hennes eller hans inntekt regnes med etter § 10-8. Referansepersonen trenger ikke komme opp i 3,2 G alene da.
Marta og de to stillingene
Marta er 31 år og bor i Tromsø. Hun giftet seg i sommer med Andrei fra Moldova. Marta jobber 60 prosent på et bakeri og tjener 255 000 kroner i året. Siden 1. september 2025 har hun også jobbet 40 prosent i hjemmetjenesten, med 190 000 kroner i året.
For fremtidig inntekt blir summen 255 000 pluss 190 000, altså 445 000 kroner. Det er over 436 957 kroner, og begge arbeidsgiverne har meldt inn lønnen.
Fjorårskravet er et annet regnestykke. I 2025 tjente hun 255 000 kroner på bakeriet og fire måneder i hjemmetjenesten, omtrent 63 300 kroner. Det blir rundt 318 300 kroner, som er under 409 972 kroner. Fjorårskravet er altså ikke oppfylt.
Marta bør derfor vente. Skatteoppgjøret for 2026 vil vise begge jobbene hele året, og kravet til fjorårets inntekt for 2026 blir kjent først i januar, når gjennomsnittlig G er regnet ut. Da kan hun regne på nytt.
Hvis du jobber både fast og på timer
En fast stilling med avtalt lønn er enklest å dokumentere. Timejobben ved siden av bør vises med gjennomsnittet over flere måneder, slik at UDI ser at inntekten er jevn og ikke en tilfeldig topp. Jo mer ujevn den ene jobben er, jo mer av kravet bør dekkes av den faste. Det er ingen regel om at én jobb må dekke en bestemt andel, men UDI vurderer om inntekten samlet er sikret.
Kort oppsummert
- Inntekt fra to deltidsjobber kan legges sammen, for forskriften tillater en kombinasjon av inntektskilder.
- Summen må nå 3,2 G før skatt, 436 957 kroner fremover fra 1. mai 2026, og en tilsvarende sum for fjoråret.
- Begge jobbene må være lovlige og innrapportert, og inntekten må stemme med lønnsslippene.
- Ha kontrakt og lønnsslipper klare for hver jobb, og skatteoppgjøret for fjoråret.
- Fjorårets inntekt er summen i skatteoppgjøret, så en jobb du begynte i midt på året, trekker ned det året.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.