Å legge inn på sykehus for én ting, og reise hjem med en helt annen og noen ganger alvorlig infeksjon, er en frustrerende opplevelse for mange pasienter. Spørsmålet mange stiller seg er: er dette noe sykehuset kunne og burde forhindret, eller er det rett og slett en risiko som følger med behandling? Svaret ligger et sted midt imellom, og pasientskadeloven har faktisk en egen bestemmelse som gjør det noe enklere å nå frem med denne typen krav enn man kanskje skulle tro.

Infeksjon som eget ansvarsgrunnlag

Pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav c gir et eget, selvstendig grunnlag for erstatning ved smitte eller infeksjon som pasienten er blitt påført i forbindelse med undersøkelse, behandling eller lignende, og som ikke skyldes pasientens egen tilstand eller sykdom. Dette er en fordel for pasienten sammenlignet med den vanlige svikt-vurderingen, fordi man her i utgangspunktet ikke trenger å påvise en konkret feil hos en navngitt person eller avdeling – det er selve det faktum at infeksjonen oppsto i forbindelse med behandlingen, og at den ikke skyldtes din egen underliggende helsetilstand, som er det sentrale.

Men – ikke enhver infeksjon gir rett til erstatning

Selv om bestemmelsen er noe enklere å anvende enn den generelle svikt-vurderingen, betyr det ikke at enhver infeksjon automatisk gir erstatning. Det gjøres fortsatt en vurdering av om infeksjonen representerer en kjent og akseptert risiko ved den aktuelle typen behandling, eller om det er noe ved hygiene, sterilitet, smittevernrutiner eller oppfølging som sviktet.

Noen infeksjoner oppstår som en sjelden, men kjent komplikasjon selv når alt gjøres riktig – for eksempel en postoperativ sårinfeksjon til tross for korrekt gjennomført steril prosedyre. Slike tilfeller gir normalt ikke automatisk erstatning bare fordi infeksjonen faktisk oppsto, selv om skaden i seg selv «ikke skyldes pasientens egen tilstand». Andre ganger avdekker sykehusets egen håndtering i etterkant – eller mønstre man ser på tvers av flere pasienter, som ved utbrudd av antibiotikaresistente bakterier – at det var noe konkret som sviktet i smittevernet, i hygienerutinene, eller i hvordan infeksjonstegn ble fulgt opp etter at de oppsto.

Hva ser NPE på?

I vurderingen av sykehusinfeksjoner legger NPE typisk vekt på:

  • Om det ble fulgt anerkjente smittevernrutiner ved det aktuelle inngrepet eller den aktuelle avdelingen.
  • Om det var kjente svakheter ved hygiene eller rutiner på avdelingen på det aktuelle tidspunktet, for eksempel avdekket gjennom tilsyn eller interne avvik.
  • Hvor raskt infeksjonstegn ble fanget opp og fulgt opp med riktig behandling, som antibiotika eller kirurgisk revisjon ved behov. En infeksjon som i seg selv ikke kunne vært unngått, kan likevel bli mer alvorlig enn nødvendig dersom oppfølgingen i etterkant sviktet.
  • Type infeksjon og hvor vanlig eller uvanlig den er ved den aktuelle typen inngrep.

Et eksempel

Thomas gjennomgikk en planlagt kneoperasjon. Noen dager etter utskrivelse fikk han økende smerter, hevelse og feber, men da han kontaktet avdelingen, fikk han beskjed om at dette var normalt etter en slik operasjon. Det gikk over en uke før han ble innlagt på nytt, og da hadde en bakteriell infeksjon i kneleddet fått utvikle seg til en alvorlig betennelsestilstand som krevde flere nye operasjoner og lang tids antibiotikabehandling, med varig redusert kneleddsfunksjon som resultat. I en slik sak vil vurderingen dreie seg om to ting: var selve infeksjonen en kjent risiko til tross for korrekt utført operasjon, og – kanskje enda viktigere her – var oppfølgingen i etterkant, da Thomas selv meldte fra om forverrede symptomer, i tråd med forsvarlig praksis. Manglende oppfølging av tydelige infeksjonstegn er ofte det som utgjør selve svikten, selv om infeksjonens opprinnelse i seg selv ikke kan lastes noen.

Grunnvilkårene gjelder også her

Som ved andre pasientskader må enten det økonomiske tapet overstige 10 000 kroner, den medisinske invaliditeten være over 15 prosent, eller skaden ha ført til dødsfall, for at NPE skal behandle saken videre. Alvorlige infeksjoner som krever reoperasjon, lang sykehusinnleggelse eller gir varige funksjonsnedsettelser, vil normalt oppfylle ett av disse vilkårene uten videre.

Hva bør du gjøre?

Fikk du en infeksjon i forbindelse med et sykehusopphold som har gitt deg et betydelig tap, enten økonomisk eller i form av varige plager, er det verdt å søke om pasientskadeerstatning hos NPE. Du trenger ikke selv å vite eller bevise nøyaktig hvor infeksjonen kom fra – det er NPEs jobb å innhente journal og vurdere saken faglig. Er du usikker på om saken din er sterk nok, kan en advokat med erfaring fra pasientskadesaker gi deg en vurdering, og pasient- og brukerombudet kan bistå gratis både med å forstå prosessen og med å formulere henvendelsen din til sykehuset eller til NPE.