Hesteoppdrett og hundeoppdrett: når blir det næring
Oppdrett regnes som næring først når omfanget, varigheten og muligheten for overskudd tilsier det. Ellers er det hobby, og da gir ikke underskudd fradrag mot lønn. Salg av føll eller valper er skattepliktig inntekt også når det er hobby. Kostnader som hører til kullet eller føllet kan trekkes fra mot salgsinntekten, men ikke kostnader til å holde dine egne dyr.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hesteoppdrett og hundeoppdrett: salg er skattepliktig inntekt
Det første spørsmålet er om salget av en valp eller et føll må oppgis. Det må det. Etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 er enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet skattepliktig inntekt. Selger du en valp for 18 000 kroner, har du en inntekt, selv om du bare har hatt ett kull og ikke har noen ambisjoner om å drive næring.
Det neste er om oppdrettet er hobby eller næring. Det avgjør hvordan inntekten og kostnadene blir behandlet. Skatteloven har ingen definisjon, så vurderingen følger det som er utviklet i rettspraksis og Skatteetatens veiledning. Den bygger på en helhetsvurdering av om aktiviteten har et visst omfang, varer over tid, drives for egen regning og risiko og er egnet til å gi overskudd over tid.
Hva som taler for hobby og hva som taler for næring
Oppdrett ligger ofte i grenseland, fordi mange gjør det av interesse for rasen. Det som oftest taler for hobby, er få kull eller føll, liten omsetning, ingen markedsføring utover enkelte annonser og at hovedformålet er å bevare eller utvikle en rase du selv er glad i.
Det som peker mot næring, er jevnlig produksjon, flere avlsdyr, egne fasiliteter bygget for oppdrett, kennelnavn eller stutteri som markedsføres, faste kjøpere og at du tar sikte på å tjene penger. Antall dyr er et moment, ikke en grense. Skatteetaten har ikke satt noe antall kull i året som gjør hobby til næring.
Muligheten for overskudd teller mye. Dyrehold er kostbart. Går oppdrettet med underskudd år etter år, og det ikke finnes noen realistisk plan om å få det i pluss, er det et tegn på hobby. Går det med underskudd i en oppstartsfase, og du har en plan som kan gi overskudd, kan det likevel være næring.
Kostnader som kan trekkes fra, og kostnader som ikke kan det
Er oppdrettet hobby, gis det fradrag for kostnader som er pådratt for å få inntekten (§ 6-1 første ledd), men ikke for private kostnader (annet ledd). Skillet går mellom det som hører til salget, og det som er vanlig hold av dyret ditt.
Typiske kostnader til kullet eller føllet er veterinær ved paring og fødsel, vaksiner og registrering av valpene, fôr til valpene og annonser. Kostnader til din egen tispe eller hoppe som vanlig familiehund eller ridehest er private. Det samme gjelder innkjøp av dyret, utstyr du bruker privat og konkurranser du deltar på for egen glede.
Skatteetaten legger til grunn at kostnadene kan trekkes mot inntekten fra hobbyen, men ikke utover den. Selger du ett kull for 40 000 kroner og har 28 000 kroner i kostnader som hører til kullet, blir overskuddet 12 000 kroner. Er kostnadene 50 000 kroner, er resultatet null, og de 10 000 kronene utover får du ikke trukket fra lønnen.
Når oppdrettet blir næring
Er oppdrettet næring, gjelder reglene for virksomhet. Inntekten regnes som fordel vunnet ved virksomhet (§ 5-30), og du leverer næringsopplysninger i skattemeldingen. Kostnader som er pådratt for å få inntekt i virksomheten, gir fradrag, og et underskudd kan trekkes fra annen inntekt og føres videre i enkeltpersonforetak. Det er forklart i fremføring av underskudd i enkeltpersonforetak.
Som næringsdrivende må du også vurdere merverdiavgift. Næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har gått over 50 000 kroner i en periode på tolv måneder (merverdiavgiftsloven § 2-1). Om salg av dyr og tjenester som pensjon eller trening er omfattet av loven, må du undersøke for din type virksomhet.
Hvordan du registrerer et foretak ved siden av en annen jobb, er forklart i å registrere foretak ved siden av jobb.
Linnea og Joakim avler på islandshest
Linnea Bakke og Joakim Strand har to hopper og en hingst på en liten gård. De har fått ett føll hvert år de siste tre årene, og selger føllene i alderen to til tre år. Ingen av dem har hesteavl som yrke.
I år solgte de et føll for 60 000 kroner. Kostnadene som hørte til føllet, var 22 000 kroner: veterinær og semin 8 500 kroner, fôr og beite 9 000 kroner, registrering og transport 4 500 kroner. Fôr og stell for hopper og hingst som de rir på selv, kostet 70 000 kroner, men er private.
Overskuddet fra føllet er 38 000 kroner. Det føres som inntekt. De får ikke trukket de 70 000 kronene til eget hestehold, og kan ikke føre noe tap mot lønnen sin.
Hadde de derimot hatt en plan om å øke til fem føll i året, bygd egen oppdrettsstall og markedsført et stutteri med eget navn og nettside, ville bildet vært annerledes. Da peker flere forhold mot næring, og de måtte levere næringsopplysninger og vurdere merverdiavgift.
Hva som skjer hvis du ikke har oppgitt salget
Er et salg ikke oppgitt, kan Skatteetaten endre skattemeldingen og ilegge tilleggsskatt når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler (skatteforvaltningsloven § 14-3). Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen, men tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet er unnskyldelig.
Kort oppsummert
- Salg av valper og føll er skattepliktig inntekt, også når det er hobby.
- Hesteoppdrett og hundeoppdrett regnes som næring når omfang, varighet og overskuddsmulighet peker mot det, og ellers som hobby.
- Som hobby kan kostnader til kullet eller føllet trekkes mot salgsinntekten, men ikke utover den.
- Vanlig hold av egne dyr er private kostnader uten fradrag.
- Som næring leverer du næringsopplysninger og må vurdere merverdiavgift fra 50 000 kroner i omsetning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.