Er hakekors og nazisymboler forbudt i Norge?
Nei, hakekors og nazisymboler er ikke forbudt i seg selv i Norge. Straffeloven § 185 sier at bruk av symboler regnes som en ytring, så symbolet kan være en straffbar hatefull ytring når det i sammenhengen truer eller forhåner mennesker på grunn av for eksempel religion eller etnisk opprinnelse. Skadeverk og regler om demonstrasjoner kan komme inn ved siden av.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Symbolet er ikke forbudt i seg selv
Norge har ikke noe generelt forbud mot å vise hakekors eller andre nazisymboler. Det finnes ingen paragraf som sier at et hakekors på en jakke, i en tatovering eller på en tegning er straffbart i seg selv.
Det betyr ikke at du kan bruke symbolene hvor som helst og til hva som helst. Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer sier uttrykkelig at «som ytring regnes også bruk av symboler». Et hakekors kan derfor være en straffbar ytring når bruken i sammenhengen er det loven rammer.
Når bruken kan bli en hatefull ytring
Paragrafen rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år for offentlige ytringer.
Et hakekors alene sier ikke hvem det retter seg mot. Det gjør sammenhengen. Et hakekors malt på en synagoge, brukt på en plakat med parolen «ut med jødene» eller båret i et opptog der deltakerne roper rasistiske slagord, kan true og forhåne en gruppe på grunn av religion eller etnisk opprinnelse. Da er det en hatefull ytring.
Retten ser på hvor symbolet vises, hvem som ser det, hvilke ord eller handlinger det følger med, og om det er ment som støtte til nazismens budskap eller for eksempel som historisk dokumentasjon. Ytringsfriheten i Grunnloven § 100 veier tungt. Det betyr at selv ubehagelige eller støtende ytringer ofte er lovlige, med mindre de krysser grensen til trussel eller forhåning av mennesker.
Symboler som ikke har nazistisk betydning
Hakekorset er et gammelt symbol som har hatt andre betydninger i mange kulturer, blant annet i hinduisme, buddhisme og jainisme, der det er et hellig tegn. Å vise det i denne sammenhengen, for eksempel på et tempel, er ikke en hatefull ytring. Bruk i den opprinnelige religiøse betydningen rammes ikke av § 185.
Samtidig kan bruken i en konkret situasjon være ment som, eller bli oppfattet som, nazistisk. Da er det betydningen i sammenhengen som avgjør.
Andre regler som kan komme inn
Selv om en hatefull ytring ikke er til stede, kan handlingen rammes av andre regler. Maler du hakekorset på en vegg som tilhører noen andre, er det skadeverk, uavhengig av hva symbolet betyr. Det gjelder uansett om noen blir forhånet.
Politiloven § 11 krever melding til politiet før demonstrasjoner på offentlig sted. Politiet kan forby eller oppløse arrangementer som strider mot lov eller som kan føre til alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden.
Er et nazistisk motiv bakgrunn for et annet lovbrudd, for eksempel vold mot en person på grunn av hudfarge eller religion, kan det skjerpe straffen etter straffeloven § 77.
samme symbol, ulik bruk
Tobias har et lite hakekors tatovert på overarmen fra en ungdomsperiode. Han går med t-skjorte på stranden. Tatoveringen er synlig, men den retter seg ikke mot noen, og det er ingen ytring som truer eller forhåner. Straffeloven er neppe brutt.
Mirela besøker et hinduistisk tempel i Oslo som har hakekors som religiøst tegn over inngangen. Det er ikke nazisymbolikk, og det er helt lovlig.
Aslak maler et hakekors og ordene «gass dem» på døren til en synagoge. Dette er en offentlig ytring som truer og forhåner mennesker på grunn av religion og etnisk opprinnelse, og straffeloven § 185 kan brukes. Han har i tillegg begått skadeverk, og hatmotivet kan skjerpe straffen. Om Aslak blir dømt, avhenger av alle forholdene i saken, men handlingen faller klart innenfor det loven rammer.
Skillet mellom Tobias og Aslak går ikke på symbolet, som er det samme. Det går på hva det blir brukt til.
Hva du kan gjøre hvis du ser det
Ser du et hakekors eller annet nazisymbol brukt slik at det truer eller forhåner noen, kan du ta bilde av det og notere sted og tidspunkt. Hvis det er malt på en bygning eller en gjenstand, er skadeverk en egen grunn til å kontakte politiet. Er det offentlig, rettet mot en gruppe og følger med hatefulle ord eller handlinger, kan du anmelde det som en hatefull ytring.
Er du selv i tvil om hva du kan ha på klær eller i en tatovering, er det sammenhengen som teller. Går du i et opptog der symbolet er del av budskapet, er du i en annen situasjon enn om du bare sitter på kafé med et gammelt, privat plagg.
Rettspraksis om nazistiske ytringer
Spørsmålet om hvor grensen går for nazistiske ytringer, har vært oppe for Høyesterett flere ganger, og avgjørelsene viser at ytringsfriheten og forbudet mot hatefulle ytringer må veies mot hverandre. Tre av dem er omtalt på rettsregel.no: Boot Boys-dommen, Vigrid-kjennelsen og Kjuus-kjennelsen.
Kort oppsummert
- Hakekors og nazisymboler er ikke forbudt i seg selv i Norge, og symbolet alene avgjør ikke.
- Bruk av symboler regnes som en ytring etter straffeloven § 185. Den er straffbar når den i sammenhengen truer eller forhåner mennesker på grunn av for eksempel religion eller etnisk opprinnelse.
- Hakekors i hinduistisk, buddhistisk eller jainistisk bruk er ikke nazisymbolikk.
- Hakekors malt på andres eiendom er skadeverk uansett.
- Hatmotiv kan skjerpe straffen i andre saker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.