Enkeltpersonforetak i praksis: rettigheter og risiko du bærer selv

Du og foretaket er juridisk sett samme person, det er hele poenget og hele risikoen

Da Tove startet salongen for fire år siden, valgte hun denne foretaksformen fordi den var rask og gratis å registrere, og fordi hun skulle drive alene uten ansatte i starten. Det hun ikke tenkte like mye over da, var hva det innebærer at foretaket ikke er noe annet enn henne selv, formelt sett. Et aksjeselskap er en egen juridisk person med sin egen formue og sin egen gjeld, atskilt fra eieren. Et slikt foretak er ikke det. Skylder foretaket penger, skylder Tove penger. Tjener foretaket penger, er det hennes personlige inntekt.

Denne enkle konstruksjonen i denne driftsformen forklarer nesten alt annet i denne driftsformen, fra hvorfor kredittvurderingen av foretaket i praksis er en kredittvurdering av deg, til hvorfor det ikke finnes noe skille å gjemme seg bak den dagen noe går galt.

Hva du personlig hefter for når foretaket får gjeld

Fordi foretaket og Tove er samme skyldner, kan kreditorene hennes gå på alt hun eier, ikke bare det hun har satt av til virksomheten. Ubetalte leverandørfakturaer, husleie for lokalet, eller et lån hun tok opp for å pusse opp salongen, er i praksis privat gjeld like mye som virksomhetsgjeld. Kommer det til utleggsforretning hos namsmannen, er utgangspunktet at det som kan tas beslag i etter dekningsloven, kan tas, uavhengig av om gjelden oppsto gjennom salongen eller på annen måte. Mer om nøyaktig hva kreditorene kan ta i praksis, inkludert hva som er unntatt, hører hjemme i en egen gjennomgang, men kjernen er denne: det finnes ikke noe selskap å gjemme privatøkonomien bak.

Det samme gjelder i verste fall. Går det så langt at foretaket ikke kan gjøre opp for seg og konkurs blir aktuelt, er det Toves personlige konkurs det handler om, ikke en avvikling av en juridisk enhet atskilt fra henne.

Sosiale rettigheter du ikke automatisk har som selvstendig næringsdrivende

Det andre store gapet ligger i det NAV og folketrygden gir deg. Som ansatt får du full lønn under sykdom fra dag én gjennom arbeidsgiveren, og du bygger opp rett til dagpenger ved oppsigelse. Som selvstendig næringsdrivende gjennom denne foretaksformen dekker folketrygden en mindre andel av inntekten din ved sykdom enn det en ansatt får, og det finnes ingen dagpengerett i det hele tatt hvis du rett og slett ikke har nok å gjøre lenger, siden du ikke kan si deg selv opp.

Dette er ikke en detalj Tove tenkte på da hun startet. Det ble det den dagen hun brakk armen på ski og skjønte at inntekten ville falle langt mer enn hun trodde de neste ukene.

Pensjon og oppsigelsesvern er også noe du må ordne selv

Det samme mønsteret gjentar seg på flere områder enn sykdom. Som ansatt sparer arbeidsgiveren din en fast andel av lønnen til pensjon hver måned, uten at du trenger å tenke på det. Driver du for egen regning er den sparingen frivillig og noe du selv må sette av, og gjør du det ikke, bygger du ingen tjenestepensjon i det hele tatt utover det som ligger i folketrygden. Oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte krav på saklig grunn og en prosess før en oppsigelse kan stå seg, har heller ingen parallell for deg selv som innehaver. Går det dårlig, er det ingen som skal si deg opp på en saklig måte, du må bare legge ned driften og håndtere konsekvensene selv. Det samme gjelder ferie: en ansatt har krav på feriepenger beregnet av lønnen, mens du som driver for egen regning må sette av til egen ferie av det som er igjen etter at regningene er betalt, uten noen ordning som gjør det for deg automatisk.

Hva som faktisk beskytter deg: forsikring, avtaler og kontantbuffer

Risikoen som ligger i konstruksjonen, lar seg ikke fjerne, men den lar seg redusere. Tre ting gjør mest for pengene: en tilleggsforsikring for sykepenger som tetter gapet folketrygden lar stå åpent, en forsikringsordning som dekker deg ved yrkesskade siden den vanlige yrkesskadeforsikringen bare gjelder ansatte, og en kontantbuffer i foretaket som tåler noen dårlige måneder uten at Tove må ta opp privat lån for å dekke husleien på lokalet.

Ingen av delene koster like mye som å drive uforsikret og håpe det går bra, og alle tre er ting du kan ordne på en ettermiddag, ikke et prosjekt som krever måneder.

Tove valgte etter fallet på ski å begynne med en fast, liten overføring hver måned til en egen sparekonto for driften, i tillegg til å tegne tilleggsforsikringen hun manglet. Ingen av delene løser alt, men sammen betyr de at en dårlig måned eller en ny skade ikke lenger tvinger henne til å ty til privat kreditt for å holde salongen gående. Det er den type konkret, kjedelig forberedelse som faktisk monner mer enn å bekymre seg i etterkant.

Når risikoen i enkeltpersonforetaket blir stor nok til at et AS er verdt bryet

Spørsmålet mange stiller seg for sent, er når risikoen har blitt så stor at denne driftsformen ikke lenger er verdt besparelsen. Et grovt tommelfingerregel er at jo mer gjeld foretaket tar på seg, jo flere ansatte du får, og jo mer av privatøkonomien din som står i fare hvis noe går galt, jo sterkere blir argumentet for å skille virksomheten fra deg selv gjennom et AS. For en frisørsalong med lav gjeld og få faste forpliktelser er ikke dette nødvendigvis riktig ennå. For en håndverksbedrift med store materialinnkjøp på kreditt, kan regnestykket se helt annerledes ut, siden hver enkelt leveranse da representerer en større personlig eksponering enn en times klipp gjør for Tove.

For Tove personlig handler vurderingen mer om ansatte enn om gjeld. Så lenge hun jobber alene i salongen, er risikoen i hovedsak hennes egen, og en overgang til AS gir mindre å hente enn forsikringene og bufferen beskrevet over. Ansetter hun en frisør til, endrer bildet seg: da får hun et arbeidsgiveransvar i tillegg til alt det andre, og det er ofte akkurat dette som får folk til å vurdere selskapsformen på nytt, ikke gjelden alene.

Kort oppsummert

• I et enkeltpersonforetak er du og virksomheten samme juridiske person, og du hefter personlig for all gjeld.
• Kreditorene kan i utgangspunktet gå på alt du eier, langt utover det du har satt av til driften.
• Sykepenger og dagpenger dekker mindre, eller ingenting, sammenlignet med det en ansatt får automatisk.
• Tilleggsforsikring for sykepenger, egen yrkesskadedekning og en kontantbuffer er de tre grepene som faktisk monner.
• Jo mer gjeld og risiko virksomheten tar på seg, jo sterkere blir grunnen til å vurdere et AS i stedet.