Den grunnleggende forskjellen: eget skattesubjekt eller ikke

Nøkkelen til å forstå forskjellen ligger i noe vi har vært innom flere ganger i denne artikkelserien: et AS er et eget skattesubjekt, atskilt fra deg som eier. Et enkeltpersonforetak er ikke det. Driver du et enkeltpersonforetak, er det du selv, som person, som er skattesubjektet — virksomhetens resultat inngår direkte i din egen personlige skattemelding, sammen med eventuell lønnsinntekt og andre personlige inntekter du måtte ha.

Denne forskjellen har en direkte konsekvens for hvordan et underskudd i virksomheten kan utnyttes.

Direkte fradrag mot annen personlig inntekt

Går enkeltpersonforetaket ditt med underskudd et år, kan dette underskuddet fradras direkte mot dine ANDRE personlige inntekter samme år — typisk lønnsinntekt fra en jobb ved siden av virksomheten. Dette reduserer din samlede skattbare inntekt, og dermed skatten du betaler, umiddelbart det samme året underskuddet oppstår. Er det fortsatt underskudd igjen etter at det er trukket fra din øvrige inntekt det året, fremføres resten til senere år etter samme grunnleggende prinsipp som for AS — uten noen tidsbegrensning, til fradrag i din fremtidige inntekt, enten fra samme virksomhet eller andre kilder.

Dette er noe et AS aldri kan gjøre for deg som eier. Underskudd i et AS kan aldri fradras direkte mot din private lønnsinntekt eller andre personlige inntekter — det blir liggende i selskapet og kan bare fremføres der, til fradrag i selskapets egne fremtidige overskudd, eller eventuelt nyttiggjøres via konsernbidrag dersom du har en konsernstruktur med tilstrekkelig eierandel mellom selskapene. Selskapet og deg som privatperson er, skattemessig sett, to helt separate verdener.

Et eksempel

Wenche Dahl jobber 60 prosent som ansatt frisør hos en salong, og bestemmer seg for å starte enkeltpersonforetaket «Frisør Wenche» ved siden av, hvor hun leier stol noen dager i uken hos en annen salong for å bygge opp egen kundekrets. Det første året går virksomheten med et underskudd på 95 000 kroner, hovedsakelig på grunn av investering i utstyr, stolleie og markedsføring, mens inntektene fortsatt er beskjedne. Samme år har Wenche 310 000 kroner i lønnsinntekt fra deltidsstillingen sin.

Fordi enkeltpersonforetaket ikke er et eget skattesubjekt, kan underskuddet på 95 000 kroner trekkes direkte fra lønnsinntekten hennes i skattemeldingen for samme år. Wenche blir dermed beskattet som om hun samlet sett kun hadde 215 000 kroner i inntekt det året (310 000 minus 95 000), og får en umiddelbar skattebesparelse tilsvarende skatten hun ellers ville betalt av de 95 000 kronene.

Hadde Wenche i stedet valgt å drive den nye virksomheten gjennom et eget AS, ville situasjonen sett helt annerledes ut. Underskuddet på 95 000 kroner ville da blitt værende i selskapet og fremført der, uten noen som helst direkte effekt på skatten av hennes private lønnsinntekt samme år — selv om hun eier 100 prosent av aksjene i selskapet selv.

Betydning for valg av organisasjonsform

Dette er en av de klassiske avveiningene mange gründere bør ha i bakhodet ved oppstart, uavhengig av dette gjør at man automatisk bør velge det ene eller det andre — det finnes gode grunner til å velge AS selv om man forventer et tidlig underskudd, blant annet knyttet til ansvarsbegrensning og andre forhold. Poenget her er bare å ha klart for seg at et tidlig underskudd har ulik skjebne avhengig av organisasjonsform: direkte og umiddelbart nyttiggjort mot annen personlig inntekt i et enkeltpersonforetak, men kun fremover i tid og kun mot selskapets egen fremtidige inntekt dersom virksomheten drives i et AS.

