Hva er «formkrav»?

Formkrav er reglene for hvordan en oppsigelse skal se ut og hva den skal inneholde. De står i arbeidsmiljøloven § 15-4. Tanken er at du som arbeidstaker skal få vite hvilke rettigheter du har og hvordan du går fram hvis du vil bestride oppsigelsen.

Etter § 15-4 skal en oppsigelse fra arbeidsgiver:

  • Være skriftlig.
  • Leveres personlig eller sendes rekommandert til adressen din.
  • Inneholde opplysninger om din rett til å kreve forhandling og reise søksmål, og din rett til å fortsette i stillingen.
  • Opplyse om fristene for å kreve forhandling, reise søksmål og fortsette i stillingen.
  • Opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.

Er oppsigelsen begrunnet i forhold ved virksomheten (for eksempel nedbemanning), skal den i tillegg opplyse om fortrinnsrett til ny stilling (§ 14-2). Hører arbeidsgiver til et konsern, skal den også opplyse om hvilke selskaper som inngår i konsernet.

Et eksempel på en formfeil

Hassan (36) får en oppsigelse på e-post. Den sier bare: «Vi må dessverre avslutte arbeidsforholdet ditt fra neste måned.» Ingenting om rett til forhandling, ingenting om frister, ingenting om hvem som er rett saksøkt.

Dette oppfyller ikke formkravene i § 15-4. Oppsigelsen mangler nesten alt den skal inneholde. Hassan står dermed sterkt: hvis han går til søksmål innen fire måneder, skal oppsigelsen som hovedregel kjennes ugyldig.

Et annet eksempel: Live (52) får en pen, skriftlig oppsigelse levert personlig. Men den sier ingenting om hennes rett til å kreve forhandling eller om fristene. Selv om brevet ser ordentlig ut, mangler det viktige opplysninger som § 15-4 krever. Også her er det en formfeil – det holder ikke at oppsigelsen er skriftlig hvis den ikke inneholder det den skal.

Hva betyr det at oppsigelsen kan kjennes ugyldig?

At en oppsigelse er ugyldig betyr at den ikke har virkning – det er som om den ikke ble gitt. I praksis kan det bety at du har rett til å fortsette i jobben, og at du kan ha krav på erstatning. Dette er et kraftfullt utgangspunkt i en forhandling.

Det er likevel et lite forbehold i loven: oppsigelsen kjennes ugyldig ved formfeil «med mindre særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig». Dette er et snevert unntak. Hovedregelen er klar: formfeil + søksmål innen fire måneder = ugyldig oppsigelse.

Den viktige fristen: fire måneder

Her er det avgjørende: For at formfeilen skal føre til ugyldighet, må du gå til søksmål innen fire måneder etter at oppsigelsen fant sted. Dette er en egen frist knyttet til formfeil (§ 15-5).

Merk at dette er noe annet enn de vanlige søksmålsfristene. Ved en oppsigelse som er gitt riktig (med alle formkravene oppfylt), gjelder kortere frister – blant annet 8 uker for søksmål etter at forhandlingene er avsluttet. Men når oppsigelsen mangler formkravene, gjelder ingen vanlig søksmålsfrist på samme måte; i stedet har du fireMånedersregelen for å kreve ugyldighet.

Hvorfor finnes formkravene?

Det kan virke som unødvendig byråkrati å kreve at en oppsigelse skal inneholde bestemte opplysninger. Men hensikten er god og helt på din side. Formkravene skal sikre at du som arbeidstaker:

  • Faktisk forstår at du er sagt opp.
  • Vet hvilke rettigheter du har til å bestride oppsigelsen.
  • Kjenner de korte og viktige fristene.
  • Vet hvem du eventuelt skal rette en sak mot.

Uten disse opplysningene kan en arbeidstaker lett miste rettigheter rett og slett fordi vedkommende ikke visste at de fantes. Derfor er loven streng: hvis arbeidsgiver ikke gir deg denne informasjonen, får det konsekvenser for gyldigheten av oppsigelsen.

Hvordan bruker du dette i praksis?

  1. Les oppsigelsen mot sjekklisten over. Mangler den noe av det § 15-4 krever?
  2. Noter datoen oppsigelsen kom fram til deg. Det er fra dette tidspunktet fristene løper.
  3. Krev forhandlingsmøte. Selv med formfeil er det ofte lurt å kreve forhandling (§ 17-3) først.
  4. Bruk formfeilen som forhandlingskort. Mange saker løses med en sluttpakke når arbeidsgiver innser at oppsigelsen er ugyldig.
  5. Søk hjelp raskt. En advokat eller tillitsvalgt kan vurdere om feilen er reell, og passe på fristene.

Hva hvis du er usikker på om det er en formfeil?

Noen ganger er formfeilen åpenbar – som en muntlig oppsigelse. Andre ganger er det mer i tvil, for eksempel om en bestemt opplysning er god nok. Da bør du ikke gjette. Få en fagperson til å vurdere oppsigelsen opp mot kravene i § 15-4. En tillitsvalgt eller advokat ser ofte raskt om noe mangler. Det viktige er at du ikke avskriver muligheten for en formfeil bare fordi oppsigelsen ser ordentlig ut ved første øyekast – og at du gjør denne vurderingen i god tid før fristene løper ut.

Et praktisk poeng

En formfeil betyr ikke alltid at du må gå til retten. Ofte er det nok å påpeke feilen i et forhandlingsmøte. Når arbeidsgiveren forstår at oppsigelsen ikke holder formelt, blir de ofte mer villige til å finne en god løsning – som en sluttpakke.

Skille mellom formfeil og «feil i innholdet»

Det er nyttig å skille mellom to ting:

  • Formfeil handler om at oppsigelsen ikke ser ut som loven krever – den er muntlig, mangler informasjon om frister, og så videre (§ 15-4). Dette gir den egne fireMånedersregelen for ugyldighet.
  • Manglende saklig grunn handler om at selve begrunnelsen ikke holder – at det ikke var god nok grunn til å si deg opp (§ 15-7). Dette er en annen type innvending.

En oppsigelse kan ha den ene feilen, den andre, eller begge. I praksis bruker mange begge innvendinger samtidig: «Oppsigelsen mangler formkravene, og dessuten er den usaklig.» Begge deler styrker saken din.

Kort oppsummert

  • Formkravene i § 15-4 sier hva en oppsigelse skal inneholde: skriftlighet, levering, opplysning om rettigheter, frister og rett saksøkt.
  • En oppsigelse med formfeil kan kjennes ugyldig hvis du går til søksmål innen fire måneder (§ 15-5).
  • Ugyldighet kan gi rett til å fortsette i jobben og krav på erstatning.
  • Formfeil er et sterkt forhandlingskort – mange saker løses med en sluttpakke.