På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Gravid og ikke sammen med faren: rettigheter for mor og far

4 min lesetid|barnelova · Abortloven
Kort svar

Er du gravid og ikke sammen med faren, bestemmer du alene om svangerskapet. Faren er ikke juridisk far før farskapet er erklært eller fastsatt, og han kan erklære det allerede under svangerskapet. Er dere ikke gift, har dere som hovedregel felles foreldreansvar etter fødselen. Hvor barnet skal bo og hvor mye samvær faren får, avtaler dere, og blir dere ikke enige, avgjør retten.

Bygger på§ 4§ 35§ 36barnelova§ 3Abortloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Du bestemmer over svangerskapet

Retten til å velge om du vil fullføre svangerskapet eller ta abort, ligger hos deg. Etter abortloven § 3 har gravide rett til selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke. Kravet om abort skal settes fram av den gravide selv (§ 7). Faren har ingen rolle i den avgjørelsen, hverken for å kreve abort eller for å hindre den. Du har rett til veiledning og informasjon om velferdsordninger før du bestemmer deg.

Etter 18. uke trengs tillatelse fra en abortnemnd, og etter 22. uke kan abort bare utføres hvis det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.

Når mannen blir far i lovens forstand

Biologisk far og juridisk far er ikke alltid det samme. Etter barnelova § 3 regnes mannen du er gift med ved fødselen som far. Er du gift med en annen enn barnefaren, er det derfor ektemannen din som er far, med mindre noe annet blir avklart senere.

Er du ikke gift, må farskapet fastsettes. Faren kan erklære farskap allerede under svangerskapet (barnelova § 4). Han kan gjøre det digitalt hos Nav, eller møte opp personlig hos jordmor eller lege på svangerskapskontroll, hos folkeregistermyndigheten eller et Nav-kontor. Erklæringen gjelder bare hvis du har pekt ut ham som far, eller hvis du skriftlig godtar den. Han kan altså ikke bli far mot din vilje bare ved å skrive under. Hvordan det foregår i praksis, står i erklære farskap som ugift.

Erklærer ingen farskapet, har det offentlige ansvar for å få det fastsatt etter barnelova § 5.

Foreldreansvar for ugifte foreldre

Foreldre som ikke er gift, har foreldreansvaret sammen for felles barn (barnelova § 35). Foreldreansvaret er retten og plikten til å ta de store avgjørelsene for barnet, for eksempel om pass, helse og skole.

Bor dere ikke sammen, kan du velge å ha foreldreansvaret alene. Da må du melde fra til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapet ble fastsatt. Faren kan på samme måte melde at han ikke ønsker felles foreldreansvar. Har en av dere sendt melding, får mor foreldreansvaret alene. Fristen er forklart i foreldreansvar alene for mor og ettårsfristen.

Meldingen gjelder bare foreldreansvaret. Den tar ikke bort farens rett til samvær.

Hvor barnet skal bo og samvær

Loven sier ikke at barnet automatisk bor hos mor. Foreldre som ikke bor sammen, avtaler hvor barnet skal bo fast (barnelova § 36). Dere kan avtale at barnet bor hos én av dere, eller hos begge.

Den av foreldrene barnet ikke bor sammen med, har rett til samvær om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt (§ 43). Omfanget bør avtales. Er dere uenige, kan saken gå til retten, men dere må først møte til mekling og få en meklingsattest.

Barnet skal også få si sin mening. Et barn fra sju år skal få informasjon og mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser om bosted og samvær, og når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva det mener (barnelova § 31). Før noen av dere kan reise sak om foreldreansvar, bosted eller samvær, må dere møte til mekling og få meklingsattest (barnelova § 51). Det gjelder når dere har felles barn under 16 år.

Samvær kan avslås hvis det ikke er til barnets beste, og retten kan sette vilkår for samværet, for eksempel tilsyn.

Forsørgelse

Begge foreldre har plikt til å bidra til barnets utgifter etter evne (barnelova § 66). Plikten gjelder uavhengig av om dere er sammen, og uavhengig av hvem barnet bor hos. Hvor mye som skal betales i bidrag, følger egne regler som ikke avhenger av om dere har hatt et forhold.

Eksempel

Camilla og Daniel

Camilla (28) er gravid i uke 10. Forholdet til Daniel (31) tok slutt for to måneder siden, og han bor i en annen by. Hun vil fullføre svangerskapet. Daniel vil gjerne bli far.

Daniel kan møte opp hos Camillas jordmor og erklære farskapet, forutsatt at Camilla har pekt ut ham eller skriver under på erklæringen. Da er farskapet i orden før fødselen. Etter fødselen har de felles foreldreansvar. Camilla kan sende melding til folkeregistermyndigheten om at hun vil ha det alene, og må gjøre det innen ett år fra farskapet er fastsatt.

Camilla og Daniel avtaler selv hvor barnet skal bo og hvor mye samvær Daniel får. Klarer de ikke det, må de møte til mekling før en av dem kan gå til retten.

Kort oppsummert

  • Du bestemmer alene om du fullfører svangerskapet, og faren har ingen rett til å kreve eller nekte abort.
  • Er dere ikke gift, må farskapet erklæres eller fastsettes, og han kan erklære det under svangerskapet hvis du peker ut ham eller godtar erklæringen.
  • Ugifte foreldre har felles foreldreansvar, men mor kan melde fra til folkeregistermyndigheten om å ha det alene.
  • Bosted og samvær avtaler dere, og retten avgjør hvis dere ikke blir enige.
  • Begge foreldre har forsørgelsesplikt uansett om dere er sammen.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak