Kan jeg ha ETF-er på aksjesparekontoen?
Du kan ha ETF-er på aksjesparekontoen bare når de er aksjefond hjemmehørende i EØS med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse. Børsnoterte aksjer i EØS-selskaper kan også ligge der. ETF-er som er hjemmehørende utenfor EØS, eller som har lavere aksjeandel, for eksempel obligasjons- og råvarefond, kan ikke ligge på kontoen. Hva som faktisk kan kjøpes, bestemmer også tilbyderen av kontoen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om hva som kan ligge på ASK
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene står i skatteloven § 10-21 annet ledd. Midlene på en aksjesparekonto kan bare brukes til å investere i:
- børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS
- andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS
Med aksjefond mener loven et verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse. Det kan ikke opptjenes renter på kontoen. Aksjer i selskaper som ikke er børsnotert, kan ikke ligge der. Det samme gjelder aksjer i selskaper utenfor EØS.
Kontoen kan opprettes av personlige skattytere bosatt i EØS. Tilbyderen er normalt en bank eller et verdipapirforetak. Hva tilbyderen faktisk gjør tilgjengelig, kan være snevrere enn det loven tillater.
Når en ETF er et aksjefond
En ETF (børshandlet fond) er i de fleste tilfeller et verdipapirfond hvor andelene handles på børs. Hvis fondet er etablert i EØS, for eksempel i Irland eller Luxembourg, og har mer enn 80 prosent aksjer, er det et aksjefond etter loven. Da kan det ligge på kontoen.
Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse (skatteloven § 10-20 tredje ledd). Aksjer i underliggende fond inngår med en forholdsmessig del. Er det et nystartet fond, beregnes andelen ved inntektsårets slutt. Fondet må altså ha mer enn 80 prosent aksjer, og det kan variere fra år til år. Du kan finne aksjeandelen i fondets dokumentasjon eller hos kontotilbyderen. Ligger andelen nær 80 prosent, bør du følge med, for den kan endre seg fra ett år til neste.
Før du kjøper, kan du sjekke tre ting:
- hvor fondet er etablert
- hvor stor aksjeandel det har
- om kontotilbyderen tilbyr det
Hva som ikke kan ligge på kontoen
Flere typer ETF-er faller utenfor:
- Fond hjemmehørende utenfor EØS, for eksempel amerikanske ETF-er. Samme regel gjelder amerikanske enkeltaksjer, som du kan lese om i amerikanske aksjer kan ikke ligge i ASK.
- ETF-er med lavere aksjeandel enn 80 prosent, som obligasjonsfond, pengemarkedsfond og blandingsfond med mye renter.
- ETF-er som investerer i råvarer, for eksempel gull.
- Produkter som ikke er verdipapirfond, for eksempel børsnoterte obligasjoner eller såkalte ETN-er (børsnoterte gjeldsinstrumenter).
Har du en ETF utenfor EØS i et vanlig depot og vil bytte, kan du selge den og kjøpe et tilsvarende EØS-fond på kontoen. Salget er realisasjon i det vanlige depotet, så gevinst og tap skattlegges der. For slike investeringer må du bruke en vanlig aksjehandelskonto. Der skattlegges gevinst og utbytte etter vanlige regler for fond og verdipapirer.
Hvorfor det betyr noe
Fordelen med ASK er at gevinst og utbytte fra aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler på kontoen er fritatt for skatt mens pengene ligger der (§ 10-21 tredje ledd). Utbytte som blir stående på kontoen, kan reinvesteres uten at du betaler skatt underveis. Du skattlegges først ved uttak, og bare for det som overstiger innskuddet. Tap gir ikke fradrag. Du må altså akseptere at et tap på en ETF på kontoen ikke kan trekkes fra, med mindre kontoen opphører og innestående er lavere enn innskuddet (åttende ledd).
Overfører du en ETF du allerede eier til ASK, regnes det som realisasjon hos deg. Gevinst eller tap beregnes som om du solgte til verdien på overføringstidspunktet, og samme verdi blir innskudd på kontoen (sjette ledd). Se også skatt når aksjer flyttes inn i ASK.
Fatima sjekker to ETF-er
Fatima Ali vil sette 100 000 kroner på sin aksjesparekonto og vurderer to ETF-er. Den ene er et irsk fond som følger et globalt aksjeindeks, med nesten 100 prosent aksjer. Den andre er et amerikansk ETF som følger det samme indeksen.
Det irske fondet er hjemmehørende i EØS og har mer enn 80 prosent aksjer. Det kan ligge på kontoen. Det amerikanske er hjemmehørende utenfor EØS. Det kan ikke ligge der, og hun må kjøpe det på en vanlig aksjehandelskonto.
Etter fem år har det irske fondet vokst fra 100 000 til 180 000 kroner. Fatima har ikke skattlagt gevinsten på 80 000 kroner mens den lå på kontoen. Tar hun ut hele beløpet, regnes de første 100 000 kronene som tilbakebetaling av innskudd. De siste 80 000 kronene er skattepliktig uttak, etter fradrag for skjerming.
Kort oppsummert
- ETF-er kan ligge på aksjesparekonto bare når de er aksjefond hjemmehørende i EØS med mer enn 80 prosent aksjeandel (§ 10-21).
- Aksjeandelen beregnes ved inntektsårets begynnelse og kan endre seg fra år til år.
- ETF-er utenfor EØS, obligasjonsfond og råvarefond kan ikke ligge på kontoen.
- Tilbyderen av aksjesparekontoen kan ha en snevrere liste enn loven.
- Å flytte en ETF du eier inn i ASK regnes som salg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.