Trinnskatt forklart med en trapp

Se for deg en trapp. Inntekten din «går opp» trappa, og for hvert trinn du passerer, betaler du litt mer skatt – men kun på den delen av inntekten som er på det trinnet. Du betaler aldri den høyeste satsen på hele inntekten, bare på det som ligger over hver grense.

Dette er en vanlig misforståelse: «Hvis jeg tjener litt mer, havner jeg i en høyere skatteklasse og taper på det.» Det stemmer ikke. Det er bare kronene over grensen som skattlegges høyere. Du sitter alltid igjen med mer netto når du tjener mer brutto. Frykten for å «havne i en høyere skatteklasse» bygger på en misforståelse av hvordan trappa fungerer.

Trinnene for 2025

Trinn Inntekt (personinntekt) Sats
Under trinn 1 0 – 217 400 kr 0 %
Trinn 1 217 401 – 306 050 kr 1,7 %
Trinn 2 306 051 – 697 150 kr 4,0 %
Trinn 3 697 151 – 942 400 kr 13,7 %
Trinn 4 942 401 – 1 410 750 kr 16,7 %
Trinn 5 over 1 410 750 kr 17,7 %

Tjener du under 217 401 kroner, betaler du ingen trinnskatt i det hele tatt.

Regneeksempel: Kristine, sykepleier med 720 000 kroner

Kristine har en personinntekt på 720 000 kroner i 2025. Vi regner trinn for trinn:

  • Trinn 1: Fra 217 401 til 306 050 = 88 649 kr × 1,7 % = 1 507 kr
  • Trinn 2: Fra 306 051 til 697 150 = 391 099 kr × 4,0 % = 15 644 kr
  • Trinn 3: Fra 697 151 til 720 000 = 22 849 kr × 13,7 % = 3 130 kr
  • Sum trinnskatt = 20 281 kroner

Legg merke til at bare 22 849 kroner av inntekten hennes blir skattlagt med den høye satsen på 13,7 prosent – ikke hele lønnen. Resten ligger på lavere trinn. Mange tror feilaktig at «hele lønnen blir skattlagt med 13,7 prosent» når man kommer på trinn 3, men slik er det altså ikke.

Hva om hun får et lønnstillegg?

Si at Kristine får 10 000 kroner ekstra og kommer opp i 730 000. De ekstra 10 000 ligger på trinn 3 og skattlegges med 13,7 prosent = 1 370 kroner i ekstra trinnskatt. Hun beholder fortsatt 8 630 kroner av tillegget (før annen skatt). Hun «taper» altså ikke på å tjene mer. Dette er kjernen i hvordan en progressiv trappeskatt fungerer.

Et lavere eksempel: Petter med 290 000 kroner

Petter tjener 290 000 kroner i 2025. Han er bare så vidt over innslagspunktet for trinn 1.

  • Trinn 1: (290 000 − 217 401) × 1,7 % = 72 599 × 1,7 % ≈ 1 234 kroner
  • Han er under 306 051, så han betaler ingenting på trinn 2.
  • Sum trinnskatt = cirka 1 234 kroner

For Petter er trinnskatten altså en svært liten del av den totale skatten. Det viser at trinnskatten først blir tung når inntekten er høy.

Hvorfor finnes trinnskatten?

Trinnskatten er en av måtene staten gjør skattesystemet progressivt på – det betyr at de som tjener mest, betaler en høyere andel. Den erstattet den gamle «toppskatten» i 2016 og fungerer i praksis ganske likt: små satser på vanlige inntekter, høyere satser på de virkelig høye.

Slik regner du ut din egen trinnskatt – en enkel oppskrift

Vil du regne det ut selv? Følg denne fremgangsmåten:

  1. Finn personinntekten din (brutto lønn + pensjon + eventuell næringsinntekt).
  2. Trekk fra innslagspunktet for trinn 1 (217 401 kroner i 2025). Er resultatet negativt, betaler du ingen trinnskatt.
  3. For hvert trinn du «fyller opp», gang antall kroner på det trinnet med satsen.
  4. Legg sammen beløpene fra alle trinn.

Et raskt eksempel: tjener du 350 000 kroner, fyller du hele trinn 1 (88 649 kr × 1,7 % = 1 507 kr) og en bit av trinn 2 (350 000 − 306 051 = 43 949 kr × 4 % = 1 758 kr). Sum trinnskatt = 3 265 kroner. Hele regnestykket tar et par minutter med kalkulator.

Hva er innslagspunkt?

Ordet «innslagspunkt» dukker ofte opp i forbindelse med trinnskatt. Det betyr rett og slett grensen der et nytt trinn «slår inn». Innslagspunktet for trinn 1 i 2025 er 217 401 kroner – det er der trinnskatten begynner. Innslagspunktene justeres som regel opp hvert år i takt med lønnsveksten, slik at folk ikke automatisk havner på et høyere trinn bare fordi lønningene generelt stiger. Dette kalles lønnsjustering av innslagspunktene.

Viktig: trinnskatt regnes av brutto, ikke netto

En ting som overrasker mange: trinnskatten beregnes av personinntekten (brutto lønn/pensjon), ikke av inntekten etter fradrag. Minstefradrag og personfradrag senker altså 22-prosentskatten din, men de senker ikke trinnskatten. Trinnskatten henger bare på bruttotallet. Det betyr at du ikke kan «fradragsfeste» deg ut av trinnskatten slik du kan med skatten på alminnelig inntekt.

Hva med pensjon og næring?

  • Pensjon inngår i personinntekten og kan utløse trinnskatt på samme måte som lønn.
  • Næringsinntekt (beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak) inngår også, og legges sammen med eventuell lønn for å finne hvilket trinn du havner på.

Har du både lønn og pensjon samme år, legges de sammen i personinntekten før trinnskatten regnes ut. Det er totalsummen som avgjør hvilket trinn du når opp til.

Kildehenvisning i klartekst

Trinnene og satsene over er hentet direkte fra Skatteetatens side om trinnskatt for 2025 (skatteetaten.no/satser/trinnskatt). Trinnskatt er hjemlet i Stortingets årlige skattevedtak. Fordi både satser og innslagspunkter justeres hvert år, må du sjekke gjeldende trinn på skatteetaten.no.

Kort oppsummert

  • Trinnskatt er en trappetrinnsskatt på brutto personinntekt.
  • I 2025 finnes fem trinn, fra 1,7 % til 17,7 %.
  • Du betaler den høyere satsen bare på inntekten over hver grense – aldri på hele lønnen.
  • Tjener du under 217 401 kroner, betaler du null trinnskatt.
  • Du taper aldri netto på å tjene mer brutto.
  • Trinnskatten regnes av brutto, og senkes ikke av fradrag.
  • Sjekk årets trinn på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.