Hefter foreldrene for gjeld 18-åringen tar opp?
Nei, foreldre hefter ikke for gjeld et myndig barn tar opp, med mindre de selv har skrevet under på avtalen. Det vil si som kausjonist (garantist), som medlåntaker eller ved å stille bolig eller annet som sikkerhet. En 18-åring er part i sine egne avtaler, og forpliktelsene følger vedkommende selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: den som skriver under, hefter
Fyller barnet 18 år, blir det myndig. Vergemålet tar slutt, og foreldrene kan ikke lenger inngå avtaler på barnets vegne (vergemålsloven § 16). Før 18 år kan barnet som hovedregel ikke selv foreta rettslige handlinger (§ 9). Etter 18 år er det omvendt. Den unge kan inngå avtaler og ta opp lån, og er selv bundet av dem.
Foreldrene er ikke part i en avtale de ikke har skrevet under på. Det følger ikke noe ansvar av slektskapet alene. Banken, forbrukslånselskapet eller telefonselskapet må holde seg til den unge.
Når foreldre likevel kan bli ansvarlige
Foreldrene hefter hvis de selv har påtatt seg ansvaret. Det kan skje på flere måter.
Det vanligste er kausjon. Foreldrene har garantert for at lånet blir betalt. Tar ikke 18-åringen seg av betalingene, kan långiveren kreve beløpet fra kausjonisten. Før en kausjonsavtale inngås, skal kredittyteren gi kausjonisten som er forbruker, tilpassede forklaringer og vurdere kausjonistens kredittevne (finansavtaleloven § 6-1). Kausjonisten kan når som helst kreve å få vite hvilket beløp vedkommende hefter for (§ 6-4).
Foreldre kan også være medlåntakere. De står som låntakere sammen med barnet. Da er de selv skyldnere, ikke bare garantister.
Pant er en tredje vei. Setter foreldrene boligen sin som sikkerhet for lånet, kan långiveren ta betaling fra boligen hvis lånet ikke betales.
Til slutt gjelder det egne avtaler. Har foreldrene opprettet et felles abonnement, en delt kredittkonto eller lignende i eget navn, hefter de for det som gjelder deres avtale.
Kausjonistens vern
En kausjonist er ikke uten rettigheter. Långiveren skal varsle kausjonisten skriftlig om mislighold senest tre måneder etter at misligholdet inntraff (§ 6-3). Kausjonsansvaret reduseres etter hvert som lånet nedbetales, og er begrenset til ti år fra avtalen ble inngått for vanlige lån (§ 6-7). Forklaringsplikten og kredittvurderingen skal sikre at kausjonisten forstår risikoen.
Har du kausjonert for et barns lån, bør du be om oversikt over hva du hefter for, og holde deg oppdatert på betalingene.
Før dere skriver under
Skal en forelder kausjonere for barnets lån, har långiveren plikt til å foreta en grundig vurdering av kausjonistens kredittevne. Kausjonsavtale kan bare inngås hvis det er sannsynlig at forbrukeren har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene. Kredittevnen kan ikke utelukkende begrunnes med at verdien av en sikkerhet overstiger kausjonsansvaret (finansavtaleloven § 6-1).
For foreldrene er det likevel lurt å tenke gjennom hva som skjer hvis barnet ikke betaler. Spør om det samlede beløpet, renten og hvor lenge ansvaret varer. Ha klart for dere hvem som skal betale hvis den unge mister jobben. Skriv aldri under bare for å komme raskt gjennom en kundesamtale.
Gjeld under 18 år
Før barnet er myndig, er bildet et annet. En mindreårig kan som hovedregel ikke selv råde over sine midler eller foreta rettslige handlinger (§ 9). Vergen kan heller ikke uten videre ta opp lån på barnets vegne. Det krever statsforvalterens samtykke (§ 40), og den som er under vergemål kan ikke pådras kausjonsansvar.
Hvis kausjonisten må betale
Har kausjonisten betalt og krevd kredittkunden for betaling, kan vedkommende kreve pengene tilbake. Kausjonisten kan kreve betaling av kredittkunden i det omfanget kausjonisten har ansvar overfor långiveren, også før kausjonisten har betalt, hvis det er klart at lånet vil bli vesentlig misligholdt (§ 6-13). Foreldre som har kausjonert for en 18-åring, har derfor et krav mot den unge. I praksis er det ofte uten verdi, siden den unge ikke har penger, og familien må ta stilling til om kravet skal følges opp.
Hvis du får krav uten å ha skrevet under
Mange foreldre får brev fra inkassoselskap fordi 18-åringen ikke har betalt. Har du ikke skrevet under på noe, har kravet ikke grunnlag mot deg. Bestrid det skriftlig, og be om kopi av avtalen og dokumentasjon på at du er part. Foreldre kan frivillig hjelpe. Å betale noe av gjelden til barnet er en gave, ikke en rettslig plikt. Er det gitt som lån fra foreldrene til barnet, er det et mellomværende mellom dem.
Ahmed og Fatima
Ahmed er 18 og tar opp et forbrukslån på 90 000 kroner for å kjøpe en brukt bil. Han søker alene og får lånet. Moren, Fatima, vet om det, men har ikke skrevet under på noe.
Etter fem måneder slutter Ahmed å betale. Inkassoselskapet sender krav til Ahmed og kopi til Fatima. Fatima svarer skriftlig at hun ikke er part i avtalen, ber om dokumentasjon, og får ingen som viser hennes underskrift. Kravet henger på Ahmed.
Hadde Fatima derimot skrevet under som kausjonist på 90 000 kroner, kunne långiveren holdt seg til henne for hele det utestående beløpet. Hun ville da hatt rett til å få varsel om misligholdet, og i etterkant kunne hun kreve det hun måtte betale tilbake fra Ahmed.
Kort oppsummert
- Foreldre hefter ikke for gjeld et myndig barn tar opp. Slektskap alene gir ikke ansvar.
- Foreldre kan bli ansvarlige som kausjonist, medlåntaker eller hvis de har stilt sikkerhet i egen bolig.
- Kausjonisten har rettigheter, blant annet varsel om mislighold og rett til å få vite hvor mye vedkommende hefter for.
- Får du krav uten å ha skrevet under, bestrider du det skriftlig og ber om dokumentasjon.
- Om foreldrene hefter for gjeld 18-åringen tar opp, avgjøres av hvem som har skrevet under på avtalen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.