Kan jeg ha med andre i familien på samvær med barnet?
Om andre i familien kan være med på samvær med fosterbarn, avhenger av nemndas vedtak og samværsplanen fra barnevernstjenesten. Samværet etter omsorgsovertakelsen er fastsatt mellom barnet og foreldrene, så andre har ingen selvstendig rett til å være med. Barnevernstjenesten kan likevel tillate at for eksempel besteforeldre, søsken eller en ny partner deltar når det er til barnets beste og ikke strider mot vedtaket. Nemnda kan også ha bestemt at bestemte personer ikke skal være til stede.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem samværet er fastsatt for
Når nemnda (barneverns- og helsenemnda) vedtar omsorgsovertakelse, fastsetter den samvær «mellom barnet og foreldrene», jf. barnevernsloven § 7-2. Det er altså du og barnet som har rett til samværet. Mormor, en tante eller din nye kjæreste er ikke part i dette vedtaket.
Det betyr ikke at de må holde seg unna. Det betyr at spørsmålet om andre kan være med, avgjøres av det som står i vedtaket, og av samværsplanen.
Hva vedtaket og samværsplanen sier om andre med på samvær med fosterbarn
Nemnda kan sette vilkår for samværet. Et vilkår kan være at samværet bare skal skje mellom deg og barnet, eller at en bestemt person ikke skal være til stede. Det er vanlig hvis en partner eller en slektning har vært en del av grunnen til omsorgsovertakelsen, for eksempel på grunn av vold eller rus.
Har en person kontaktforbud etter straffeloven eller besøksforbud etter straffeprosessloven overfor barnet, kan vedkommende ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven, med mindre forbudet åpner for det. Det følger av § 7-2 femte ledd.
Sier vedtaket ikke noe, er det barnevernstjenesten som avgjør i planen for gjennomføring av samvær og kontakt, jf. § 7-6. Planen skal dekke kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Den skal bygge på en konkret vurdering av barnets behov.
Når barnevernet kan si ja
Barnevernstjenesten kan gi mer samvær enn nemnda har fastsatt, hvis det ikke strider mot forutsetningene i vedtaket. At besteforeldre eller søsken blir med på et samvær, er ofte en slik utvidelse.
Loven trekker i retning av å inkludere familien. Etter § 7-5 skal barnevernstjenesten sørge for at barnet kan holde ved like og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Etter § 1-9 skal barnevernet legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres.
Når barnevernstjenesten vurderer en forespørsel, ser den gjerne på dette:
- Kjenner barnet personen fra før, og har de et godt forhold?
- Blir samværet roligere eller mer urolig med flere voksne til stede?
- Kan personen respektere rammene, også at barnevernssaken holdes utenfor?
- Hva mener barnet selv? Barnet har rett til å si sin mening, jf. § 1-4.
Samvær skal være til barnets beste. Et samvær på to timer kan bli kort hvis fire voksne skal ha sin del av barnet.
Når barnevernet sier nei
Et nei kan ha mange grunner. Barnet kan ha møtt mange nye voksne den siste tiden og trenge ro. Personen kan være ukjent for barnet. Det kan være konflikter i familien som barnet ikke bør bli dratt inn i. Bor barnet på skjult adresse, kan barnevernstjenesten være forsiktig med å slippe flere personer inn i samværet.
Samværsplanen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Be heller om en begrunnelse, og spør hva som skal til for at personen kan bli med senere. Et første møte på barnevernstjenestens kontor kan være en vei videre.
En ny partner er et eget tema. Barnevernstjenesten vil ofte vite hvem personen er, og om han eller hun skal bo sammen med deg. Har du planer om å kreve omsorgen tilbake, er partneren en del av hjemmet barnet eventuelt skal flytte til. Da er det naturlig at barnevernstjenesten vil bli kjent med vedkommende før barnet gjør det.
Andre som vil ha egen samværsrett
Er det besteforeldre eller andre som selv ønsker kontakt med barnet, er det en egen ordning. Utenfor barnevernet gjelder barnelova, se besteforeldres samvær etter barnelova. Etter § 7-3 kan de i visse tilfeller kreve at nemnda avgjør om de skal ha samværsrett. Det gjelder blant annet den som har hatt omsorgen før omsorgsovertakelsen, og andre med nær tilknytning når en forelder er død eller foreldrene har lite eller ikke noe samvær. Les mer om besteforeldres samvær med barnebarna.
Leila, mormor og Viktor
Leila har samvær med datteren Yasmin på åtte år seks ganger i året, tre timer hver gang. Vedtaket sier ingenting om andre.
Leila spør om sin mor, som Yasmin bodde mye hos før omsorgsovertakelsen, kan være med. Hun spør også om kjæresten Viktor kan bli med. Yasmin har aldri møtt ham.
Barnevernstjenesten snakker med Yasmin, som gjerne vil treffe mormor. Mormor får være med på annethvert samvær, altså tre av seks. Om Viktor sier barnevernstjenesten at Yasmin først må bli trygg på at samværene med mamma er forutsigbare, og at de vil møte Viktor selv før han eventuelt blir med. Etter et halvt år blir Viktor med på den siste halvtimen av ett samvær.
Kort oppsummert
- Samværet nemnda fastsetter, gjelder barnet og foreldrene. Andre med på samvær med fosterbarn har ingen selvstendig rett til å delta.
- Nemnda kan bestemme at bestemte personer ikke skal være med, og kontaktforbud gjelder også her.
- Sier vedtaket ingenting, avgjør barnevernstjenesten i samværsplanen etter barnets beste.
- Loven legger vekt på å involvere familie og nettverk, og barnets mening skal høres.
- Vil besteforeldre eller andre ha egen samværsrett, må de bruke § 7-3.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.