Hofteprotesen eller kneprotesen sviktet. Dekker NPE det?

Når en protese som svikter gir erstatning

Hofte- og kneproteser er vanlige operasjoner, og de fleste går bra. Når protesen svikter, er spørsmålet hva som er årsaken. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vurderer saken etter pasientskadeloven § 2, som har flere grunnlag.

Det vanligste er svikt ved selve behandlingen, i bokstav a. NPE ser på om operasjonen ble gjort slik god praksis tilsa. Typiske funn i saker som gir medhold:

• protesen ble satt inn i feil vinkel eller rotasjon, slik at leddet går ut av stilling eller blir ustabilt
• komponentene hadde feil størrelse, slik at beinet ble lengre eller kortere enn det skulle
• et muskelfeste eller en sene ble skadet uten god grunn
• komplikasjoner etter operasjonen ble ikke fulgt opp i tide

Saksbanken har to eksempler. I den ene gikk hofteprotesen ut av ledd gang på gang fordi den var satt inn i feil posisjon. I den andre ble kneprotesen satt inn med samme skjevhet som kneet hadde fra før. Begge fikk medhold.

Infeksjon i protesen

En infeksjon i et kunstig ledd er alvorlig. Ofte må protesen tas ut og settes inn på nytt. Etter § 2 bokstav c kan smitte eller infeksjon gi erstatning når den ikke «i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom».

For en ellers frisk pasient som får infeksjon etter en planlagt protese, kan det bli erstatning selv om hygienen var god. Har du diabetes, høy vekt, røyker eller bruker medisiner som svekker immunforsvaret, vil NPE vurdere om infeksjonen i hovedsak skyldes deg. Da blir svaret oftere nei.

Feil ved selve protesen

Noen ganger er det protesen og ikke operasjonen som er problemet. Det kan være at en del brekker, løsner for tidlig eller avgir metallpartikler. Pasientskadeloven § 2 bokstav b gir erstatning ved teknisk svikt ved utstyr som er brukt ved helsehjelpen. Om en feil ved selve protesen går inn under denne regelen, vurderer NPE konkret i saken.

Ved siden av NPE kan produsenten ha ansvar etter produktansvarsloven § 2-1. Den gjelder skade et produkt volder fordi det ikke gir den sikkerheten brukeren med rimelighet kunne vente. Har produsenten trukket tilbake en protesemodell, er det et tegn du bør ta med når du søker.

Når svikten ikke gir erstatning

Protesen kan svikte selv om alt er gjort riktig. Det gjelder for eksempel blødning, stivhet, smerter som ikke går over, eller at leddet går ut av stilling én gang. Saksbanken har en sak der en mann fikk blødninger etter en kneprotese. Pasientskadenemnda godtok at plagene kom av operasjonen, men fant ingen svikt. Han fikk avslag.

Proteser slites også over tid. At en protese må byttes etter mange år, er ikke en pasientskade. Løsner protesen tidlig, ser NPE på om det skyldes feil sementering eller feil valg av protese, eller om det er en risiko som følger med selve inngrepet. Det samme gjelder når resultatet bare ble dårligere enn du håpet, uten at noe ble gjort feil.

Hva du bør legge ved søknaden

Be om journalen fra operasjonen og fra kontrollene etterpå. Operasjonsbeskrivelsen viser hvilken protese som ble brukt, hvordan den ble satt inn og om det var problemer underveis. Røntgenbilder fra før og etter er viktige, fordi de viser stillingen til protesen.

Mange får et implantatkort med navn på produsent og modell. Ta vare på det, og legg ved en kopi. Noter når plagene begynte, hvor ofte leddet har gått ut av stilling, og hvilke nye operasjoner du har hatt. Skriv også hvordan du klarte deg før operasjonen. NPE trenger det for å skille følgene av en eventuell svikt fra plagene du hadde fra før.

Kort oppsummert

• En protese som svikter, gir erstatning når operasjonen eller oppfølgingen ikke fulgte god praksis.
• Infeksjon i protesen kan gi erstatning når den ikke i hovedsak skyldes din egen tilstand.
• Feil ved selve protesen kan gi krav etter pasientskadeloven eller mot produsenten etter produktansvarsloven.
• En kjent risiko som inntraff ved riktig behandling, eller vanlig slitasje over tid, gir som regel ikke erstatning.