Hvem eier tekster og kode som en ansatt lager i jobben?

Kode og dataprogram: opphavsretten går over til arbeidsgiveren

For dataprogram har loven en uttrykkelig regel. Etter åndsverkloven § 71 går opphavsretten til et datamaskinprogram over til arbeidsgiveren når programmet er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger. Overgangen skjer av seg selv, uten at det må skrives noen avtale.

Samme paragraf sier at også adgangen til å endre verket og til å overdra retten videre går over til arbeidsgiveren. En utvikler kan altså ikke hindre at firmaet endrer koden, og kan ikke kreve at firmaet spør før det selger systemet eller bruker det i et annet prosjekt.

Regelen har to unntak. Den gjelder ikke de ideelle rettighetene etter § 5, altså retten til å bli navngitt når det er praktisk mulig og vern mot krenkende bruk. Og den gjelder ikke der noe annet er avtalt. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan altså avtale at utvikleren beholder rettighetene, for eksempel til et verktøy hun lager på si.

Begrepet datamaskinprogram dekker det som er kode: programmer, apper, skript og lignende. Grafikk på nettsiden, tekstinnhold og bilder er ikke dataprogram, selv om de ligger i det samme systemet.

Tekster, bilder og annet: ingen automatisk overgang

For alt annet enn dataprogram har åndsverkloven ingen regel om at opphavsretten flyttes til arbeidsgiveren. Hovedregelen i § 2 gjelder: den som skaper verket, har opphavsretten. Skriver en ansatt en brosjyretekst, tar en kollega produktbilder eller tegner en illustrasjon, er det altså den ansatte som er opphaver.

Det betyr likevel ikke at arbeidsgiveren står uten rettigheter. I praksis legger man til grunn at arbeidsgiveren har rett til å bruke det som er laget i stillingen så langt det trengs for virksomheten. Hvor grensen går, avhenger av stillingen, hva som ble forutsatt da den ansatte lagde verket, og hva som er vanlig i bransjen. Dette er ikke fastslått i lovteksten, og det kan bli uenighet om for eksempel gjenbruk i nye kanaler, salg av materialet eller bruk etter at den ansatte har sluttet.

Skal arbeidsgiveren ha mer enn det, må rettighetene overdras. Reglene om overdragelse i § 67 er strenge for erververen: opphaveren anses ikke å ha overdratt en mer omfattende rett enn avtalen klart gir uttrykk for. Rett til å endre verket og til å overdra det videre må også avtales særskilt (§ 68).

Hva betyr «i jobben»

Ordlyden i § 71 er knyttet til oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller arbeid etter arbeidsgivers anvisninger. Det som er skapt som del av stillingen eller etter instruks, er dekket. Kode som en ansatt skriver i fritiden for et eget prosjekt, uten noen sammenheng med oppgavene og uten at arbeidsgiver har bedt om det, faller utenfor.

Mellomtilfellene er vanskelige: et verktøy skrevet på kvelden, men som brukes til jobben, eller en idé fra arbeidstiden som blir kodet hjemme. Der er det oppgavene og anvisningene som avgjør. Få derfor inn i ansettelsesavtalen eller i en egen avtale hvordan slike tilfeller skal håndteres.

Når det ikke er en ansatt

§ 71 gjelder arbeidstakere. Konsulenter, frilansere og innleide er normalt ikke omfattet. Opphavsretten ligger da hos den som lagde verket, med mindre den er overdratt. Hvordan det er når en konsulent bygger noe for deg, er forklart i opphavsrett i konsulentoppdrag.

Oppfinnelser en ansatt gjør, er et annet regelverk. De reguleres av arbeidstakeroppfinnelsesloven, og det er forklart i ansattes oppfinnelse og eierskap.

Hva ansettelsesavtalen bør si

Skal du slippe tvil, kan avtalen eller en egen rettighetsavtale si:

• at arbeidsgiveren får rettigheter til tekster, bilder, design og annet som den ansatte skaper i stillingen, og hvilke rettigheter det er
• at arbeidsgiveren kan endre materialet og bruke det videre også etter at den ansatte har sluttet
• hva som gjelder for verk skapt utenfor arbeidstiden, men knyttet til virksomheten
• om den ansatte skal navngis
• hva som skjer med bruk av åpen kildekode og tredjepartskomponenter

Ha avtalen på plass før noen begynner. En overdragelse i ettertid er vanskeligere å få til, og den ansatte har da ingen grunn til å si ja uten videre.

Kort oppsummert

• Kode og dataprogram en ansatt lager i jobben, tilhører arbeidsgiveren etter åndsverkloven § 71, med mindre noe annet er avtalt.
• Overgangen omfatter retten til å endre og overdra videre, men ikke retten til å bli navngitt.
• For tekster, bilder og design finnes ingen slik lovregel. Den ansatte er opphaver, og arbeidsgiveren har i praksis rett til å bruke verket så langt virksomheten trenger det.
• Utover det må rettighetene overdras, og overdragelsen tolkes snevert.
• Skriv i ansettelsesavtalen hvem som eier hva, og hva som gjelder utenfor arbeidstiden.