Kan jeg ha kontakt med barnet på telefon og video mellom samværene?

Samvær og annen kontakt er to ulike ting i loven

Barnevernsloven § 7-1 sier at barn og foreldre har rett til «samvær og kontakt» med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt. Samvær betyr at dere møtes fysisk. Kontakt er alt det andre: telefonsamtaler, videosamtaler, meldinger, brev, kort og gaver i posten.

Skillet har praktisk betydning. Nemnda (barneverns- og helsenemnda) fastsetter samværet når den vedtar en omsorgsovertakelse. Om telefon og video sier vedtaket ofte lite eller ingenting. Da er det samværsplanen fra barnevernstjenesten som styrer.

Hva nemnda kan bestemme om telefonkontakt med fosterbarn

Barnevernsloven § 7-2 fjerde ledd gir nemnda adgang til å begrense «annen kontakt mellom barn og foreldre» på samme vilkår som for samvær. Det betyr at nemnda kan si noe om hvor ofte dere kan snakke i telefon, om samtalene skal skje med en voksen til stede, eller om det ikke skal være slik kontakt i det hele tatt.

Vilkårene er de samme som for samværet. Vurderingen skal være konkret, og den skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og muligheten til å holde ved like og styrke båndene mellom dere. Kontakten skal være til barnets beste.

Vil nemnda begrense kontakten sterkt eller la den falle helt bort, kreves det «sterke og spesielle grunner». Det er samme terskel som når samværet skal begrenses sterkt. Typiske situasjoner er at barnet bor på skjult adresse, at det har vært vold eller trusler, eller at samtalene har gjort barnet utrygt over tid.

Har en forelder kontaktforbud etter straffeloven eller et besøksforbud etter straffeprosessloven, kan det heller ikke være kontakt etter barnevernsloven, med mindre forbudet åpner for det.

Når vedtaket ikke sier noe om telefon og video

Etter § 7-6 skal barnevernstjenesten lage en plan for gjennomføring av samvær og kontakt. Planen skal bygge på en konkret vurdering av barnets behov. Det er her det praktiske blir avgjort: hvilken dag og hvilket klokkeslett dere kan ringe, hvor lenge samtalen varer, om den skjer på fosterforeldrenes telefon eller barnets egen, og om noen sitter ved siden av.

Planen er ikke et enkeltvedtak. Du kan derfor ikke klage på den til statsforvalteren slik du kan klage på andre vedtak fra barnevernstjenesten. Du kan likevel si fra om hva du ønsker, og barnevernstjenesten skal samarbeide med deg så langt det går.

Barnevernstjenesten kan også gi mer kontakt enn nemnda har fastsatt, så lenge det ikke strider mot forutsetningene i vedtaket. Har nemnda sagt én telefonsamtale i uka, kan barnevernstjenesten åpne for to dersom det går bra for barnet.

Fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, jf. § 5-4. Det er ofte de som holder telefonen og passer på at samtalen blir en god opplevelse. Store spørsmål, som å stanse kontakten, skal de avklare med barnevernstjenesten.

Når barnet selv vil ringe eller sende meldinger

Eldre barn har gjerne egen mobil og egne kontoer i sosiale medier. Loven sier i § 9-2 at et barn i fosterhjem skal kunne bestemme selv i personlige spørsmål så langt det er mulig, og at alder og modenhet skal tillegges vekt. Etter § 1-4 har barnet rett til å si sin mening i alt som angår det, også om hvor mye kontakt det vil ha med deg.

Det betyr at en 14-åring som vil sende deg en melding om en fotballkamp, som regel kan gjøre det. Det betyr også at barnet kan si at det ikke vil ha daglige meldinger. Har nemnda begrenset kontakten, gjelder begrensningen også for kontakt som skjer via barnets egen telefon.

Du bør ikke bruke meldinger til å snakke om barnevernssaken eller be barnet om å si noe bestemt til barnevernet. Det er en vanlig grunn til at barnevernstjenesten strammer inn.

Hvis kontakten blir strupet eller stoppet

Har nemnda fastsatt telefon- eller videokontakt, kan ikke barnevernstjenesten bare kutte den. Ved fare for at barnet blir skadelidende kan barnevernstjenesten etter § 7-7 treffe et midlertidig vedtak om stans av samvær fastsatt av nemnda, men da må den sende en begjæring til nemnda innen tre uker, ellers faller vedtaket bort.

Er kontakten bare regulert i samværsplanen, har barnevernstjenesten større frihet til å endre den. Den skal likevel med jevne mellomrom vurdere om forholdene har endret seg. Be om å få begrunnelsen skriftlig. Mener du at barnevernstjenesten ikke følger loven, kan du klage til statsforvalteren som tilsynsmyndighet. Du kan også kreve at nemnda vurderer samværet og kontakten på nytt når sperrefristen på 18 måneder etter § 7-4 har gått, eller tidligere ved vesentlige endringer.

Kort oppsummert

• Telefonkontakt med fosterbarn og videosamtaler regnes som «annen kontakt», og den er lov så lenge nemnda ikke har begrenset den.
• Nemnda kan begrense kontakten på samme vilkår som samvær. Sterk begrensning krever sterke og spesielle grunner.
• Sier vedtaket ingenting, avgjør barnevernstjenesten tid, lengde og form i samværsplanen ut fra barnets beste.
• Barnet har rett til å si sin mening, og eldre barn kan bestemme mer selv.
• Kontakt som nemnda har fastsatt, kan bare stanses midlertidig etter § 7-7, med begjæring til nemnda innen tre uker.