Hvem bærer tapet når franchisebutikken går med underskudd?
Når en franchisebutikk går med underskudd, er hovedregelen at franchisetakeren bærer tapet, fordi han driver for egen regning og risiko. Franchisegiveren får royalty uansett om butikken tjener penger, med mindre avtalen sier noe annet. Unntaket er at franchisegiveren kan bli ansvarlig hvis han har gitt uriktige opplysninger før avtalen, brutt pliktene sine i avtalen eller gitt en garanti. Da kan du ha krav på erstatning eller på at avtalen endres eller settes til side.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Franchisetakeren driver for egen regning
En franchisetaker er en selvstendig næringsdrivende. Du eier eller leier lokalet, ansetter og lønner de ansatte og kjøper inn varene. Du bruker franchisegiverens navn og konsept, men det er din virksomhet. Det er derfor du får både overskuddet og underskuddet. Franchisegiveren er ikke din arbeidsgiver og dekker ikke driftstap.
Dette følger av hvordan en franchise er bygd opp, og det står som regel uttrykkelig i avtalen. Det finnes ingen lov som sier at franchisegiveren må gå inn og dekke et underskudd. Du kan heller ikke regne med at han tar tap fordi butikken ligger dårlig til eller fordi kundene uteblir. Tvert imot beholder han vanligvis sin royalty av omsetningen, selv om du ikke tjener noe, og avgiftene dine kan fortsette å løpe mens regnskapet viser rødt.
Hva «tapet» består av
Underskudd i en franchisebutikk er sjelden bare ett tall. Husleie, lønn, varer, avgifter og renter på lån til oppstarten kommer alle fra din kasse. I tillegg har du gjerne investert i innredning og utstyr som er tilpasset konseptet, og som er vanskelig å selge videre. Hvis du avslutter, sitter du dermed ofte igjen både med tapet og med verdier som er mindre enn det du betalte.
Hvem som hefter for gjelden, avhenger av hvordan du har organisert virksomheten. Driver du som enkeltpersonforetak, hefter du personlig med alt du eier. Har du aksjeselskap, er hovedregelen at selskapet hefter, men franchisegiveren, utleieren og banken ber ofte om personlig kausjon fra deg. Da er du personlig ansvarlig for den delen av gjelden. Hva det innebærer, står i spørsmålet om rettigheter og risiko i enkeltpersonforetak.
Når franchisegiveren kan bli ansvarlig
Hovedregelen gjelder ikke hvis franchisegiveren selv har skylden for tapet. Det er flere typer situasjoner.
Den første er uriktige eller villedende opplysninger før du signerte. Har franchisegiveren oppgitt omsetningstall, lønnsomhet eller kostnader som ikke stemte, kan avtalen være ugyldig eller du kan ha krav på erstatning. Etter avtaleloven § 30 binder en viljeserklæring ikke den som har avgitt den, hvis den er fremkalt ved svik. Etter § 33 kan en avtale settes til side når det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende, og etter § 36 kan avtalen helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Hva som kreves for å få erstatning på grunn av et urealistisk budsjett, avhenger av om opplysningene var konkrete, uriktige og lagt til grunn av deg.
Den andre er at franchisegiveren har brutt avtalen. Det kan være at han ikke leverer varer, ikke gir opplæring og støtte som avtalen lover, åpner en konkurrerende enhet i området ditt som han ikke hadde rett til, eller ikke gjør den markedsføringen du betaler for. Da kan tapet som følger av bruddet være noe du kan kreve erstattet.
Den tredje er garantier. Har franchisegiveren garantert en minsteomsetning, et minimumsresultat eller at han kjøper tilbake virksomheten til en bestemt pris, er det avtalen som avgjør hva du kan kreve. Bare det som står skriftlig, er til å stole på.
Hva som ikke er nok
Det er ikke nok at butikken går dårlig. En franchisegiver har ikke ansvar for at forretningsmodellen gir overskudd i akkurat din by, så lenge han har gitt riktige opplysninger og gjort det han har lovt. Heller ikke et optimistisk salgsmøte er i seg selv nok. Skillet går mellom vage salgsutsagn og konkrete tall eller løfter som er brukt for å få deg til å signere. Jo mer konkrete opplysningene var, og jo tydeligere du kan dokumentere dem, desto sterkere står du.
Tidsfaktoren betyr også noe. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), og hvis du venter, kan bevisene bli borte. Se også spørsmålet om foreldelse av krav mellom bedrifter. Si fra til franchisegiveren skriftlig så snart du ser at noe er galt, i stedet for å vente til butikken er nedlagt.
Selma og blomsterbutikken
Selma Hagen driver en blomsterbutikk som franchise gjennom et aksjeselskap. Første driftsår går hun med 410 000 kr i underskudd. Hun har betalt 4 % royalty av omsetningen på 2,1 millioner kr, altså 84 000 kr, og franchisegiveren krever fortsatt avgiftene.
Selma går gjennom papirene fra oppstarten. Budsjettet hun fikk, viste en omsetning på 3,4 millioner kr, og selgeren sa i en e-post at «de fleste butikker i denne størrelsen ligger over 3 millioner». Hun finner ut at ingen av de eksisterende franchisetakerne kommer over 2,5 millioner. Her har hun et reelt grunnlag for å kreve erstatning, fordi opplysningene var konkrete og kan dokumenteres. Hadde hun bare fått beskjed om at «dette er et godt konsept», ville det ikke vært nok. Selskapet har dessuten et banklån med hennes personlige kausjon på 300 000 kr. Den risikoen blir liggende hos henne til saken mot franchisegiveren er avgjort.
Kort oppsummert
- Hovedregelen: franchisetakeren driver for egen regning og risiko og bærer underskuddet.
- Franchisegiveren beholder normalt royalty uansett om butikken tjener penger.
- Unntak: uriktige opplysninger før avtalen (avtaleloven §§ 30, 33 og 36), brudd på avtalen eller en uttrykkelig garanti.
- Personlig kausjon eller enkeltpersonforetak gjør at du selv hefter for gjelden.
- Sikre dokumentasjon tidlig og si fra skriftlig; vent ikke til butikken er nedlagt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.