Den ansatte fant opp noe på jobb – hvem eier oppfinnelsen?

Adrian løste på fritiden noe arbeidsgiveren hadde slitt med i årevis

Adrian jobbet som prosessingeniør ved et industribedrift som produserte komponenter til fiskeoppdrettsnæringen, og hadde i flere år irritert seg over en flaskehals i produksjonen som ledelsen aldri fant en god løsning på. En kveld hjemme, med egne verktøy og egen tid, tegnet han en modifikasjon som løste problemet. Han testet ideen på en liten modell i garasjen, viste den fram til en kollega, og innså at dette faktisk kunne fungere i full skala på jobben. Spørsmålet han ikke hadde tenkt gjennom før han viste det til sjefen, var hvem som egentlig ville eie rettighetene til løsningen når den var testet på fritiden, men rettet mot akkurat det problemet arbeidsgiveren betalte ham for å jobbe med til daglig.

Meldeplikten er arbeidstakerens første steg

Arbeidstakeroppfinnelsesloven pålegger deg som ansatt å melde fra til arbeidsgiveren dersom du gjør en oppfinnelse som kan utnyttes patentrettslig, og som har sammenheng med virksomheten din arbeidsgiver driver, eller som er gjort ved bruk av arbeidsgiverens ressurser. Meldeplikten gjelder uavhengig av om oppfinnelsen ble gjort i arbeidstiden eller på fritiden, så lenge sammenhengen med jobben er der. Adrian meldte fra skriftlig, beskrev løsningen og hvordan den var utviklet, og satte i gang klokken som avgjorde hvor lenge arbeidsgiveren hadde til å bestemme seg for om de ville overta rettighetene.

Arbeidsgiverens rett til å overta avhenger av tilknytningen til jobben

Jo tettere oppfinnelsen henger sammen med de arbeidsoppgavene du faktisk er ansatt for å utføre, desto sterkere står arbeidsgiverens rett til helt eller delvis å overta oppfinnelsen. Adrians løsning traff midt i kjernen av det han var ansatt for å jobbe med daglig, produksjonsprosessen ved akkurat denne fabrikken, noe som ga arbeidsgiveren en sterk rett til å kreve overtakelse. Er oppfinnelsen derimot fjern fra dine egentlige arbeidsoppgaver, selv om den er gjort mens du var ansatt et sted, er arbeidsgiverens rett til å overta langt svakere eller fraværende. Loven skiller altså ikke primært på klokkeslett, men på sammenhengen mellom det du oppfant og det du er ansatt for å gjøre. Adrians arbeidsgiver kunne derfor kreve overtakelse selv om selve tegnearbeidet var gjort hjemme i garasjen en helg, nettopp fordi problemet han løste hørte til jobben hans, ikke til fritiden.

Rimelig godtgjøring skal stå i forhold til verdien

Overtar arbeidsgiveren rettighetene, har du som oppfinner krav på rimelig godtgjøring, vurdert opp mot oppfinnelsens verdi for virksomheten, din stilling og lønn, og hvor mye arbeidsgiverens egne ressurser bidro til resultatet. Beløpet forhandles mellom partene, og blir dere ikke enige, kan spørsmålet bringes videre for avgjørelse. Det finnes ingen fast tabell å slå opp i, godtgjøringen skal reflektere den konkrete nytten oppfinnelsen gir arbeidsgiveren over tid, ikke bare den innsatsen du selv la ned i utviklingen. Adrian og arbeidsgiveren endte med en avtale der han fikk en engangssum ved overtakelsen, kombinert med en mindre andel dersom løsningen senere ble solgt videre til andre anlegg i konsernet, noe som ga ham et insentiv utover den første utbetalingen alene. Vurderer arbeidsgiveren i stedet å søke patent på løsningen, bør godtgjøringen også ta høyde for den kostnaden og den fremtidige verdien et patent kan representere.

Fritidsprosjekter uten tilknytning til jobben er en annen sak

Utvikler du noe som ikke har noen sammenheng med arbeidsgiverens virksomhet og ikke bruker arbeidsgiverens ressurser eller kunnskap, faller det som regel helt utenfor arbeidsgiverens rekkevidde, selv om du fortsatt er ansatt der. En regnskapsmedarbeider som på fritiden utvikler et helt urelatert dataspill, har normalt ingen meldeplikt overhodet. Vurderingen kan likevel bli vanskelig i grenseland, for eksempel når du bruker kunnskap du har opparbeidet gjennom jobben, men anvender den på noe utenfor arbeidsgiverens eget felt. Sikrer du deg med en tydelig taushets- og konkurranseklausul i arbeidsavtalen fra start, er det lettere for begge parter å vite hvor grensen faktisk går før en konflikt oppstår. Samme grenseoppgang, mellom det du gjør privat og det som tilhører virksomheten, går igjen når det gjelder hemmeligholdt kunnskap du sitter på fra jobben.

Kort oppsummert

• Arbeidstakeroppfinnelsesloven pålegger deg meldeplikt overfor arbeidsgiveren når oppfinnelsen henger sammen med virksomheten.
• Jo tettere oppfinnelsen ligger opp mot dine egentlige arbeidsoppgaver, desto sterkere står arbeidsgiverens rett til å overta den.
• Overtar arbeidsgiveren rettighetene, har du krav på rimelig godtgjøring vurdert ut fra oppfinnelsens verdi og din egen innsats.
• Klokkeslettet for når oppfinnelsen ble gjort er mindre avgjørende enn sammenhengen mellom oppfinnelsen og jobben din.
• Fritidsprosjekter helt uten tilknytning til arbeidsgiverens virksomhet faller som regel utenfor arbeidsgiverens rekkevidde.