Hundeskader i leid leilighet: dette må du erstatte

Skade og slitasje: hvor går grensen?

Når du leier, plikter du å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet (§ 5-1). Det betyr ikke at boligen skal se ut som ny når du flytter ut. Vanlig bruk setter spor: litt nedslitt gulv der du går mest, mindre merker etter møbler, utblekede vegger. Det er slitasje, og den dekker du ikke.

Skader er noe annet. Har hunden tygget i dørkarmen, revet opp tapet, pisset i parketten slik at treverket er svart, eller klort dype riller i gulvet, er det skade som går ut over vanlig bruk. For slike skader kan utleier kreve erstatning.

Grensen er ikke alltid skarp. Noen klore- og slitasjemerker fra en hund som har bodd i leiligheten i flere år, vil ofte regnes som slitasje, mens dype skader eller lukt som krever sanering, regnes som skade. Alderen på det som er skadet kan få betydning for størrelsen på tapet: et gulv som allerede var gammelt og slitt ved innflytting, er verdt mindre enn et nytt.

Hund ødelagt leilighet: hvem betaler hva?

Etter § 5-8 kan utleier kreve erstatning for tap som følge av at leieren ikke oppfyller sine plikter. Plikten til å behandle boligen med aktsomhet står i § 5-1. Lovens utgangspunkt er at leieren ikke slipper unna hvis misligholdet skyldes feil eller forsømmelse fra leierens side. Hundeskader er normalt slik forsømmelse, siden du som eier har ansvar for å holde hunden under kontroll. Loven sier at tap som følge av skade på husrommet med tilbehør regnes som direkte tap, og dermed dekkes.

Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet utleier faktisk har lidt (§ 2-14 første ledd, som § 5-8 viser til). Det betyr:

• Utleier kan kreve dekket det det koster å utbedre skaden, dokumentert med regning eller tilbud.
• Utleier skal begrense tapet med rimelige tiltak. Velger han en langt dyrere løsning enn nødvendig, kan han få avkortning.
• Erstatningen kan settes ned dersom det vil virke urimelig ut fra tapets størrelse og forholdene ellers.

Kravet om et fast beløp per dyr eller «hundeoppgjør» finnes ikke i loven.

Hvordan skaden gjøres opp

Utleier kan ikke bare trekke pengene fra depositumet. Hvor urinskader og lukt behandles, står i artikkelen om dyrehold, urin og skader på gulv og vegger. Depositumet står på en konto i ditt navn, og etter at leieforholdet er over, kan utleier kreve utbetaling av skyldig leie etter en bestemt prosedyre. For skader må du enten gi skriftlig samtykke, eller så må det finnes en rettskraftig dom eller annen avgjørelse med tilsvarende virkning (§ 3-5). Krever utleier skadeerstatning, kan du altså godta hele eller deler av kravet skriftlig, eller bestride det.

Betal ikke bare fordi utleier sender en stor regning. Be om spesifikasjon av hva som er skadet, bilder fra før og etter, og regninger eller tilbud fra håndverker. Er du enig i deler av kravet, kan du godta de delene og bestride resten.

Slik begrenser du risikoen

Dokumentasjon er det viktigste. Ta bilder og video av alle rom ved innflytting, og gjør det samme når du flytter ut. Sørg for at tilstanden er beskrevet i en overtakelsesprotokoll som begge har skrevet under. Oppdager du skader som ikke er dine, melder du fra straks eller innen rimelig tid (§ 5-5), slik at du ikke får skylden senere.

Melder du fra om en skade hunden har gjort mens du bor der, og tilbyr å bekoste utbedringen selv, er det ofte billigere enn å vente. En liten skade som utbedres med en gang, vokser ikke til en stor.

Kort oppsummert

• Skader hunden gjør ut over vanlig slitasje, må du som leier erstatte (§§ 5-1 og 5-8). Vanlig slitasje betaler du ikke for.
• Utleier kan kreve det økonomiske tapet dekket, dokumentert med regning eller tilbud, og må begrense tapet med rimelige tiltak.
• Et fast beløp for hund eller en regning for nytt gulv i hele leiligheten uten at hele gulvet er skadet, har loven ikke dekning for.
• Utleier kan ikke trekke skadebeløp fra depositumet uten ditt samtykke eller en avgjørelse (§ 3-5).
• Ta bilder ved innflytting og utflytting. Når en tvist om hund ødelagt leilighet og hvem som betaler havner hos Husleietvistutvalget, er bildene ofte det som avgjør.