Hva kan eierne kreve når en ny nabo vil koble seg på ledningen?
Eierne kan kreve at den nye naboen betaler for utvidelser og endringer tilknytningen gjør nødvendige, eller stiller sikkerhet for dem. De kan også kreve refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger. Beløpene fastsettes ved skjønn hvis dere ikke blir enige. Avtalen bør være skriftlig og tinglyst.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det eierne kan kreve etter plan- og bygningsloven
Når kommunen tillater at en ny nabo kobler seg til et privat vann- eller avløpsanlegg, kan eierne stille flere krav. Det står i plan- og bygningsloven § 27-3.
Eierne kan kreve at den som kobler seg på, foretar eller betaler utvidelser og endringer av anlegget som tilknytningen gjør nødvendige. Eksempler er et kraftigere rør eller en ny kum. De kan i stedet kreve at det stilles sikkerhet for at disse arbeidene blir betalt. Og de kan kreve refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger.
Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn hvis partene ikke blir enige. Utgiftene til skjønnet bæres av den som blir tilknyttet. Merk at kravet gjelder refusjon av utgifter. Loven gir ikke eierne rett til en pris for selve retten til å koble seg på, utover det anlegget har kostet og kostet å oppgradere.
Avløp har en regel om merkostnad
For avløpsanlegg gjentar forurensningsloven prinsippet. Den som kobles til et privat avløpsanlegg, må ta utvidelser og endringer tilknytningen krever, og eieren kan kreve refusjon for anleggsutgiftene i tråd med plan- og bygningsloven (forurensningsloven § 23).
Loven sier også noe om anlegg som er bygd med ekstra kapasitet. Setter forurensningsmyndigheten som vilkår i en utslippstillatelse at anlegget skal kunne ta avløpsvann fra andre eiendommer, skal merkostnaden betales av dem som får mulighet til tilknytning. I mangel av avtale fastsettes merkostnaden og fordelingen ved skjønn (forurensningsloven § 22).
refusjon til tre eiere
Arvid, Nora og Kristoffer bygde en privat vannledning i 2004 for 220 000 kroner. I 2016 byttet de pumpa for 60 000 kroner. Nå vil naboen Sofie bygge hus og koble seg på.
Eierne regner slik: de samlede utgiftene er 280 000 kroner, og med Sofie blir de fire om ledningen. En firedel er 70 000 kroner. I tillegg må ledningen få en ny kum og høyere trykk for at fire hus skal få nok vann, og det koster 38 000 kroner som Sofie tar alene. Sofie betaler dermed 108 000 kroner.
De 70 000 kronene deles mellom Arvid, Nora og Kristoffer i forhold til hva hver av dem har bidratt med. Har de betalt likt, får de 23 333 kroner hver. Regnestykket er en avtale mellom dem. Ville Sofie ikke akseptere det, kunne beløpet blitt satt ved skjønn, og hun måtte da selv betale skjønnskostnadene.
Løpende kostnader og vilkår
Refusjonen er engangsbeløpet. Etter påkoblingen bruker Sofie ledningen på lik linje med de andre, og da bør hun også være med på drift og vedlikehold. Har eierne ledningen i sameie, deles faste og nødvendige utgifter etter andel (sameieloven § 9). Bestemmer dere ikke noe annet, blir hun med som en fjerde eier med en like stor andel.
Eierne kan stille vilkår for påkoblingen, for eksempel at arbeidet utføres av godkjent rørlegger og at Sofie setter i stand terrenget etter graving. Slike vilkår står best i en skriftlig avtale. Beskriv hvor og hvordan hun skal koble seg på, hvem som betaler hva, og hva som skjer hvis hun selger huset.
Hvis dere ikke blir enige om beløpet
Blir eierne og den nye naboen ikke enige, setter loven ikke en fast pris. Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn, og skjønnet tar stilling til både hva som er nødvendige endringer og hvor mye som skal refunderes for det opprinnelige anlegget og senere oppgraderinger. Skjønnsutgiftene bæres av den som kobler seg på, og det gir ham en grunn til å lande på en avtale først.
Eierne bør derfor ha oversikt over hva som er brukt på ledningen. Ta vare på fakturaer, tegninger og kontrakter fra byggingen, og noter oppgraderinger med dato og beløp. Er dokumentene borte, kan eierne bruke et anslag basert på hva et tilsvarende anlegg koster i dag, og den nye naboen kan godta det i avtalen.
Sikre betalingen og få avtalen tinglyst
Er arbeidet dyrt eller uvisst, kan eierne kreve sikkerhet. Eieren av anlegget kan kreve at du foretar eller betaler utvidelsene tilknytningen gjør nødvendige, eller at det stilles sikkerhet, og i tillegg refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene (plan- og bygningsloven § 27-3). Det kan for eksempel være at beløpet betales inn før graving begynner.
Retten til å føre ledningen over annens grunn, eller til å knytte seg til et felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar (plan- og bygningsloven § 27-1). Tinglysing gir også rettsvern mot en ny eier, slik at avtalen ikke faller bort når noen selger.
Kort oppsummert
- Eierne kan kreve at den som kobler seg på, tar utgiftene til nødvendige utvidelser og endringer, eller stiller sikkerhet.
- De kan også kreve refusjon for opprinnelige anleggsutgifter og senere oppgraderinger, og beløpet fastsettes ved skjønn hvis dere ikke blir enige.
- Kravet gjelder påkobling til privat ledning og dekker utgifter, ikke en egen pris for retten til å koble seg på.
- Skriv avtalen ned, fastsett vilkår og løpende kostnader, og få den tinglyst.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.