Kan høy inntekt erstatte fireårskravet?

To måter å oppfylle fireårskravet på

Utlendingsloven § 40 a sier at referansepersonen (den som bor i Norge) må ha «arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år». Kravet gjelder for den som har beskyttelse, kollektiv beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag eller selv kom som familieinnvandrer, og som gifter seg eller får barn etter at han eller hun kom hit.

Utlendingsforskriften § 9-1 gir to måter å regne dette på. Den vanlige er å telle måneder med fulltidsaktivitet, altså full jobb, fulltidsstudier, introduksjonsprogram eller lignende. Den andre er å se på hva du har tjent. Har du hatt høy nok arbeidsinntekt, regnes perioden som heltid uten at UDI spør hvor mange timer du har jobbet. Inntektsregelen står i § 9-1 fjerde ledd og trådte i kraft 1. september 2026.

Inntektsveien er nyttig for dem som har jobbet mye, men i ordninger som er vanskelige å måle i stillingsprosent. Det kan være deg som har hatt flere små jobber samtidig, som har jobbet i et vikarbyrå med varierende vakter, eller som har hatt en deltidsstilling med høy timelønn.

Høy inntekt og fireårskravet: grensen på 3,2 G

Et kalenderår teller når arbeidsinntekten var minst 3,2 G før skatt. Forskriften knytter grensen til kravet til tidligere inntekt i § 10-9 første ledd, som er 3,2 G. G er grunnbeløpet i folketrygden, og det justeres hvert år. Etter forskriften skal gjennomsnittlig G for det aktuelle kalenderåret brukes. Kravet for 2023 er derfor lavere i kroner enn kravet for 2025, selv om det er 3,2 G begge gangene.

Forskriften bruker ordet arbeidsinntekt. Gå derfor ut fra at det er lønn og annen inntekt fra arbeid som teller, ikke for eksempel stønader fra NAV.

Grensen er den samme som i inntektskravet ved familieinnvandring, men de to kravene er ikke det samme. Inntektskravet gjelder om du kan forsørge familien nå og fremover. Fireårskravet gjelder om du har vært i aktivitet i Norge over tid. Du må oppfylle begge.

Når inntekten regnes måned for måned

Når du ikke når 3,2 G for et helt år, ser UDI på enkeltmåneder. Forskriften sier at en måned regnes som heltid når arbeidsinntekten den måneden var minst en tolvdel av årsbeløpet.

Det hjelper særlig i år der du begynte i jobb midt i året, eller sluttet før året var omme. Starter du i en godt betalt jobb i juli, vil du sjelden nå 3,2 G for hele kalenderåret. Men har du tjent mer enn en tolvdel av beløpet hver måned fra juli til desember, teller de seks månedene.

Det motsatte kan også skje. Har du tjent mye i noen få måneder og lite resten av året, er det de gode månedene som teller, og resten må dekkes på annen måte.

Når inntekten ikke dekker alle fire årene

Inntekten må ikke dekke hele perioden alene. UDI legger sammen måneder og år som er oppfylt med inntekt, og perioder med fulltidsaktivitet. Det du mangler etter å ha regnet inntekten, må du dokumentere som fulltidsarbeid, fulltidsutdanning eller annen aktivitet som teller.

Dermed kan for eksempel to år i introduksjonsprogrammet og to år med høy lønn til sammen oppfylle kravet. Det er den totale summen av måneder som må bli fire år.

Slik ser du hva du har tjent hvert år

UDI henter inntektsopplysninger fra Skatteetaten. Du trenger derfor normalt ikke sende lønnsslipper. Du kan selv se inntekten din for hvert år i skatteoppgjøret, og månedlig inntekt i oversikten over a-meldinger hos Skatteetaten.

Før du søker, kan du lage en enkel tabell. Skriv opp hvert kalenderår siden du kom, inntekten din og 3,2 G for det året. Er inntekten over, er året ferdig. Er den under, går du videre til månedene. Det du mangler etter det, må du fylle med andre perioder.

Hva høy inntekt ikke hjelper med

Inntekten erstatter selve kravet til fire års arbeid eller utdanning, men ingen av de andre vilkårene. Du må fortsatt oppfylle det vanlige inntektskravet for familieinnvandring, som bygger på kravet til underhold i utlendingsloven § 58, og begge parter må normalt ha fylt 24 år.

Inntekt fra arbeid i et annet land teller heller ikke. Kravet gjelder arbeid og utdanning i Norge.

Fireårskravet gjelder heller ikke i det hele tatt i en del situasjoner, for eksempel når dere var gift før du kom til Norge, når dere giftet dere mens begge hadde oppholdstillatelse her, eller når du har fylt 67 år. Da trenger du ikke regne på inntekten for dette kravets del. Det kan også gjøres unntak når særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.

Kort oppsummert

• Høy inntekt kan erstatte fireårskravet helt eller delvis: et kalenderår teller når arbeidsinntekten var minst 3,2 G.
• Regelen står i utlendingsforskriften § 9-1 fjerde ledd og gjelder fra 1. september 2026. Gjennomsnittlig G for året brukes, så kronebeløpet endres fra år til år.
• I år under grensen kan enkeltmåneder telle når inntekten var minst en tolvdel av årsbeløpet.
• Perioder med høy inntekt og perioder med fulltidsaktivitet legges sammen til fire år.
• Inntekten erstatter ikke inntektskravet for familieinnvandring eller de andre vilkårene.