Hvem bestemmer over en båt vi eier sammen?

Flertall regnes etter andeler, ikke etter hoder

I sameigeloven betyr flertall dem som eier mer enn halvparten. Halvparten er nok når under halvparten stemmer imot. Står halvparten mot halvparten, avgjøres saken ved loddtrekning. Det gjelder alle vedtak om styring, utnytting og styre som loven omtaler.

To personer som eier hver sin halvdel, har derfor aldri flertall alene mot hverandre. Eier én av dem 60 prosent, bestemmer hun vanlige ting alene. Har dere ulike andeler, teller stemmene etter andel. Har dere ikke avtalt noe annet, regnes alle som like store, og da har hver av tre eiere en tredjedel av stemmene.

Du kan stemme gjennom en fullmektig, med mindre noe annet er avtalt. Du kan ikke stemme i saker om avtale med deg selv eller ektefellen din, eller om ditt eget eller ektefellens ansvar. Halvparten regnes da bare ut fra andelene som har stemmerett.

Hva flertallet kan bestemme

Flertallet kan vedta styring og utnytting som ligger innenfor det båten er ment og egnet for (sameigelova § 4). Det omfatter ting som:

• hvem som har båten når, for eksempel en turnus i sommersesongen
• hvor den skal ligge, og hvilken havneplass som skal brukes
• vedlikehold og planlagte oppgraderinger, så lenge kostnaden ikke er urimelig
• at båten skal leies ut en kortere periode, hvis det ikke fortrenger en eier som trenger den

Vedtaket må ikke stride mot loven, ikke gå ut på urimelig kostnad og ikke gå ut på å gjøre båten om til noe annet. Gjør en eier skade på noe av det vedtaket rammer, har han krav på erstatning for tapet.

Kommer det til drift for felles regning, kan også de som stemte imot være med i forhold til andelen sin. De må si fra uten unødig opphold og senest tre uker etter at de fikk skriftlig melding om vedtaket med opplysning om fristen (sameigelova § 5).

Hva flertallet ikke kan bestemme alene

Loven setter grenser for det flertallet kan vedta. Det kan ikke vedta å selge hele båten, eller deler eller verdier en eier trenger for å bruke den slik den er ment. Pantsetting regnes som salg, så flertallet kan heller ikke vedta å pantsette båten for å ta opp et lån. Det samme gjelder leie for mer enn ti år.

Også kortere utleie kan flertallet ikke vedta hvis det fortrenger en eier som trenger båten til vanlig bruk i samme periode. Å låne bort båten eller la andre utnytte den, regnes på samme måte som utleie.

Skal noe av dette skje, må alle eierne si ja. Er én eier uenig, stopper det opp, og den som vil ut, har i stedet mulighet til å kreve sameiet oppløst. Det er beskrevet i sameigelova § 15.

Når dere står likt eller ikke kommer til enighet

Står det 50–50, avgjøres saken ved loddtrekning. Det kan føles uvant, men loven sier det. Dere kan avtale noe annet, for eksempel at den som har båten, bestemmer, eller at dere bytter på å avgjøre.

Er uenigheten om hvem som skal bruke båten når, kan en eier kreve at bruken skiftes og ordnes slik at han så langt mulig får bruke den for seg selv. Avgjørelsen gjelder for ti år hvis ikke kortere tid er fastsatt, og skjønn kan brukes til å avgjøre kravet (sameigelova § 14).

Uavhengig av flertallet kan hver eier ta seg av det som trengs for å berge båten fra skade eller ødeleggelse. Han skal først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad. Han kan få dekket nødvendige utlegg og regne seg en rimelig lønn for arbeidet (sameigelova § 8).

Kort oppsummert

• Flertall betyr de som eier mer enn halvparten, regnet etter andeler. Står det likt, avgjør loddtrekning.
• Når det gjelder hvem som bestemmer over en båt dere eier sammen, kan flertallet vedta vanlig styring og bruk.
• Flertallet kan ikke selge hele båten, pantsette den eller leie den bort for mer enn ti år.
• Ingen kan bruke båten mer enn andelen tilsier eller slik at det er urimelig til ulempe for de andre.
• Hver eier kan alene berge båten fra skade, men skal rådføre seg med de andre først når det er mulig.