Hvem betaler rettsgebyret i en sivil sak?

Hvem betaler rettsgebyret: den som begjærer

Rettsgebyrloven bygger på at gebyret betales av den som har begjært forretningen (rettsgebyrloven § 2). En forretning er en handling hos domstolen, for eksempel å behandle en sak. Den som begjærer en bestemt forretning, betaler også for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendigvis følger med.

I en sivil sak er det saksøkeren som har satt i gang saken, så det er saksøkeren som betaler gebyret. Gebyrplikten oppstår når saken er ført inn i sakslisten (§ 4). Gebyret skal som hovedregel betales på forhånd, og er det ikke betalt, setter retten en kort frist. Skjer det ikke i tide, avvises erklæringen eller saken, med mindre du har fått henstand.

Hvor mye betaler du i de ulike domstolene

Gebyret regnes som et antall ganger rettsgebyret, som endres jevnlig. Etter rettsgebyrloven betaler du:

• 1,54 ganger rettsgebyret for behandling i forliksrådet, selv om klagen senere trekkes eller avvises. Trekker du klagen før innklagede har fått pålegg om tilsvar eller innkalling, påløper ikke gebyr.
• 5 ganger rettsgebyret som inngangsgebyr for et søksmål i tingretten. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, kommer det et tilleggsgebyr per dag.
• 3,5 ganger rettsgebyret for saker som behandles som småkrav.
• 24 ganger rettsgebyret for en ankesak som tillates fremmet i lagmannsretten eller Høyesterett, og 6 ganger for anke over kjennelser.

Saksøkte betaler ikke inngangsgebyr bare for å forsvare seg. Bringer saksøkte derimot inn et eget krav, eller anker, betaler vedkommende gebyr som for en egen sak.

Hvem betaler til slutt: gebyret som sakskostnad

Rettsgebyret er en utgift i saken, og den inngår i det vinneren kan kreve dekket. Den som vinner, har krav på full erstatning for nødvendige kostnader fra motparten (tvisteloven § 20-2 og § 20-5). I forliksrådet erstattes gebyret for behandlingen som en egen post. I småkravsaker er rettsgebyr en av de postene som kan erstattes (tvisteloven § 10-5).

Taper du, må du i tillegg dekke motpartens kostnader, og du får ikke tilbake gebyret du selv har lagt ut. Vinner du delvis, avgjør retten hvordan kostnadene fordeles, og gebyret følger den fordelingen.

Rettsgebyr og sakskostnader er altså to sider av samme sak. Du må betale først, og så er det opp til retten om motparten skal betale tilbake. Husk å ta med gebyret i kostnadsoppgaven din. Uten oppgave tilkjennes du ingen sakskostnader.

Når gebyret ikke blir betalt

Betaler du ikke innen fristen retten setter, risikerer du at forliksklagen eller stevningen avvises. Blir forliksklagen avvist fordi gebyret ikke er betalt, påløper det ikke gebyr, men saken er heller ikke behandlet, og du må sende den på nytt. Det samme gjelder anke: avvises den på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr, men du har mistet tid, og ankefristen kan i mellomtiden ha gått ut.

Kan du ikke betale umiddelbart, og det vil skade eller være til vesentlig ulempe for deg om rettergangsskrittet ikke foretas, kan retten tillate at det foretas likevel. Retten setter da en frist for betalingen. Betaler du ikke innen fristen, avsies fraværsavgjørelse.

Saker uten rettsgebyr og fri sakførsel

Noen sakstyper er helt fritatt for gebyr. Det gjelder blant annet barnefordeling, samvær og bidrag, separasjon og skilsmisse, saker mellom samboere om fordeling av formue, saker om trygd og pensjon, saker som arbeidstakere reiser mot arbeidsgiver om tjeneste- eller arbeidsforhold, og saker om leie av bolig etter husleieloven. Listen i rettsgebyrloven § 10 er lengre.

Har du fri sakførsel, dekker ordningen gebyr og sideutgifter etter reglene om fritak for rettsgebyr. Har du søkt om fri sakførsel, bør du få henstand med gebyret til søknaden er avgjort, og da kreves heller ikke sikkerhet for gebyret (rettsgebyrloven § 5).

Hvem betaler sideutgiftene

Den som har begjært rettergangsskrittet, dekker også sideutgifter, som utgifter til sakkyndige, vitner og meddommere, med mindre noe annet er bestemt (rettsgebyrloven § 2 annet ledd). Også dette kan komme med i kostnadsoppgaven hvis utgiftene var nødvendige. Du kan se et overslag over gebyrene i rettsgebyr-kalkulatoren.

Kort oppsummert

• Den som begjærer forretningen, betaler rettsgebyret. I en sivil sak er det vanligvis saksøkeren som betaler når saken reises.
• Vinner du, kan gebyret kreves dekket av motparten som en del av sakskostnadene, hvis det var nødvendig.
• Noen saker er helt fritatt for gebyr, og den som har fri sakførsel, får gebyret dekket.
• Det er den som reiser saken som legger ut gebyret. Retten avgjør til slutt hvem som bærer det, når den fordeler sakskostnadene.