Flere enkeltpersonforetak samtidig

Har du flere enkeltpersonforetak samtidig, eller driver ett enkeltpersonforetak ved siden av annen selvstendig næringsvirksomhet, er det verdt å vite at siden du som person er ett og samme skattesubjekt uavhengig av hvor mange enkeltpersonforetak du registrerer, kan underskudd fra ett foretak i utgangspunktet motregnes mot overskudd fra et annet foretak du selv driver, i tillegg til mot annen personlig inntekt. Dette henger igjen sammen med at det avgjørende skillet ikke går mellom «foretak», men mellom hvem som er skattesubjektet — deg som person i et enkeltpersonforetak, versus selskapet selv i et AS.

Hva skjer dersom enkeltpersonforetaket avvikles?

I motsetning til et AS, som kan gå konkurs og dermed miste sitt fremførbare underskudd for godt, er ikke et enkeltpersonforetak noe eget rettssubjekt som kan «forsvinne» på samme måte. Avvikler du virksomheten i et enkeltpersonforetak, er det fortsatt DU som person som består som skattesubjekt, og et eventuelt gjenværende fremførbart underskudd fra virksomheten følger deg videre og kan fortsatt fremføres mot din fremtidige personlige inntekt, selv om du ikke lenger driver den konkrete virksomheten underskuddet oppsto i. Dette er nok en praktisk konsekvens av at enkeltpersonforetaket ikke er atskilt fra deg som person på samme måte som et AS er atskilt fra sin eier.

Hva om du senere omdanner enkeltpersonforetaket til AS?

En løsning en del gründere etter hvert velger, er å starte som enkeltpersonforetak i en tidlig, usikker fase — nettopp for å kunne dra nytte av at et tidlig underskudd reduserer skatten på annen personlig inntekt — og deretter omdanne virksomheten til et AS når den har funnet en mer stabil form og begynner å vokse. Ved en slik omdanning gjennomført etter de særskilte reglene for skattefri omdanning, videreføres virksomhetens verdier inn i det nye selskapet, men det er verdt å være oppmerksom på at et eventuelt GJENVÆRENDE fremførbart underskudd fra enkeltpersonforetaket ikke uten videre bare «følger med» inn i det nye AS-et på samme måte som ved en fusjon mellom to AS-er, siden dette er en overgang mellom to fundamentalt ulike skattesubjekter — deg som person og det nye selskapet. Denne typen omdanning har egne, konkrete regler for hvordan skatteposisjoner skal håndteres, og bør alltid avklares med regnskapsfører eller advokat i god tid før omdanningen gjennomføres.

Hovedforskjellen oppsummert i praksis

Den enkleste måten å huske forskjellen på, er å tenke på hvem som «eier» underskuddet. I et enkeltpersonforetak er det alltid du selv som eier skatteposisjonen, uansett hvilken virksomhet den stammer fra, og den kan derfor brukes bredt mot all din personlige inntekt. I et AS er det selskapet som eier skatteposisjonen, og den er låst til nettopp det selskapet, uansett hvor mye du selv måtte ønske å bruke den andre steder i din økonomi.

Kort oppsummert - Et enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt — det er innehaveren selv som er skattyter, og virksomhetens resultat inngår direkte i personens skattemelding. - Underskudd i enkeltpersonforetak kan derfor fradras direkte mot innehaverens andre personlige inntekter, som lønn, samme år. - Resterende underskudd etter dette fremføres til senere år etter samme grunnprinsipp som for AS, uten tidsbegrensning. - I et AS kan underskudd aldri fradras direkte mot eierens private inntekt — det kan bare fremføres i selskapet selv, eller nyttiggjøres via konsernbidrag ved kvalifisert konsernforhold. - Dette er en reell og praktisk forskjell å ha i bakhodet når du vurderer organisasjonsform for en virksomhet du forventer vil gå med underskudd i en periode.