Hytte kjøpt med samboeren: gjelder samme regler som for boligen?
Ja, sameieregler gjelder for hytte slik som for bolig. Eier dere hytta sammen, deles den etter sameigelova og det dere har avtalt. Forskjellen er at husstandsfellesskapsloven bare gir rett til å overta en bolig som har vært felles hjem, så en hytte omfattes normalt ikke. Ved brudd må dere derfor bli enige om utkjøp eller salg, eller en av dere må kreve sameiet oppløst.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hytte og bolig følger samme sameieregler
Kjøper dere hytta sammen og begge står på skjøtet, eier dere i sameie. Da gjelder sameigelova med mindre dere har avtalt noe annet. Det er samme lov som for en bolig, og de fleste reglene er de samme:
- Eierandelene følger avtale. Er det ikke avtalt noe, regnes dere som hovedregel for å ha like store deler, etter sameigelova § 2 i loven om sameie.
- Faste utgifter som eiendomsskatt, avgifter og forsikring bæres etter eierandelene, og felles inntekt, for eksempel fra utleie, deles etter eierandelene, etter sameigelova § 9.
- Hver av dere har rett til å bruke hytta til det den er ment for.
- Et flertall kan bestemme hvordan hytta skal styres og brukes, men kan ikke vedta urimelig kostnad.
Brøken bør gjenspeile hva hver av dere har lagt inn. Skriv den ned i en avtale når dere kjøper. En bolig kan dere bo i hele året. En hytte er ofte noe dere bruker på ulike tider, så avtalen bør si noe om hvem som disponerer den når.
Forskjellen: husstandsfellesskapsloven omfatter ikke hytta
Husstandsfellesskapsloven gir en samboer rett til å overta felles bolig og innbo ved brudd, når sterke grunner taler for det. Etter § 3 gjelder det bolig som «utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig». Dette er knyttet til deres felles hjem.
En fritidsbolig er ikke et felles hjem i denne forstand. Bor dere ikke fast på hytta, kan ingen av dere kreve å overta den ved brudd etter denne loven. Bruker dere hytta som helårsbolig, kan det stille seg annerledes, siden loven knytter retten til det som faktisk har vært felles hjem.
Det betyr at ved brudd gjelder bare det dere har avtalt, og sameigelovas alminnelige regler.
Hva som skjer ved brudd
Dere har tre hovedveier:
- Én av dere kjøper ut den andre til en pris dere blir enige om, helst basert på en takst.
- Dere selger hytta og deler netto salgssum etter eierbrøken.
- Hver sameier kan etter § 15 med rimelig varsel kreve at sameiet oppløses. Kan hytta ikke deles uten skade, skal den selges gjennom namsmyndighetene. En sameier har under ellers like vilkår førerett til å få sitt bud godtatt.
Hvis dere ikke blir enige, risikerer dere altså et tvangssalg, som ofte gir en dårligere pris. Mange foretrekker en avtale. Det finnes også regler om forkjøpsrett når en sameier selger sin andel til en utenforstående, se forkjøpsrett mellom sameiere.
Utgifter og vedlikehold på hytta
Hytta koster penger selv når ingen bruker den. Eiendomsskatt der kommunen har det, forsikring og avgifter deles etter eierandelene, hvis dere ikke har avtalt noe annet. Etter sameigelova § 8 kan hver sameier kreve at hytta holdes forsvarlig ved like, og den som legger ut for nødvendig sikring, har krav på å få pengene igjen. Hytter står ofte tomme store deler av året, og skader kan oppdages sent. Avtal derfor hvem som tar ansvar for tilsyn, vannstopp om vinteren og lignende, og hvordan dere deler regningen.
Dele bruken mens dere eier sammen
Er dere uenige om hvem som skal bruke hytta når, kan hver av dere etter sameigelova § 14 kreve at utnyttingen deles og ordnes slik at dere hver får bruke den mest mulig for dere selv. Det kan for eksempel være ulike uker eller helger. Avgjørelsen gjelder i ti år når ikke noe annet er bestemt. Mange velger heller å skrive en enkel bruksavtale. Les mer i bruksdeling av familiehytta.
Sofie og Emil
Sofie og Emil kjøpte en hytte i Hallingdal til 2 600 000 kroner, og begge står på skjøtet, 50/50. Etter fem år går forholdet i stykker.
Begge vil ha hytta. Sofie mener hun burde få den fordi hun bruker den mest. Men husstandsfellesskapsloven gir henne ikke rett til å overta, siden hytta ikke er deres felles hjem.
De ber en takstmann verdsette hytta til 3 000 000 kroner, og lånet er 1 400 000 kroner. Det gir en egenkapital på 1 600 000 kroner, 800 000 kroner til hver. Emil kan overta hytta hvis han betaler Sofie 800 000 kroner og overtar hele lånet. Banken må godta det. Sofie kan kjøpe ut Emil på samme måte.
De kommer ikke til enighet, og Emil krever sameiet oppløst. Hytta kan ikke deles, så den må selges. Hvis Sofie legger inn bud, har hun førerett ved like bud.
Kort oppsummert
- En hytte dere kjøper sammen som samboere, følger sameigelova på samme måte som en bolig.
- Husstandsfellesskapsloven gir rett til å overta felles bolig, ikke hytte, så ingen av dere kan kreve å overta hytta ved brudd.
- Ved brudd kan dere avtale utkjøp, selge, eller kreve sameiet oppløst.
- Skriv en avtale om eierbrøk, bruk og utgifter fra dag én.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.