Kan jeg holde tilbake betaling hvis regnskapsføreren har gjort en dårlig jobb?

Hvilke regler som gjelder for en regnskapsfaktura

Regnskapsførerloven sier hva byrået skal gjøre, blant annet at oppdraget skal utføres i samsvar med god regnskapsføringsskikk (regnskapsførerloven § 5-4). Loven sier ingenting om hva som skjer når du er uenig i en faktura. Kjøpsloven gjelder kjøp av ting, og håndverkertjenesteloven gjelder tjenester til forbrukere.

Det som gjelder, er derfor oppdragsavtalen, vilkårene byrået har vist til, og alminnelige kontraktsregler som er utviklet gjennom rettspraksis. De viktigste for deg er:

• tilbakeholdsrett: du kan holde tilbake din egen ytelse, altså betalingen, for å sikre et krav du har mot den andre parten
• prisavslag: du betaler mindre når arbeidet ikke er utført som avtalt
• erstatning: du får dekket et økonomisk tap som feilen har påført deg
• motregning: du trekker et krav du har mot byrået fra det du skylder byrået

Når du kan holde tilbake betaling

Tilbakeholdsretten skal sikre et krav, ikke presse frem en løsning. Den står sterkest når dette er på plass:

• Du har et konkret krav knyttet til det samme oppdraget, for eksempel at byrået har fakturert timer for å rette sine egne feil, eller at en feil fra byrået har kostet deg et gebyr.
• Beløpet du holder tilbake, står i forhold til kravet. En feil til noen tusen kroner gir ikke grunnlag for å holde tilbake hele kvartalsfakturaen.
• Du har sagt fra uten unødig opphold. Mange byråer bruker standard leveransevilkår fra bransjeforeningen Regnskap Norge, og der står det at du skal gå gjennom regnskapet og rapportene så snart du får dem.
• Du har sagt fra skriftlig og konkret.

Når du ikke har grunnlag for å holde tilbake

Misnøye alene er ikke nok. At byrået svarer tregt eller at du synes prisen er høy, gir ikke rett til å holde tilbake betaling for arbeid som faktisk er gjort etter avtalen. Er du misfornøyd med samarbeidet, er løsningen å si opp.

Feil som skyldes deg selv, gir heller ikke grunnlag. Etter standardvilkårene har byrået ikke ansvar når regnskapet blir feil fordi du har levert manglende eller mangelfull dokumentasjon, med mindre byrået åpenbart burde ha oppdaget det. Arbeid med å rette slike feil må du normalt betale for.

Risikoen ved å holde tilbake for mye

Har du ikke grunnlag for å holde tilbake, er du selv i mislighold fra forfallsdagen. Byrået kan kreve forsinkelsesrente av beløpet og sende det til inkasso.

Etter standardvilkårene kan byrået heve avtalen når honoraret ikke er betalt ved forfall og heller ikke 14 dager etter skriftlig purring. Da står du uten regnskapsfører med en gang. Byrået kan også holde tilbake regnskapsmateriale det selv har laget, til kravet er betalt. Les om når regnskapsføreren kan holde tilbake bilag.

En begrenset og begrunnet tilbakeholdelse er derfor tryggere enn å la hele fakturaen ligge. Er du i tvil om hvor mye som er riktig, betal heller litt for mye og krev det tilbake.

Slik gjør du det i praksis

1. Gå gjennom fakturaen og oppdragsavtalen, og finn linjene som gjelder feilen.
2. Skriv til byrået før forfall. Forklar hva som er feil, hvilket beløp du bestrider, og hvorfor.
3. Betal det du ikke bestrider innen forfall.
4. Be byrået rette feilen. Ofte er det den raskeste løsningen for begge.
5. Ta vare på e-poster, gebyrbrev og annet som viser feilen og tapet.
6. Blir dere ikke enige, kan saken tas i forliksrådet.

Har feilen gitt deg et større tap, er det et erstatningskrav. Les om erstatning når regnskapsføreren har gjort feil.

Kort oppsummert

• Du kan holde tilbake betaling for den delen av fakturaen som svarer til et konkret krav mot byrået.
• Betal det du ikke bestrider, og gi skriftlig beskjed før forfall om hva du holder tilbake og hvorfor.
• Misnøye alene, eller feil som skyldes din egen dokumentasjon, gir ikke grunnlag.
• Holder du tilbake for mye, kan byrået kreve forsinkelsesrente, holde tilbake materiale og i verste fall heve avtalen.