To fundamentalt ulike skattemodeller

I et enkeltpersonforetak finnes det ikke noe skille mellom deg og virksomheten — skattemessig er dere én og samme skattyter. Overskuddet i foretaket ditt blir automatisk din personinntekt, uavhengig av om du lar pengene stå på foretakets konto eller tar dem ut til privatøkonomien din. Det er ingen mulighet til å «la overskuddet bli i selskapet» slik det er i et AS, fordi det juridisk sett ikke finnes noe selskap å la det bli i.

I et aksjeselskap er situasjonen motsatt. AS-et er et eget rettssubjekt og et eget skattesubjekt, atskilt fra deg som eier. Selskapet betaler skatt av sitt overskudd uansett hva du gjør privat, men du som aksjonær betaler først skatt på egen hånd den dagen du faktisk tar penger ut av selskapet som lønn eller utbytte. Så lenge overskuddet blir stående i selskapet, er det bare selskapet — ikke deg personlig — som er beskattet av det.

Slik beskattes enkeltpersonforetak

Overskuddet i et enkeltpersonforetak beskattes som personinntekt, og det skjer på to nivåer samtidig. Du betaler 22 % skatt på alminnelig inntekt, pluss trinnskatt som stiger progressivt med inntektens størrelse, pluss trygdeavgift beregnet av næringsinntekten din. Summen av disse tre komponentene gir en marginalskatt som for en næringsdrivende med god inntekt fort kan komme opp mot og over 50 prosent — og denne satsen rammer hele overskuddet, med det samme, det året det opptjenes. Det finnes ingen mulighet til å skyve skatten foran deg til et senere år ved å la pengene bli stående, slik du kan i et AS.

Slik beskattes AS

I et AS betaler selskapet 22 % skatt av sitt overskudd — akkurat samme sats som satsen på alminnelig inntekt for privatpersoner. Dette er hele skattekostnaden så lenge pengene blir stående i selskapet. Først når du som aksjonær tar ut utbytte, kommer en ny skattekostnad i tillegg: en effektiv utbytteskatt på 37,84 % av det du tar ut. Tar du ut alt overskuddet umiddelbart som utbytte, ender den samlede skattebelastningen (selskap pluss aksjonær) på et nivå som ikke er dramatisk forskjellig fra EPF-beskatningen ved høye inntekter. Men lar du pengene bli stående i selskapet — for å reinvestere, bygge buffer eller vokse virksomheten — stopper skatteregningen ved de 22 prosentene. Vi går grundig gjennom akkurat denne mekanikken i neste artikkel i denne serien.

Et tallenkelt eksempel

Tenk deg at virksomheten din går med 500 000 kroner i overskudd et år, og at du ikke har umiddelbart behov for å ta ut alt privat. Driver du enkeltpersonforetak, blir hele beløpet din personinntekt dette året, og du betaler full personbeskatning av det — uavhengig av om pengene faktisk havner på privatkontoen din eller blir stående i virksomheten. Driver du AS, betaler selskapet 22 % skatt av overskuddet, altså 110 000 kroner, og sitter igjen med 390 000 kroner etter skatt. Velger du å la disse 390 000 kronene bli stående i selskapet — for eksempel for å investere i utstyr, ansette noen, eller bare bygge en buffer — er skatteregningen for året ferdig med de 110 000 kronene. Først den dagen pengene tas ut som utbytte, kommer den ekstra utbytteskatten i tillegg.

Hvorfor AS ofte lønner seg jo mer du tjener, og jo mer du kan la stå

Jo høyere overskudd, og jo mindre av det du har behov for å ta ut privat med det samme, desto mer taler isolert sett for AS rent skattemessig. Mekanismen med å utsette den siste skattebiten til pengene faktisk tas ut, gir en fleksibilitet enkeltpersonforetaket rett og slett ikke har. Dette er en av hovedgrunnene til at mange som starter for seg selv, og som forventer at virksomheten skal vokse og kanskje trenge kapital til reinvestering, vurderer AS fra dag én, selv om oppstarten krever litt mer formalitet.

Men AS er ikke automatisk riktig for alle

Det finnes en pris å betale for fleksibiliteten. Et AS krever aksjekapital ved stiftelse, egne bankkontoer atskilt fra din private økonomi, mer omfattende regnskapsføring, en separat skattemelding for selskapet, og som regel bistand fra regnskapsfører for å holde det hele ryddig. Et enkeltpersonforetak er enklere å starte, enklere å avvikle, og har lavere administrative kostnader — noe som kan veie tyngre enn skattefordelen dersom virksomheten er liten, inntekten beskjeden, og du uansett har tenkt å ta ut mesteparten av overskuddet til å leve av med det samme.

Hva om jeg trenger nesten alt overskuddet til å leve av?

Er planen å ta ut det aller meste av det virksomheten tjener, år for år, til egen livsopphold, blir den isolerte skattefordelen ved AS mindre markant — siden du uansett ender opp med å betale både selskapsskatt og utbytteskatt på det du tar ut. I en slik situasjon kan andre hensyn enn ren skatteoptimalisering, som ansvarsbegrensning, profesjonell fremtoning overfor kunder og enklere tilgang til kapital, veie tyngre i vurderingen enn skattesatsen alene. Det er sjelden riktig å velge selskapsform utelukkende basert på skatt — men det er en faktor du bør forstå fullt ut før du bestemmer deg.

Kort oppsummert - I enkeltpersonforetak er du og virksomheten samme skattyter — hele overskuddet blir din personinntekt, uansett om du tar det ut eller lar det stå. - I AS er selskapet et eget skattesubjekt som betaler 22 % skatt av overskuddet sitt, uavhengig av hva eieren gjør privat. - Du som aksjonær betaler først ytterligere skatt (effektivt 37,84 %) den dagen du tar ut utbytte fra AS-et. - Lar du overskuddet bli stående i AS-et, stopper skatteregningen for året ved de 22 prosentene. - AS krever mer formalitet og administrasjon enn enkeltpersonforetak, så valget bør vurderes helhetlig — ikke bare ut fra skatt.