Hytta i testamentet til ett barn – og pliktdelen til de andre
Å teste bort hytta ett barn testament til, uten å frata de andre pliktdelen, er fullt mulig, men det krever at resten av regnestykket faktisk går opp. Pliktdelen til de andre barna må dekkes av andre verdier i boet, eller ved at det barnet som får hytta, betaler ut søsknene med et beløp som svarer til det de har krav på. Klarer boet ikke det, må hytta i praksis selges eller deles uansett hva testamentet sier. Janne, som skal overta familiehytta etter foreldrene sine, fikk selv erfare hvor mye som avhenger av hvordan testamentet faktisk er formulert.
Janne skal overta hytta, brødrene skal ha noe annet
Janne er den av tre søsken som har brukt hytta mest, feiret jul der de siste ti årene og betalt for det løpende vedlikeholdet uten å be om noe tilbake. Foreldrene hennes har derfor bestemt at hytta, verdt 3,2 millioner kroner, skal gå til Janne alene når de begge er borte, mens brødrene skal ha andre eiendeler fra boet. Problemet foreldrene støtte på da de satte seg ned med testamentet, var at boet for øvrig, en leilighet og noen sparepenger, bare er verdt 2,4 millioner kroner til sammen, mindre enn det brødrene har krav på om hytta ikke telles med i det hele tatt. Brødrene har ikke motsatt seg at Janne får hytta, begge har flyttet til andre kanter av landet og bruker den sjelden, men de vil ikke ende opp med mindre enn det loven uansett sikrer dem som livsarvinger.
Pliktdelen må dekkes, uansett hvem som får hytta
Foreldrenes samlede formue er dermed 5,6 millioner kroner. To tredjedeler av det, altså 3 733 333 kroner, er pliktdelsarv fordelt på de tre barna, det vil si rundt 1 244 000 kroner til hver, godt under 15 G-taket. Skal testamentet stå seg, må hver av brødrene motta minst dette beløpet i verdier, ikke bare i formuleringen på papiret. Gir foreldrene bare leiligheten og sparepengene, 2,4 millioner kroner delt på to brødre, det vil si 1,2 millioner hver, kommer de så vidt under det hver av dem har krav på, og testamentet må da suppleres på annet vis for å holde. Uten en slik supplering ville testamentets fordeling av hytta til Janne alene rett og slett ikke stått seg fullt ut ved et senere skifte, fordi brødrenes pliktdel etter loven går foran testators ønsker uansett hvor godt begrunnet de er.
Utløsning: Janne betaler differansen selv
Løsningen foreldrene valgte, henter støtte i arveloven § 51. Paragrafen gir testator adgang til å bestemme at én av arvingene skal overta en konkret eiendel, forutsatt at vedkommende selv dekker det som mangler opp mot søsknenes fulle pliktdel. Testamentet sier derfor at Janne overtar hytta i sin helhet, men at hun ved skiftet må betale brødrene den differansen som gjør at de når opp til sin fulle pliktdel, beregnet etter hyttas verdi på dødsfallstidspunktet. Janne må med andre ord ha, eller kunne skaffe, egne midler til utløsningen den dagen boet gjøres opp, noe foreldrene sjekket med henne før testamentet ble signert, slik at løsningen ikke bare så fin ut på papiret. Hadde Janne manglet midler til utløsningen, måtte foreldrene i stedet ha vurdert å selge en del av hytta, eller å gi brødrene forkjøpsrett dersom Janne likevel ikke klarte oppgjøret den dagen boet skulle avsluttes.
Verdsettelsen avgjør hvor mye Janne faktisk må betale
Hyttas verdi kan ha endret seg mye fra testamentet ble skrevet til foreldrene faktisk dør, særlig hvis det går mange år mellom. Testamentet bør derfor si klart at det er verdien på dødsfallstidspunktet, fastsatt ved en uavhengig takst, som skal legges til grunn for utløsningsbeløpet, ikke en sum fastsatt i dag. Uten en slik presisering risikerer familien en ny runde med uenighet om takst når testamentet en gang skal brukes, akkurat den typen konflikt foreldrene forsøkte å unngå ved å planlegge i god tid. Foreldrene valgte i tillegg å skrive inn hvilken takstmann de ønsket brukt, nettopp for å unngå at brødrene og Janne skulle måtte bli enige om noe så følsomt som verdien av et sted alle har et forhold til.
Hva Janne og foreldrene bør gjøre videre
Foreldrene bør oppdatere testamentet med jevne mellomrom, særlig hvis hyttas verdi eller resten av formuen endrer seg mye, slik at pliktdelsberegningen fortsatt holder den dagen det faktisk trengs. Janne bør på sin side vurdere om hun har tilstrekkelig likviditet til utløsningen, eller om hun bør sette av penger eller ordne finansiering i forkant, i stedet for å stå med et akutt kontantbehov midt i et dødsbo. En advokat med arverett bør se gjennom formuleringen om utløsning før testamentet signeres, en kontroll som normalt tar et par timer og koster noen tusen kroner, men som kan spare familien for en langvarig skiftetvist senere. Pliktdels-kalkulatoren kan gi foreldrene et første overslag før de bestiller møte med advokaten.
Kort oppsummert
- Hytta ett barn testament tildeler den til, kan bli stående dersom pliktdelen til de andre dekkes fullt ut av andre verdier eller av en utløsningssum.
- Pliktdelen er to tredjedeler av formuen, fordelt likt på livsarvingene, og hver arving må reelt motta minst dette beløpet i verdier.
- Arveloven § 51 gir adgang til at én arving overtar hytta alene, mot selv å dekke det som mangler opp til søsknenes fulle pliktdel.
- Verdsettelsen bør knyttes til dødsfallstidspunktet gjennom en uavhengig takst, ikke til en sum fastsatt da testamentet ble skrevet.
- Oppdater testamentet når formuen endrer seg mye, og la en advokat kontrollere utløsningsklausulen før signering, for noen tusen kroner.