Hvilket flertall trengs for å oppgradere ladeanlegget i sameiet?
Hvilket flertall som trengs for å oppgradere ladeanlegget i sameiet, avhenger av hva oppgraderingen innebærer. Vanlig vedlikehold og reparasjon kan vedtas med flertall av de avgitte stemmene. Departementet har lagt til grunn at oppgradering av et eksisterende anlegg som gir en standardheving, normalt går ut over vanlig vedlikehold og krever to tredjedeler. Regelen står i eierseksjonsloven § 49.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tre mulige flertallskrav
Sameiet har tre nivåer for beslutninger. Den vanlige regelen i eierseksjonsloven § 49 er at årsmøtet avgjør med flertall av de avgitte stemmene. Er det bare noen som stemmer, er det flertallet av disse som teller.
Det andre nivået er to tredjedeler av de avgitte stemmene. Det kreves for endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, og for en rekke andre saker nevnt i paragrafen.
Det tredje nivået er at alle må si seg enige. Det gjelder blant annet tiltak som vesentlig endrer sameiets karakter eller går ut over seksjonseiernes bo- og bruksinteresser. Et ladeanlegg faller sjelden inn her.
Spørsmålet er derfor om oppgradering av ladeanlegget ligger på det første eller det andre nivået.
Vedlikehold eller standardheving?
Skillet går mellom å holde noe i stand og å gjøre det bedre. Skifte av en ødelagt ladeboks, utbedring av feil eller utskifting av slitte deler er vedlikehold. Slike saker kan årsmøtet vedta med vanlig flertall, og i mange sameier tar styret dem selv.
Utvidelse av kapasiteten, bytte til et anlegg med flere ladepunkter, innføring av nytt styringssystem eller ny kabelføring gir en høyere standard enn før. Departementet har i en tolkningsuttalelse om oppgradering av eksisterende ladeanlegg lagt til grunn at slike tiltak normalt går ut over vanlig vedlikehold og dermed krever to tredjedeler etter § 49.
Skillet er skjønnsmessig. Jo større endringen er i forhold til det som fantes fra før, desto sterkere er grunnen til å kreve to tredjedeler.
Hva forarbeidene sier om strømnettet
Det er en nyanse her. Da loven om rett til ladepunkt ble innført, uttalte departementet i forarbeidene at oppgradering av strømnettet for å gi plass til ladepunkter normalt kan vedtas med vanlig flertall. I små sameier med få boliger kan det unntaksvis kreves to tredjedeler, fordi tiltaket der kan falle utenfor vanlig forvaltning.
Uttalelsene gjelder litt ulike situasjoner. Forarbeidene gjelder å legge til rette for at seksjonseierne kan bruke retten etter eierseksjonsloven § 25 a. Uttalelsen om oppgradering gjelder et anlegg som alt eksisterer og som skal få høyere standard. Hvilket krav som gjelder i ditt sameie, bør derfor ses ut fra størrelsen på tiltaket og hva vedtektene sier.
Kostnadsgrensen i § 50
Paragraf 50 gjelder tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser og går ut over vanlig forvaltning. Koster tiltaket mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves vanlig flertall. Koster det mer, kreves to tredjedeler.
Har tiltaket økonomiske følger for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, kan det bare gjennomføres hvis disse uttrykkelig sier seg enige.
I praksis kan en oppgradering av et ladeanlegg altså kreve to tredjedeler enten fordi den er en standardheving, eller fordi den er stor nok til å passere fem prosent-grensen. Den som vil vite sikkert, bør regne ut summen sett opp mot sameiets årsbudsjett.
Hva styret kan avgjøre alene
Styret avgjør etter eierseksjonsloven § 58 alt som ikke er lagt til andre organer, og kan ta beslutninger som årsmøtet kunne tatt med vanlig flertall, hvis ikke årsmøtet eller vedtektene bestemmer noe annet. Beslutninger som krever to tredjedeler, kan styret ikke ta alene.
Det styret kan gjøre uten årsmøtet, er blant annet å reparere ødelagte ladebokser og bytte deler av samme standard. Vil styret gjøre mer, bør saken stå i innkallingen til årsmøtet. Årsmøtet kan nemlig som hovedregel bare ta beslutning i saker som er oppgitt i innkallingen.
Hva kan mindretallet gjøre?
Er du uenig i et vedtak, kan du stemme imot og få det protokollført. Mener du at vedtaket ikke fikk det flertallet som kreves, kan du ta det opp med styret og be om at stemmetellingen gjennomgås. Mindretallet har også vern mot at tiltak legger store økonomiske byrder på dem uten samtykke, som beskrevet ovenfor.
Sameiet Furuhaugen
Furuhaugen sameie har 30 seksjoner og et ladeanlegg med seks punkter fra 2019. Nå har 14 seksjonseiere elbil. Styreleder Aisha Karimi legger fram et forslag om å bytte til et anlegg med 16 punkter og lastbalansering. Prisen er 410 000 kroner, og sameiets årlige felleskostnader er 3,2 millioner kroner.
Årsmøtet har 30 stemmeberettigede, og 24 stemmer. Elleve stemmer for, sju mot og seks avstår. Hvis bare avgitte stemmer for og mot telles, er det 11 av 18 for, altså 61 prosent. Det er flertall, men under to tredjedeler.
Forslaget faller dersom det krever to tredjedeler. Her er det rimelig å vurdere det som en standardheving, fordi antall punkter økes fra seks til seksten. Kostnaden på 410 000 kroner er også over fem prosent av felleskostnadene, som er 160 000 kroner. Styret må enten endre forslaget eller samle mer støtte.
Kort oppsummert
- Vedlikehold av ladeanlegget kan vedtas med vanlig flertall, og styret kan ofte avgjøre det selv.
- Oppgradering som gir standardheving krever normalt to tredjedeler av de avgitte stemmene, etter departementets syn.
- Forarbeidene sier at nettoppgradering for ladepunkter normalt kan vedtas med vanlig flertall, men unntaksvis to tredjedeler i små sameier.
- Koster tiltaket mer enn fem prosent av årlige felleskostnader, kreves to tredjedeler etter § 50.
- Hvilket flertall som trengs for å oppgradere ladeanlegget i sameiet, avhenger av tiltakets størrelse og om det går ut over vanlig forvaltning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.