Gruppesøksmål: når mange har samme krav mot samme motpart

Hva et gruppesøksmål er

Noen ganger rammer samme feil mange mennesker samtidig. En bank tar feil gebyr av tusenvis av kunder. Et byggefirma leverer boliger med samme feil i hele borettslaget. Hver enkelt har et krav, men kravet er ofte for lite til at det lønner seg å gå til sak alene.

Et gruppesøksmål løser det ved at kravene samles i én sak. Tvisteloven § 35-1 definerer det som et søksmål som føres av eller mot en gruppe på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, og som er godkjent av retten som gruppesøksmål. Det siste er viktig. Du kan ikke bare erklære at en sak er et gruppesøksmål. Retten må godkjenne det.

Reglene står i tvisteloven kapittel 35. De gjelder saker i tingretten og anke over avgjørelser i slike saker. Bak ligger et enkelt poeng: Retten behandler det felles spørsmålet én gang, i stedet for hundrevis av ganger.

Vilkårene for å føre saken som gruppesøksmål

Etter § 35-2 kan et gruppesøksmål bare reises hvis fire vilkår er oppfylt:

• Flere har krav eller forpliktelser på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag.
• Kravene kan ellers behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsreglene.
• Gruppeprosess er den beste behandlingsmåten.
• Det er grunnlag for å utpeke en grupperepresentant etter § 35-9.

Bare de som kunne ha reist eller sluttet seg til et ordinært søksmål for norske domstoler, kan være gruppemedlemmer.

Vilkåret om «beste behandlingsmåte» gjør at retten alltid veier gruppeprosessen mot alternativet, som er mange enkeltsaker. Er kravene så ulike at hver må vurderes for seg, passer ikke gruppeprosess.

To måter å være med på

Loven har to modeller, og hvilken som gjelder, avgjør hva du selv må gjøre.

Hovedmodellen er registrering (§ 35-6). Gruppesøksmålet omfatter bare dem som er registrert som gruppemedlemmer. De som har krav innenfor rammen retten har trukket opp, kan registrere seg innen fristen. Etter fristen kan retten i særlige tilfeller godkjenne forsinket registrering frem til hovedforhandlingen, hvis det ikke går vesentlig ut over de andre partene.

Unntaket er saker uten registrering (§ 35-7). Retten kan bestemme at alle med krav innenfor rammen er medlemmer uten å registrere seg, hvis kravene enkeltvis gjelder så små verdier eller interesser at et betydelig flertall ikke kan forventes å fremme dem ved individuelle søksmål, og de ikke antas å reise spørsmål som krever individuell behandling. Da må den som ikke vil være med, tre ut.

Når retten har godkjent saken, skal den sørge for at gruppesøksmålet blir gjort kjent for dem som kan være med, gjennom varsel, kunngjøring eller på annen måte. Varselet skal forklare hva gruppeprosessen innebærer, mulig ansvar for kostnader og grupperepresentantens fullmakt til å inngå forlik. Fristen for registrering skal stå i varselet (§ 35-5).

Hvem som kan reise saken, og hvem som styrer den

Gruppesøksmål kan reises av enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem, og av foreninger, stiftelser og offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, når søksmålet ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde (§ 35-3). Saken innledes ved stevning til en tingrett der en som kan være gruppemedlem, kunne ha reist et vanlig søksmål.

Retten utpeker en grupperepresentant (§ 35-9). Det er den som ivaretar gruppens rettigheter og plikter i saken, og som skal sørge for at medlemmene holdes forsvarlig orientert. Representanten må kunne ivareta gruppens interesser på en god måte og svare for gruppens mulige kostnadsansvar overfor motparten. Gruppen skal ha en prosessfullmektig som er advokat, med mindre retten i særlige tilfeller gjør unntak.

Grupperepresentanten har krav på godtgjøring for sitt arbeid og dekning av sine utgifter, inkludert godtgjøring til prosessfullmektigen. Det fastsettes av retten (§ 35-13).

Kostnader: hvem svarer for hva

Grupperepresentanten har både rett og plikt til sakskostnader i gruppesøksmålet (§ 35-12). Det er altså representanten, ikke hvert enkelt medlem, som har forholdet til motparten når det gjelder kostnader.

I saker med registrering kan retten sette som vilkår for registrering at medlemmene har ansvar for et fastsatt maksimalbeløp. Retten kan også bestemme at hele eller deler av beløpet skal betales inn til gruppens prosessfullmektig før du blir registrert (§ 35-6 tredje ledd). Medlemmene svarer overfor grupperepresentanten bare i den utstrekning slikt ansvar er satt som vilkår for registrering (§ 35-14 første ledd).

Vinner gruppen, kan grupperepresentantens krav på godtgjøring kreves dekket av motparten i den utstrekning denne ilegges ansvar for sakskostnader. Ellers kan det kreves dekket av gruppemedlemmene innenfor rammen (§ 35-13 annet ledd).

Hva dommen betyr for deg

Avgjørelser av krav i gruppesøksmål binder dem som er gruppemedlemmer på avgjørelsestidspunktet (§ 35-11 første ledd). Det gjelder både når gruppen vinner og når den taper. Er du medlem og gruppen taper, kan du ikke reise samme krav på nytt i en egen sak.

Retten kan dele pådømmelsen og først avgjøre kravene fra ett eller noen få medlemmer når innsigelser og anførsler gjør det upraktisk å avgjøre alle samtidig. Den første dommen legges da uprøvd til grunn ved senere pådømmelser, med mindre det anføres særlig grunnlag for noe annet.

Forlik i saker uten registrering må godkjennes av retten (§ 35-11 tredje ledd).

Du kan tre ut som medlem (§ 35-8). I saker uten registrering gjøres det ved innføring i utmeldingsregisteret, og i saker med registrering ved sletting i grupperegisteret. Utmeldingen gjelder fra retten mottar meldingen. Den kan ikke skje etter at ditt krav er rettskraftig avgjort. Melder du deg ut før det er avsagt en dom som binder deg, taper du ikke kravet ditt.

Gruppe på saksøktesiden

Reglene kan også brukes når mange står på saksøktes side. Etter § 35-15 gjelder §§ 35-1 til 35-14, med unntak av § 35-7, tilsvarende så langt de passer. Det betyr at det da må være registrering. Saker uten registrering er altså forbeholdt gruppen som saksøker.

Kort oppsummert

• Et gruppesøksmål er en sak der mange med samme eller vesentlig likt krav mot samme motpart får det avgjort samlet. Retten må godkjenne at det føres som gruppesøksmål.
• Vilkårene i § 35-2 er felles grunnlag, felles behandlingsmåte, at gruppeprosess er best, og at det finnes en grupperepresentant.
• Du blir som hovedregel med ved å registrere deg. I saker med små krav kan retten bestemme at alle er med uten registrering, og da må du melde deg ut hvis du ikke vil være med.
• Medlemmenes kostnadsansvar er begrenset til det retten har satt som vilkår for registrering.
• Dommen binder alle som er medlemmer når den avsies.

Se tvisteloven § 35-2 om vilkårene, § 35-6 og § 35-7 om medlemskap, og § 35-11 om hva dommen binder. Et eksempel fra bygg finner du i gruppesøksmål om byggefeil.