Hvem betaler returfrakten når kunden angrer?
Kunden betaler som hovedregel returfrakten når hun bruker angreretten i en nettbutikk, men bare hvis butikken har opplyst om det før kjøpet. Har butikken ikke sagt noe om returkostnadene, eller har den lovet å dekke dem, er det butikken som betaler. Kunden skal bare betale de direkte kostnadene ved å sende varen tilbake, og ingenting hvis butikken har påtatt seg å betale dem eller ikke har opplyst om dem. Den vanlige fraktkostnaden til kunden skal butikken betale tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Returfrakt og angrerett i nettbutikk: hovedregelen
Den som handler i en nettbutikk har 14 dagers angrerett (angrerettloven § 21). Bruker hun den, skal hun sende varen tilbake uten unødig opphold, og senest 14 dager etter at hun ga butikken beskjed om at hun angrer. Loven sier at hun skal bære de direkte kostnadene ved å returnere varen. Det betyr porto eller frakt for å få pakken tilbake til butikken.
Dette er en hovedregel. Den gjelder bare når nettbutikken har gjort sin del av jobben før kjøpet, og det er butikken som må kunne dokumentere at den har gjort det.
Butikken må ha sagt fra på forhånd
Før kunden bestiller, skal nettbutikken opplyse om at hun må bære kostnadene ved å returnere varene (angrerettloven § 8). I praksis står det i angrerettinformasjonen og i kjøpsvilkårene. Gir butikken kunden et riktig utfylt angreskjema med opplysninger om angreretten, regnes opplysningene om returkostnader som gitt.
Har butikken ikke opplyst om returkostnadene, bærer ikke kunden dem. Det følger av angrerettloven § 9. Det hjelper ikke at det står noe om retur et sted langt nede i en tekst som kunden aldri ble vist. Butikken har bevisbyrden for at opplysningene ble gitt på en klar og forståelig måte.
Når nettbutikken må betale returen selv
Butikken bærer returfrakten i disse situasjonene:
- den har ikke opplyst om at kunden må betale retur
- den har lovet gratis retur eller på annen måte påtatt seg kostnaden
- den har tilbudt seg å hente varene selv
- varene er så store eller tunge at de ikke kan sendes med vanlig post, og butikken ikke har oppgitt hva returen vil koste
Gratis retur er et valg butikken tar for å selge mer. Står det i markedsføringen eller på kassesiden at returen er gratis, har butikken påtatt seg regningen. Da gjelder det også når kunden angrer, ikke bare når varen er feil.
Hva som regnes som direkte kostnader
Loven bruker ordet «direkte kostnader». Det er det returen faktisk koster: frakten fra kunden til butikken. Loven gir ikke butikken rett til å legge på et eget returgebyr, administrasjonsgebyr eller påslag for å behandle returen. Trekker en butikk et fast beløp fra tilbakebetalingen, må beløpet svare til det returen reelt koster, og kunden må ha fått beskjed om det på forhånd.
Selve leveringen til kunden er noe annet. Den vanlige fraktkostnaden som kunden betalte da hun bestilte, skal butikken betale tilbake sammen med varebeløpet. Bare merkostnaden for dyrere levering enn butikkens standardalternativ slipper butikken å dekke, hvis kunden selv valgte det. Mer om dette står i spørsmålet om å få tilbake fraktkostnaden når man angrer.
Store og tunge varer
For varer som etter sin natur ikke kan sendes med vanlig post, kreves det mer av butikken. Den skal opplyse hva det koster å returnere dem. Gjør den ikke det, faller kostnaden bort for kunden etter § 9. Det gjelder for eksempel møbler, hvitevarer og sykler.
Slike returer er ofte dyre. En kunde som vurderer å angre på et skap, bør derfor se etter hvilket beløp eller hvilken beregningsmåte butikken har oppgitt før hun bestilte. Står det ingenting, er returen butikkens utgift.
Vilde og Jens handler på nett
Vilde bestiller en jakke for 1 299 kr og betaler 79 kr i standardfrakt. I vilkårene står det tydelig at kunden betaler returfrakt. Jakken passer ikke, og hun melder fra at hun angrer dagen etter at pakken kommer. Returen koster 99 kr, som hun betaler til transportøren når hun leverer pakken. Butikken skal betale tilbake 1 299 kr for jakken og 79 kr for den opprinnelige frakten, til sammen 1 378 kr.
Jens bestiller et stort bokskap til 3 900 kr. Skapet veier 40 kilo og kan ikke sendes som vanlig pakke. Butikken har verken opplyst om retur eller hva den koster. Når Jens angrer, må butikken enten hente skapet eller dekke returen. Han kan ikke bli stående med regningen.
Slik går kunden fram når hun skal sende varen tilbake
Kunden gir først butikken beskjed om at hun angrer. Deretter har hun 14 dager på seg til å sende varen tilbake eller levere den. Hun bør ta vare på kvitteringen fra transportøren, og sporingsnummeret hvis det finnes, slik at hun kan vise at varen er sendt i tide.
Har butikken ikke opplyst om at kunden skal betale returen, skal ikke kunden få regningen. Hun kan da sende varen på butikkens regning, eller betale selv og kreve beløpet tilbake sammen med resten av pengene.
Mener butikken at kunden skal betale returfrakt, er det butikken som må kunne vise hvor og når kunden fikk opplysningen. Det følger av regelen om bevisbyrde i angrerettloven § 7.
Kort oppsummert
- Kunden betaler som hovedregel returfrakt ved angrerett i nettbutikk, men bare hvis butikken har opplyst om det på forhånd.
- Har butikken ikke opplyst om returkostnader, eller har den lovet gratis retur, betaler butikken.
- Kunden bærer bare de direkte kostnadene ved returen, ikke gebyrer og påslag.
- Den opprinnelige standardfrakten skal betales tilbake sammen med varen.
- For tunge varer må butikken ha oppgitt hva returen koster, ellers faller kostnaden bort for kunden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.