Brutto = før, netto = etter

Den enkleste huskeregelen: brutto er før, netto er etter.

  • Bruttolønn er avtalt lønn med arbeidsgiveren din, før noe trekkes.
  • Nettolønn er det du får utbetalt etter at skatten er trukket.

Når en stilling utlyses med «lønn 550 000 kroner», er det nesten alltid brutto det er snakk om. Det er ikke det du får på konto. Denne misforståelsen er en av de vanligste når folk er nye i arbeidslivet eller bytter jobb.

Hvorfor blir det forskjell?

Forskjellen er i hovedsak skatt. På lønn betaler du i 2025:

  • 22 prosent skatt på alminnelig inntekt (altså etter fradrag)
  • Trygdeavgift på 7,7 prosent av personinntekten (brutto lønn)
  • Trinnskatt, som øker trappetrinnsvis hvis inntekten er høy nok

Fradrag som minstefradrag og personfradrag senker skatten, men de endrer ikke selve bruttolønnen. De gjør bare at en mindre del av bruttolønnen blir skattlagt med 22 prosent.

Regneeksempel: Jonas, lærervikar

Jonas tjener 500 000 kroner brutto i 2025. La oss regne ut hva han omtrent sitter igjen med netto, steg for steg.

Steg 1 – Trygdeavgift (av brutto/personinntekt): 7,7 prosent av 500 000 = 38 500 kroner

Steg 2 – Finn alminnelig inntekt (etter fradrag): - Minstefradrag lønn 2025: 46 prosent av 500 000 = 230 000, men maks er 92 000. Han får 92 000. - Alminnelig inntekt = 500 000 − 92 000 = 408 000 - Trekk personfradrag (108 550): grunnlag = 408 000 − 108 550 = 299 450 - Skatt 22 prosent av 299 450 = 65 879 kroner

Steg 3 – Trinnskatt på personinntekt (500 000): - Trinn 1: (306 050 − 217 401) × 1,7 % ≈ 1 507 kroner - Trinn 2: (500 000 − 306 051) × 4,0 % ≈ 7 758 kroner - Sum trinnskatt ≈ 9 265 kroner

Steg 4 – Total skatt: 38 500 + 65 879 + 9 265 ≈ 113 644 kroner

Steg 5 – Nettoinntekt: 500 000 − 113 644 ≈ 386 356 kroner

Jonas har altså en bruttolønn på 500 000, men en nettoinntekt på rundt 386 000 kroner. Det utgjør en samlet skatteprosent på cirka 22,7 prosent av brutto. Tallet kan variere litt avhengig av fradrag, men gir et godt bilde.

Hva med trekk som ikke er skatt?

På lønnsslippen kan det stå andre trekk enn skatt, for eksempel:

  • Pensjonssparing (du betaler ofte inn 2 prosent selv)
  • Fagforeningskontingent
  • Frivillige trekk, som husleie via arbeidsgiver eller nedbetaling av et personallån

Disse senker også beløpet på kontoen, men de er ikke skatt. Når vi snakker om brutto kontra netto i skattesammenheng, er det skatten som er forskjellen. Det kan derfor lønne seg å skille mellom «netto etter skatt» og «det som faktisk kommer på konto etter alle trekk».

Brutto og netto i andre sammenhenger

Begrepene dukker også opp utenfor lønn:

  • Bruttoformue og nettoformue: brutto er alt du eier, netto er etter at gjeld er trukket fra. Formuesskatt beregnes av nettoformuen.
  • Bruttopris og nettopris: i handel kan brutto være med moms og netto uten, eller motsatt – så her må man være obs på sammenhengen.

I skatt for privatpersoner er det likevel lønnsforskjellen som er mest aktuell i hverdagen.

Hvorfor er dette nyttig å vite?

  • Når du forhandler lønn: be om å vite om tallet er brutto eller netto. Det er nesten alltid brutto.
  • Når du lager budsjett: regn med nettoinntekten, ikke bruttotallet. Bruk gjerne Skatteetatens skattekalkulator for å se hva du faktisk får utbetalt.
  • Når du søker lån: banken ser ofte på bruttoinntekten din når de regner ut hvor mye du kan låne, men du betjener lånet med nettoinntekten. Pass på at budsjettet faktisk går opp etter skatt.

Eksempel: to jobbtilbud, ulik brutto

Tenk deg at Hanna får to tilbud. Jobb A tilbyr 520 000 kroner brutto, jobb B tilbyr 540 000 kroner brutto. Forskjellen er 20 000 kroner brutto. Hvor mye av det merker hun på konto?

De 20 000 ekstra ligger på trinn 2 i trinnskatten (4 prosent) og treffer også 22-prosentskatten og trygdeavgiften (7,7 prosent). Marginalskatten blir 22 + 7,7 + 4 = 33,7 prosent. Hun beholder altså 66,3 prosent av de 20 000, det vil si rundt 13 260 kroner netto i året – cirka 1 100 kroner mer i måneden. Det er nyttig å regne på netto når du sammenligner tilbud, fordi bruttoforskjellen alltid ser større ut enn det du faktisk får.

Eksempel: bruttoinntekt og banklån

Sondre tjener 480 000 kroner brutto. Banken bruker ofte brutto årsinntekt når de regner ut hvor mye han kan låne – gjerne inntil fem ganger brutto, altså rundt 2,4 millioner kroner. Men avdrag, renter og levekostnader må dekkes av netto, som for ham er rundt 370 000 kroner i året, eller cirka 30 800 kroner i måneden. Det er dette nettotallet han faktisk skal leve av og betjene lånet med. Derfor er det viktig å lage et budsjett basert på netto, selv om banken snakker om brutto.

Et triks for å anslå netto

En grov tommelfingerregel for vanlige lønninger i Norge er at du sitter igjen med rundt 70–78 prosent av bruttolønnen, avhengig av hvor høy inntekten er. Jo høyere lønn, desto større andel går til skatt, fordi trinnskatten øker. Men dette er bare et anslag – bruk skattekalkulatoren på skatteetaten.no for et nøyaktig tall som tar med dine egne fradrag.

Kildehenvisning i klartekst

Skattesatsene i eksempelet (22 prosent, trygdeavgift 7,7 prosent, trinnskattens trinn) er hentet fra Skatteetatens satssider for 2025. Fradragene (minstefradrag og personfradrag) står samme sted. Disse tallene endres årlig, så for ditt eget regnestykke bør du bruke gjeldende satser og kalkulatoren på skatteetaten.no.

Kort oppsummert

  • Brutto = før skatt. Netto = etter skatt. Forskjellen er skatten.
  • Stillingsannonser og lønnsavtaler oppgir nesten alltid brutto.
  • For Jonas med 500 000 brutto ble nettoinntekten rundt 386 000 kroner.
  • Andre trekk (pensjon, fagforening) er ikke skatt, men senker også utbetalingen.
  • Begrepene gjelder også formue og priser – sjekk sammenhengen.
  • Budsjetter med netto, ikke brutto.
  • Bruk skattekalkulatoren på skatteetaten.no for ditt eget tall.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.