Når er et tre en «fare»?
Det er forskjell på et tre du synes er for høyt eller gir litt skygge, og et tre som faktisk truer eiendommen din. Naboloven (grannelova) handler om det siste når det blir alvorlig. Det er nettopp den reelle faren – ikke smaken din – som loven verner mot.
To regler er aktuelle:
- Avstandsregelen i § 3: Et tre som er til skade eller klar ulempe for naboen, skal ikke stå nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrkede mark enn en tredjedel av treets høyde. Et 18 meter høyt grantre skal altså ikke stå nærmere enn 6 meter fra slike ting hos naboen. (Denne tredjedelsregelen gjelder ikke for hekk som regnes som gjerde, og en hekk lavere enn to meter er uansett ikke ulovlig etter denne paragrafen.)
- Den generelle tålegrensen i § 2: Ingen må ha noe på eiendommen sin som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. Et morkent, råttent tre som kan velte over på huset ditt, er et godt eksempel på noe som kan gå over denne grensen, selv om avstanden i seg selv skulle være grei.
Et eksempel: Astrid og det skakke treet
Astrid har en gammel bjørk som heller mer og mer mot naboen Per sitt soverom. Etter en høststorm ser Per at treet har fått en sprekk nede ved roten og at det står og vugger i vinden. Treet er 16 meter høyt, og stammen står 4 meter fra husveggen hans.
Her er to forhold som taler for at Per kan kreve noe:
- Avstanden: En tredjedel av 16 meter er drøyt 5 meter. Treet står bare 4 meter unna – altså nærmere enn tredjedelsregelen tillater.
- Faren: Treet er synlig skadet og kan falle på soverommet. Det er nettopp den typen fare som tålegrensen verner mot.
Per har derfor god grunn til å be Astrid om å felle eller sikre treet. Står begge forholdene sammen – både for kort avstand og synlig fare – står Per ekstra sterkt.
Et motsatt eksempel
Tenk deg derimot at naboen har en frisk, velstelt eik 8 meter unna huset ditt, uten tegn til sykdom, som bare gir litt skygge i hagen om ettermiddagen. Da er det vanskelig å kreve felling. Et sunt og vakkert tre må man tåle ganske mye av. Forskjellen ligger i faren og avstanden, ikke i at treet finnes.
Hva bør jeg gjøre – steg for steg?
- Dokumenter faren. Ta bilder av sprekker, råte, helning og hvor nær huset treet står. Noter dato.
- Mål høyden og avstanden så godt du kan, og regn ut tredjedelen.
- Snakk med naboen rolig og konkret: «Jeg er bekymret for at dette treet kan falle på huset mitt. Kan vi finne en løsning sammen?»
- Be om en fagvurdering. En arborist (trepleier) kan vurdere om treet er sykt eller råttent og lage en skriftlig rapport. Det er gull verdt hvis saken tilspisser seg, og det fjerner mye av diskusjonen om treet «egentlig» er farlig.
- Skriv et brev hvis muntlig prat ikke fører fram. Vis til at treet er til fare og at det står nærmere enn tredjedelsregelen tillater.
- Be om megling gjennom konfliktrådet hvis dere står fast. Det er gratis og ofte effektivt.
- Granneskjønn som siste utvei. Naboloven har en egen ordning kalt granneskjønn der det kan avgjøres hva som skal skje med treet. Dette er tyngre og bør være siste skritt.
Kan jeg bare felle treet selv?
Nei. Treet er naboens eiendom så lenge det står på hans tomt. Du kan ikke gå inn på naboens grunn og sage det ned, uansett hvor farlig du synes det er. Gjør du det, kan du selv bli erstatningsansvarlig for et stort, gammelt tre – og slike erstatninger kan bli overraskende høye. Det du derimot kan, er å klippe greiner som henger inn over deg etter § 12 – men ikke felle hele treet på eget initiativ.
Er det akutt og overhengende fare – for eksempel et tre som står og knaker og kan falle når som helst – bør du varsle kommunen eller brannvesenet, som kan gripe inn raskt.
Et viktig forbehold
Den nøyaktige vurderingen avhenger av treets art, høyde, tilstand og avstand, og av hvor mye ulempe det er snakk om. Et sunt, vakkert tre som gir litt skygge må man tåle langt mer av enn et morkent tre som vugger over barnerommet. Det er en helhetsvurdering. Ved tvil – få en arborist til å vurdere, og rådfør deg med kommunen.
Hva med kostnadene hvis treet skal felles?
Når naboen feller sitt eget tre fordi det er en fare, er det som utgangspunkt hans utgift, siden det er hans tre. Men i praksis blir naboer ofte enige om en deling, særlig hvis felling også er til fordel for eieren – for eksempel hvis treet skygger for begge, eller hvis dere begge ønsker det vekk. En slik avtale er det lurt å skrive ned.
Tenk deg at Per og Astrid fra eksemplet over blir enige om å felle bjørka sammen. Astrid betaler for selve fellingen siden det er hennes tre, men Per spanderer borttransporten av veden fordi han er glad for å bli kvitt faren. En slik ordning føles rettferdig for begge og holder naboforholdet varmt. Poenget er at loven gir deg rett til å kreve at faren fjernes – men hvem som betaler, kan dere ofte løse smidig gjennom en avtale. Akkurat hvor langt eierens plikt går, beror på en konkret vurdering, så ved uenighet om penger kan konfliktrådet hjelpe dere fram til en løsning.
Kort oppsummert
Et tre som virkelig kan falle og skade huset ditt, må du ikke bare finne deg i. Står det nærmere enn en tredjedel av høyden fra hus eller hage og er til skade (§ 3), eller utgjør det en urimelig fare (§ 2), kan du kreve at naboen feller eller sikrer det. Dokumenter faren, få en fagvurdering, snakk med naboen først – og overlat selve fellingen til eieren eller kommunen, ikke gjør det selv.