Hva sier loven?

Nettbutikken skal før avtalen gi deg tydelig informasjon om angreretten. Dette følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Opplysningene skal blant annet gjelde at angrerett finnes, vilkår, tidsfrister, fremgangsmåte og standardisert angreskjema.

Hvis den næringsdrivende ikke gir disse opplysningene, regulerer § 21 hva som skjer med fristen. Da utløper angrefristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen.

Gir selgeren opplysningene senere, men innen 12 måneder fra friststart, utløper angrefristen 14 dager etter at du mottok opplysningene.

Hva betyr dette i praksis?

Utgangspunktet er fortsatt at vanlig angrefrist er 14 dager. For varer løper den fra du får varen i fysisk besittelse. For tjenester løper den fra avtalen inngås.

Men hvis selgeren ikke har oppfylt informasjonsplikten om angrerett, får du en utvidet frist. Dette er ikke en «ekstra service» fra butikken. Det er en lovbestemt virkning av at selgeren ikke ga deg informasjonen du skulle hatt.

Hvilken informasjon må mangle?

Det avgjørende er informasjonen om angrerett etter § 8 første ledd bokstav h. Selgeren skal gi opplysninger om at det finnes angrerett, vilkårene for å bruke den, fristen, fremgangsmåten og angreskjema.

Det er ikke nok at selgeren gjemmer en uklar formulering dypt i vilkårene hvis informasjonen ikke er gitt på en klar og forståelig måte. Etter § 8 skal opplysningene gis klart og forståelig før avtalen inngås.

Den næringsdrivende har bevisbyrden for at opplysningsplikten i blant annet § 8 er oppfylt, jf. § 7. Det betyr at selgeren må kunne vise at opplysningene faktisk ble gitt.

Praktisk eksempel

Amira kjøper en støvsuger på nett 10. januar for 3 200 kr. Hun får støvsugeren 15. januar. Vanlig 14-dagersfrist ville løpt fra 16. januar til 29. januar.

Hun finner senere ut at ordrebekreftelsen ikke inneholdt informasjon om angrerett, og at hun heller ikke fikk angreskjema. Nettbutikken hadde bare skrevet «retur etter avtale» på nettsiden.

Hvis opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h ikke ble gitt, kan angrefristen være forlenget. Den utløper da først 12 måneder etter den opprinnelige fristen. Hvis nettbutikken sender korrekt angrerettsinformasjon til Amira 20. mars, får hun 14 dager fra den dagen hun mottok opplysningene.

Hva hvis selgeren sier at fristen uansett er ute?

Svar skriftlig og vis til angrerettloven §§ 8, 7 og 21. Be selgeren dokumentere når og hvordan du fikk lovpålagt informasjon om angreretten.

Hvis selgeren ikke kan dokumentere dette, er det et sterkt argument for at fristen ikke skal beregnes som en vanlig 14-dagersfrist.

Hva kan du gjøre nå?

Finn frem ordrebekreftelse, kvittering, e-poster, SMS-er og skjermbilder fra kjøpet. Se om du faktisk fikk informasjon om angrerett, frist, fremgangsmåte og angreskjema.

Send en skriftlig melding til selgeren hvor du bruker angreretten og forklarer at du ikke mottok lovpålagt informasjon. Be om at selgeren behandler saken etter den utvidede fristen i § 21.

Hvis selgeren nekter, kan du kontakte Forbrukerrådet. Det er særlig nyttig hvis du har dokumentasjon på hva du fikk og ikke fikk ved kjøpet.

Vanlige misforståelser

Det er ikke du som må bevise at nettbutikken aldri ga informasjon. Etter § 7 har den næringsdrivende bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt.

Samtidig har du bevisbyrden for at du har gitt melding om at du vil bruke angreretten, jf. § 20. Derfor bør angrerettsmeldingen alltid sendes skriftlig.