Hvilken verdi på G brukes når pliktdelen beregnes?

Hvilket grunnbeløp gjelder for pliktdelen

I arveloven § 50 står det at pliktdelsarven til hvert av barna aldri er større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp «ved arvefallet». Arvefallet er tidspunktet arvelateren dør. Det er derfor grunnbeløpet på dødsdagen som skal brukes.

To andre tidspunkter er uten betydning. Det første er datoen testamentet ble skrevet. Det andre er dagen boet skiftes. Skiftet kan ta måneder, og arvingene kan bli enige om oppgjøret senere. Likevel brukes grunnbeløpet fra dødsdagen.

Grunnbeløpet, ofte kalt G, fastsettes av regjeringen og gjelder fra 1. mai hvert år. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner. Hva G er og hvordan det fastsettes, står i spørsmålet om grunnbeløpet.

Slik regner du taket på pliktdelen

Taket er enkelt å regne ut. Gang grunnbeløpet med 15. Med 136 549 kroner blir taket 2 048 235 kroner.

Det gjelder per barn, eller per barns linje. Med tre barn er den største pliktdelen som kan komme på tale, 3 × 2 048 235 = 6 144 705 kroner. Er det barnebarn som tar plassen til et barn, deler de på barnets pliktdel, de får ikke et eget tak hver.

Taket gjelder bare der to tredeler av barnets arv ville blitt høyere. Har en enkemann 2 400 000 kroner og to barn, er pliktdelen til hvert barn 800 000 kroner. Den er langt under taket, og G spiller ingen rolle for utregningen.

I praksis er det få dødsbo der taket kommer i spill. De fleste hjem og sparekontoer havner langt under grensen, og da regnes pliktdelen rett og slett som to tredeler av formuen. Kommer du over, betyr hver krone ekstra at den frie delen vokser tilsvarende.

Taket slår inn først når formuen er stor. Det skjer når to tredeler av barnets arvelodd er mer enn 2 048 235 kroner, altså når arveloddet er over omtrent 3 072 353 kroner.

Dødsdato kontra skifte: hvorfor tidspunktet betyr noe

Fordi G endres hver 1. mai, kan to personer som dør med noen ukers mellomrom få ulikt tak. Dør noen i slutten av april, gjelder grunnbeløpet som var fastsatt fra 1. mai året før. Dør noen like etter 1. mai, gjelder det nye, høyere beløpet.

For arvinger kan det bety en forskjell på flere titusen kroner per barn i et stort bo. For den som skriver testament, er poenget at taket ikke er fast. Et testament som er skrevet med et bestemt kronebeløp i hodet, kan treffe feil, fordi pliktdelen først fastsettes når du dør.

Skriv derfor ikke i testamentet at «barna får 2 000 000 kroner hver, resten går til stiftelsen». Skriv heller at pliktdelen skal utbetales etter loven, så blir tallet riktig uansett når du dør.

Samme tidspunkt for ektefellens minstearv

Også ektefellens minstearv regnes med grunnbeløpet ved arvefallet. Minstearven er fire ganger G når den avdøde har barn. Er de nærmeste arvingene foreldre eller deres etterkommere, er den seks ganger G, jf. arveloven § 9. Beløpet ektefellen ikke kan fratas ved testament, regnes også med G på dødsdagen, jf. § 10.

Hvis du har lest om samboerreglene, gjelder det samme tidspunktet der. Samboerens rett til fire ganger G etter § 12 beregnes også med grunnbeløpet ved dødsfallet.

Det gir et enkelt prinsipp. Alle beløp i arveloven som er knyttet til G, regnes med grunnbeløpet den dagen arvelateren døde.

Kort oppsummert

• Grensen på 15 G regnes med grunnbeløpet ved arvefallet, altså på dødsdagen.
• Det er uten betydning hva G var da testamentet ble skrevet eller da boet ble skiftet.
• Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner og taket 2 048 235 kroner per barn eller barns linje.
• Taket virker bare i store bo, der pliktdelen ellers ville vært høyere enn 15 G.
• Skriv testamentet slik at tallene tilpasser seg grunnbeløpet, ikke med faste beløp.