Må hjemmelaget såpe og hudkrem meldes inn før jeg selger det?

Hvorfor såpe og hudkrem er kosmetikk

Kosmetikkforordningen (EF) nr. 1223/2009 gjelder i Norge som forskrift. Et kosmetisk produkt er et stoff eller en blanding som er bestemt til å brukes på hud, hår, negler, lepper eller tenner for utelukkende eller hovedsakelig å rengjøre, parfymere, endre utseende, beskytte, holde i god stand eller påvirke kroppslukt (artikkel 2).

Såpe til hender og kropp rengjør huden. Hudkrem, leppepomade, skrubb og badesalt som brukes på kroppen, passer også innenfor. Det er bruken som avgjør, ikke at oppskriften kommer fra kjøkkenet eller at du lager små mengder.

Reglene gjelder når produktet «gjøres tilgjengelig på markedet», altså leveres i forbindelse med kommersiell virksomhet, enten mot betaling eller gratis. Selger du på marked, i en nettbutikk eller til butikker, er du omfattet. Lager du såpe til familien og gir den bort privat, er det en annen sak.

Kosmetikklova forbyr dessuten å produsere, importere, distribuere og omsette produkter som ikke er helsemessig sikre for mennesker (kosmetikklova § 5). Overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (kosmetikklova § 21).

Selge hjemmelaget såpe og hudkrem: dette må være på plass

Kravene kommer i en bestemt rekkefølge. Alle må være oppfylt før første kunde får produktet.

1. Du er ansvarlig person. Bare kosmetiske produkter som en juridisk eller fysisk person er utpekt som ansvarlig for, kan markedsføres. Framstiller du produktet selv i EØS og selger under eget navn, er det du (artikkel 4).
2. Framstillingen følger god framstillingspraksis (artikkel 8). Her er det en europeisk standard som legger rammene for rutiner, hygiene, utstyr og sporing.
3. Produktet har gjennomgått en sikkerhetsvurdering, og det er skrevet en sikkerhetsrapport. Vurderingen skal gjøres av en person med universitetsutdanning i farmasi, toksikologi, medisin eller lignende fag (artikkel 10). Du kan altså ikke vurdere produktet selv, med mindre du har den utdanningen.
4. Du har et produktinformasjonsdokument for hvert produkt: beskrivelse, sikkerhetsrapport, framstillingsmetode, erklæring om god framstillingspraksis og eventuelt bevis for påstander (artikkel 11). Det skal oppbevares i ti år etter at siste parti ble markedsført.
5. Produktet er meldt til Kommisjonen elektronisk før det markedsføres (artikkel 13), i dag gjennom EUs portal for kosmetikk. Meldingen omfatter blant annet kategori, navn på produktet, ansvarlig person og adresse, og kontaktperson.
6. Virksomheten er registrert hos Mattilsynet. Den driftsansvarlige for en virksomhet som produserer kosmetikk, skal gi melding slik at virksomheten registreres (kosmetikkforskriften § 6).

Merking som må stå på pakningen

Beholderen og emballasjen skal ha synlig, lett leselig og varig skrift med (artikkel 19):

• navn og adresse til ansvarlig person
• nominelt innhold i vekt eller volum, med visse unntak for helt små pakninger
• holdbarhet: dato for minste holdbarhet, eller hvor lenge produktet er trygt etter åpning (symbol av en åpen krukke)
• forholdsregler ved bruk
• partinummer
• produktets funksjon, hvis det ikke går fram av presentasjonen
• ingredienslisten

Norsk forskrift stiller krav til språket. Forholdsregler og opplysninger om funksjon skal gis på norsk (kosmetikkforskriften § 4). Selger du produkter som ikke er ferdigpakket, for eksempel såpe som skjæres opp ved disken, skal opplysningene likevel gis kjøperen skriftlig (§ 3).

Påstander i markedsføringen må kunne dokumenteres. Skriver du «mot eksem» eller «behandler akne», nærmer du deg påstander om legemiddelvirkning, og produktet kan bli vurdert etter helt andre regler. Hold deg til beskrivelser du kan underbygge, som «myker opp tørr hud».

Hva tilsynet kan gjøre

Mattilsynet fører tilsyn og kan treffe vedtak for å få kravene oppfylt, for eksempel pålegg om å stanse salg eller trekke produkter tilbake (kosmetikkforskriften § 8). Virksomheten skal straks varsle tilsynet hvis den mistenker at et produkt ikke er helsemessig sikkert (kosmetikklova § 14). Blir en kunde skadet av produktet ditt, kan det i tillegg bli aktuelt med erstatning etter produktansvarsloven.

Hvilken virksomhetsform du velger, har betydning for hvem som hefter for slike krav. Forskjellene er omtalt i spørsmålet om ENK eller AS.

Kort oppsummert

• Når du skal selge hjemmelaget såpe og hudkrem, regnes produktene som kosmetikk, og de skal meldes inn i EUs meldeportal før salg.
• Du er ansvarlig person og må ha sikkerhetsvurdering fra en kvalifisert person og et produktinformasjonsdokument som oppbevares i ti år.
• Virksomheten skal registreres hos Mattilsynet.
• Etiketten skal vise blant annet adresse, innhold, holdbarhet, partinummer, ingredienser og forholdsregler på norsk.
• Reglene har ikke unntak for små produsenter, og brudd kan gi pålegg og straff.