Har hver forelder rett til et ekstra år permisjon?

Det ekstra året med ulønnet foreldrepermisjon

Arbeidsmiljøloven deler foreldrepermisjonen i to. Første ledd i § 12-5 gir foreldrene til sammen tolv måneders permisjon, som de fleste dekker med foreldrepenger fra NAV. Andre ledd gir i tillegg hver av foreldrene rett til permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel.

Det ekstra året er en ren rett til å være borte fra jobben. Det følger ingen penger med fra folketrygden, og arbeidsgiveren har ingen plikt til å betale lønn. Du beholder stillingen, men har ikke inntekt fra den.

Retten er personlig. Mor og far, eller mor og medmor, har hver sitt år. Den ene kan ikke overføre sitt ekstra år til den andre, slik man kan med fellesperioden i foreldrepengene. Retten gjelder også for adoptivforeldre og fosterforeldre når de overtar omsorgen for et barn under 15 år, men ikke ved stebarnsadopsjon.

Når det ulønnede året må tas ut

Loven sier at permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon etter første ledd. Det er ikke mulig å spare året til barnet begynner på skolen, eller å ta det stykkevis over flere år.

Ordlyden tilsier at begge foreldrenes ulønnede år starter når det første permisjonsåret er slutt. Foreldrene kan da være hjemme samtidig. Vil far eller medmor heller ha sitt ulønnede år etter at mors ulønnede år er over, gir ikke loven rett til det. Arbeidsgiveren kan likevel gå med på en slik løsning etter avtale.

Har dere tatt ut foreldrepenger med redusert sats, varer det første året lenger enn tolv måneder. Arbeidsmiljøloven gir uansett rett til permisjon så lenge det ytes foreldrepenger, og det ulønnede året begynner da som regel når foreldrepengene tar slutt.

Hvem som ikke har rett til året

Den viktigste begrensningen står i siste setning i andre ledd: arbeidstaker som har delvis permisjon etter § 12-6, har ikke rett til det ekstra året. Har du jobbet deltid og tatt ut graderte foreldrepenger, kan du altså ikke kreve et ulønnet år etterpå. Det gjelder bare deg, ikke den andre forelderen hvis han eller hun tok ut hel permisjon.

Er du alene om omsorgen for barnet, har du rett til inntil to år ulønnet permisjon. Det gjelder for eksempel når den andre forelderen er død eller ikke har del i omsorgen.

Du trenger heller ikke ta hele året. Loven sier «inntil» tolv måneder, så du kan nøye deg med tre eller seks måneder. Det som ikke kan endres, er starttidspunktet. Kommer du tilbake etter seks måneder, kan du ikke senere kreve de resterende seks. Vurder derfor nøye hvor lenge du trenger før du varsler, for eksempel ut fra når barnet får barnehageplass.

Vern og rettigheter mens du er borte

Under det ulønnede året er du fortsatt ansatt. Arbeidsmiljøloven § 15-9 tredje ledd gir et vern: du kan ikke sies opp på grunn av permisjonen, og skjer det en oppsigelse, antas den å ha sin grunn i permisjonen, med mindre arbeidsgiveren gjør noe annet overveiende sannsynlig. Vernet er svakere enn i det første året, da arbeidsgiveren ikke kan gi oppsigelse med virkning i fraværsperioden.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 33 gir arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5, rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling. Du har også rett til forbedringer i arbeidsvilkårene du ellers ville fått, og til å bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som kollegene. Paragrafen viser til § 12-5 uten å skille mellom første og andre ledd.

Siden du ikke har lønn, tjener du heller ikke opp feriepenger for året. Hvordan tjenestepensjonen påvirkes, avhenger av ordningen. Det er omtalt i ulønnet permisjon og pensjon.

Kort oppsummert

• Hver forelder har rett til et ekstra år ulønnet foreldrepermisjon for hver fødsel.
• Året må tas ut umiddelbart etter foreldrenes første permisjonsår, ikke senere.
• Den som har hatt delvis permisjon, har ikke rett til det ulønnede året.
• Aleneforeldre har rett til inntil to år.
• Du er fortsatt ansatt, har vern mot oppsigelse på grunn av permisjonen og har rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling.