På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Hvem er ansvarlig: naboen eller entreprenøren som sprengte?

4 min lesetid|Naboloven
Kort svar

Du kan i praksis rette erstatningskravet mot naboen som har satt i gang sprengningen. Naboloven § 9 gir erstatning for økonomisk tap uten at det må bevises uaktsomhet. Entreprenøren som utførte arbeidet kan i tillegg hefte etter vanlige erstatningsregler, som krever at han har opptrådt uaktsomt. Hvem av dem som til slutt bærer kostnaden, avgjøres mellom byggherren og entreprenøren etter kontrakten deres.

Bygger på§ 5§ 9§ 10Naboloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva naboloven sier om hvem som er ansvarlig

Naboloven § 2 sier at ingen må «ha, gjøre eller sette i verk» noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på nabotomten. Etter § 9 skal «den ansvarlige» erstatte det økonomiske tapet som følger av brudd på §§ 2 til 5. Ansvaret gjelder om han selv eller noen han svarer for har vært uaktsom eller ikke.

Loven definerer ikke nærmere hvem den ansvarlige er. Det er den som setter tiltaket i verk, og det er vanligvis eieren eller tiltakshaveren som har bestilt arbeidet på sin tomt. Han er den du kjenner som nabo, og han er den som har valgt å bygge. Derfor er det naturlig å sende kravet til ham.

Hva som gjelder for entreprenøren

Entreprenøren utfører selve sprengningen. Hvis han har gjort feil, for eksempel brukt for stor ladning eller hoppet over sikring, kan han være erstatningsansvarlig etter de alminnelige reglene. De bygger på at han har handlet uaktsomt, og at uaktsomheten har ført til skaden. Det er du som må vise det.

Arbeidsgiver svarer dessuten for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt av arbeidstakere i arbeidet, etter skadeserstatningsloven § 2-1. Skaden kan derfor kreves dekket av entreprenørfirmaet og ikke bare av de enkelte sprengerne.

Loven har ikke en regel som sier hvilken av partene du må gå på først. Du kan rette kravet mot begge, og du slipper å bevise skyld hos byggherren. Betalingen kan du bare få én gang.

I praksis er det lurt å spørre byggherren tidlig om hvem som har utført sprengningen, og om entreprenøren har ansvarsforsikring. Navnet på firmaet står ofte på skilt ved byggeplassen eller i byggesaken hos kommunen. Be om firmanavn og organisasjonsnummer skriftlig, slik at kravet ikke havner hos feil part. Beskriv skaden konkret i kravbrevet, legg ved bilder og regninger og oppgi hvilket beløp du krever, så mottakeren kan ta stilling til det uten å måtte spørre om mer.

Slik fordeles regningen mellom byggherren og entreprenøren

Byggherren som har betalt deg, kan kreve det tilbake fra entreprenøren hvis skaden skyldtes feil i arbeidet. Det kalles regress. Hvor langt det rekker, følger av entreprisekontrakten og av erstatningsreglene. Mange kontrakter sier hvem som skal ta ansvaret for skader på naboeiendommer, og kontrakten kan også pålegge entreprenøren å ha ansvarsforsikring.

Dette er et forhold mellom dem to. Du trenger ikke vente på at de blir enige. Naboloven § 1 sier at lovens regler gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold, men en kontrakt mellom byggherren og entreprenøren er ingen avtale med deg og begrenser ikke kravet ditt.

Eksempel

Tone, Samir og entreprenøren

Tone Haugen har en trebolig fra 1965. Naboen Samir Karimi sprenger ut en garasjekjeller, og arbeidet utføres av et entreprenørfirma. Etter sprengningen får Tone sprukket pussflate på to vegger og en vannlekkasje i kjellerveggen. Håndverker anslår utbedringen til 118 000 kroner.

Tone sender kravet skriftlig til Samir og kopi til entreprenørfirmaet. Samir svarer at «det var entreprenøren som sprengte». Det hjelper ham ikke, siden § 9 retter seg mot den som setter tiltaket i verk. Han betaler og kan selv sende regning til firmaet hvis kontrakten gir grunn til det.

Hadde Samir leid bort tomten til et firma som drev for egen regning, ville det vært firmaet som satte tiltaket i verk. Rollefordelingen mellom eier og utfører må du klarlegge før du velger hvem du krever.

Når kravet reduseres eller faller bort

Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2 når det virker urimelig tyngende, og loven sier at det skal tas hensyn til om eiendommen tåler særlig lite. Etter § 9 tredje ledd kan erstatningen falle bort eller settes ned hvis du etter god granneskikk burde sagt fra tidligere. Hvis du hadde sett riss etter første salve, bør du si fra med en gang.

Der erstatningskravet er avklart, kan du i tillegg kreve at tilstand i strid med §§ 2 til 5 rettes, etter § 10. Retting kan unnlates når den vil gi så store utgifter eller tap at det står i et klart misforhold til nytten, men da skal du ha vederlag som ikke settes lavere enn skaden eller ulempen.

Kort oppsummert

  • Rett kravet mot naboen som har satt i gang tiltaket. Han hefter etter naboloven § 9 uten at skyld må bevises.
  • Entreprenøren kan i tillegg hefte etter de vanlige erstatningsreglene hvis han har vært uaktsom.
  • Du kan rette kravet mot begge, og du får bare dekket tapet én gang.
  • Byggherren kan kreve regress fra entreprenøren etter kontrakten og vanlige regler.
  • Si fra tidlig, for sen melding kan senke erstatningen.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak