Avslutte franchiseavtalen før tiden – hva kan franchisegiver kreve?
Å avslutte franchiseavtalen før tiden koster deg som regel noe, spørsmålet er bare hvor mye, og det avhenger i stor grad av hva som faktisk står i kontrakten Karim signerte for tre år siden. Omsetningen i kafeen hans hadde falt så mye at han ikke lenger så noen vei videre, og franchisegiveren krevde erstatning for gjenværende avgifter helt til den avtalte bindingstiden løp ut. Har avtalen en klar klausul om erstatning ved førtidig oppsigelse, må du som hovedregel forholde deg til den, men er kravet urimelig høyt sammenlignet med det franchisegiveren faktisk taper, kan avtaleloven § 36 gi deg et grunnlag for å få kravet satt ned.
Bindingstiden er utgangspunktet, men ikke alltid siste ord
Den avtalte bindingstiden er det franchisegiveren vil vise til først, og som hovedregel er den bindende for begge parter, uansett hvor vanskelig driften har blitt underveis. Karims avtale løp i fem år, og han hadde bare drevet i tre da han ville ut. Det betyr ikke at han var rettsløs, men at forhandlingsposisjonen hans var svakere enn om avtaletiden var utløpt, og at franchisegiveren hadde et reelt utgangspunkt for å kreve noe for de to gjenværende årene. Følelsen av å være fanget i en avtale som ikke lenger gir mening, er noe de fleste franchisetakere i økonomisk trøbbel kjenner igjen, og den følelsen alene endrer ikke hva avtalen faktisk sier. Nettopp derfor er det verdt å lese franchiseavtalen grundig før signering, lenge før spørsmålet om en tidlig avslutning i det hele tatt blir aktuelt. Har avtalen derimot en klausul som gir deg selv rett til å si opp tidlig mot et fastsatt gebyr, kan det være et bedre og mer forutsigbart utgangspunkt enn å forhandle om et ubestemt erstatningsbeløp fra bunnen av.
Erstatningskravet skal reflektere det faktiske tapet, ikke bare det avtalte beløpet
Selv om avtalen har en klausul om erstatning ved førtidig oppsigelse, skal beløpet i utgangspunktet stå i et rimelig forhold til det franchisegiveren faktisk taper på at Karim slutter, ikke fungere som en straff løsrevet fra den reelle situasjonen. Franchisegiveren krevde full royalty for de to gjenværende årene, uten fradrag for at lokalet uansett kunne leies ut til en ny franchisetaker relativt raskt. Karim pekte konkret på dette i forhandlingene, og det var det som fikk beløpet ned. Be alltid om et konkret regnestykke fra franchisegiveren som viser hvordan kravet er beregnet, i stedet for å akseptere et rundt tall som bare vises til bindingstidens lengde uten videre begrunnelse.
Tilbakelevering av skilt, konsept og inventar
Når avtalen avsluttes, skal som regel alt konseptmateriale, skilting, oppskrifter, varemerkebruk og eventuelt spesialtilpasset inventar, leveres tilbake eller fjernes fra lokalet. Karim måtte fjerne alt merkevaremateriell før han kunne åpne lokalet under et nytt navn, og fikk en kort frist for dette i avviklingsavtalen. Sørg for å få skriftlig bekreftelse fra franchisegiveren på at tilbakeleveringen er godkjent, slik at det ikke dukker opp et krav om dette i tillegg, måneder senere. Husk også å avklare hva som gjelder for konkurranseforbudet etter opphør, ikke bare de fysiske gjenstandene i lokalet. Ta bilder av lokalet før og etter tilbakeleveringen, og send dem til franchisegiveren sammen med kvitteringen for at materialet er fjernet, slik at det ikke oppstår tvil om tilstanden i etterkant.
Forhandle en avviklingsavtale fremfor å vente på søksmål
Det lønner seg som regel for begge parter å forhandle en avviklingsavtale i stedet for å la saken utvikle seg til et søksmål, som koster tid og penger for begge. Karim la fram tallene for den fallende omsetningen, og foreslo en engangssum som var lavere enn de gjenværende avgiftene, men høyere enn null. Franchisegiveren aksepterte, fordi de også slapp risikoen og kostnaden ved en rettslig prosess mot en franchisetaker med svekket økonomi, og partene endte med en skriftlig avviklingsavtale der tilbakelevering av konseptmaterialet var bekreftet fra begge sider. En avviklingsavtale bør uansett være skriftlig og dekke alle løse tråder samlet, betalingsbeløp, betalingsfrist, tilbakelevering og en bekreftelse på at partene ikke har flere krav mot hverandre etterpå.
Når avtaleloven § 36 faktisk kan redde deg
Avtaleloven § 36 gir grunnlag for å sette en avtale eller et vilkår helt eller delvis til side når det vil virke urimelig å gjøre det gjeldende, men terskelen ligger høyt, og bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, ikke som en snarvei ut av enhver dårlig forretningsbeslutning. Er erstatningskravet grovt urimelig sammenlignet med franchisegiverens faktiske tap, kan bestemmelsen gi grunnlag for å forhandle det ned, som en del av argumentasjonen snarere enn som en garanti for et bestemt resultat. Karim brukte den som et forhandlingskort, ikke som en trussel om søksmål han egentlig ikke hadde ressurser til å gjennomføre. Situasjonen hadde vært en annen igjen om det var franchisegiveren selv som gikk konkurs, da ville initiativet til opphør ligget et helt annet sted.
Kort oppsummert
- Den avtalte bindingstiden er utgangspunktet, og førtidig oppsigelse koster som regel noe, avhengig av hva avtalen sier.
- Erstatningskravet fra franchisegiveren skal stå i et rimelig forhold til det faktiske tapet, ikke fungere som en straff.
- Konseptmateriale, skilting og spesialtilpasset inventar skal som regel leveres tilbake eller fjernes ved opphør.
- En forhandlet avviklingsavtale er ofte billigere og raskere for begge parter enn en rettslig prosess.
- Avtaleloven § 36 kan i ytterste konsekvens sette et grovt urimelig krav til side, men terskelen for det er høy.