Hvilket år skattlegges etterbetalt lønn for flere år tilbake?

Hovedregelen: året beløpet utbetales

Lønn og annen godtgjørelse for arbeid er skattepliktig inntekt (skatteloven § 5-10). Hvilket år den skal skattlegges, bestemmes av reglene om tidfesting. For arbeidsinntekt sier skatteloven § 14-3 første ledd at beløpet tas til inntekt i det året da det utbetales, eller i tilfelle på det tidligere tidspunktet da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt.

Etterbetalt lønn skattlegges derfor som hovedregel i utbetalingsåret. Det spiller ingen rolle om pengene gjelder arbeid du gjorde for ett, to eller fem år siden. Får du overtidsbetaling for 2023 utbetalt i mars 2026, er den inntekt i 2026. Skatteoppgjøret for 2023 endres ikke, og du trenger ikke levere endringsmelding for det året.

Den alminnelige tidfestingsregelen i skatteloven § 14-2 går på samme måte ut på at en fordel tas til inntekt det året den tilflyter skattyteren. For arbeidsinntekt er § 14-3 den spesielle regelen, og den gjelder foran.

Når adgangen til utbetaling kom tidligere

Den siste delen av § 14-3 om et tidligere tidspunkt kan ha betydning. Hvis du allerede i et tidligere år hadde adgang til å få beløpet utbetalt, men valgte å la det stå, tas det til inntekt da. Det gjelder typisk når arbeidsgiveren har lønn klar, og du bare ikke har hentet den.

Strid om lønnen er en annen situasjon. Hvis arbeidsgiveren bestred kravet, og du først fikk rett til pengene gjennom forlik, avtale eller dom, må spørsmålet om når du hadde adgang til å få dem, vurderes konkret. Loven sier ikke noe mer om slike saker enn det som står i § 14-3, så hold deg til utbetalingsåret som utgangspunkt og dokumenter datoen for avtalen eller avgjørelsen.

Hva det betyr for skatten

Skatten på etterbetalingen beregnes med satsene i utbetalingsåret, på toppen av resten av inntekten din samme år. Blir beløpet trukket med en for lav prosent, kan du ende med restskatt når skatteoppgjøret kommer. Trinnskatten har høyere satser jo høyere inntekten er. For 2026 oppgir Skatteetaten at trinnskatten stiger fra 4,0 til 13,7 prosent ved 725 050 kroner. En etterbetaling som flytter inntekten din over en slik grense, kan derfor bli skattlagt hardere enn om lønnen hadde kommet gradvis.

For etterbetalte pensjoner og trygdeytelser finnes det en regel som utjevner dette. Skatten og trygdeavgiften skal da beregnes som om beløpene var skattlagt i de årene utbetalingen refererer seg til, men bare hvis du har fordel av det (forskrift til skatteloven § 14-3-1). Den regelen gjelder ikke vanlig lønn. Det finnes heller ingen annen regel i skatteloven eller forskriften til § 14-3 som fordeler etterbetalt lønn bakover. Da er det utbetalingsåret som gjelder.

Etterbetalingen er også noe arbeidsgiveren må være nøyaktig med. Arbeidsgiveren skal rapportere den i a-meldingen for måneden den utbetales, og du bør kontrollere at beløpet står der med riktig dato, og den dukker opp som en del av lønnen i skattemeldingen for det året. Skal det trekkes skatt, gjør arbeidsgiveren det etter skattekortet. Er beløpet stort, kan du be om at det trekkes mer, slik at du ikke får en stor restskatt (skattebetalingsloven § 5-5 annet ledd).

Kort oppsummert

• Etterbetalt lønn skattlegges i det året den utbetales, ikke i årene den gjelder.
• Hadde du adgang til å få beløpet utbetalt tidligere, kan det tas til inntekt da.
• Etterbetalte pensjoner og trygdeytelser kan fordeles bakover til din fordel, men det finnes ingen slik regel for vanlig lønn.
• Er etterbetalingen stor, kan du be arbeidsgiveren trekke mer skatt, så du unngår restskatt.