Gjensidig testament uten regel for lengstlevendes død: hvem arver?
Når lengstlevende dør og et gjensidig testament sier ingenting om hva som skjer da, går som hovedregel halvparten av formuen til den førstavdødes arvinger og halvparten til lengstlevendes. Det følger av arveloven § 62, og regelen gjelder bare når testatorene ikke etterlot seg barn. Lengstlevende kan ha endret fordelingen ved eget testament, og halvdelingen faller bort hvis hun er gift på nytt eller har en samboer som arver etter loven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skjer når lengstlevende dør og testamentet sier ingenting?
Et gjensidig testament kan være svært kort. «Den som lever lengst, arver alt» er hele innholdet. Det fungerer fint den dagen den første dør. Spørsmålet kommer den dagen den andre dør, for da står det ingenting om hvem som skal ha det som er igjen.
Arveloven § 62 er skrevet for akkurat dette. Den har tre vilkår. Lengstlevende må ha overtatt arven etter testamentet. Testatorene må ikke ha etterlatt seg livsarvinger, altså barn eller barnebarn. Og det må ikke være grunn til å tro at de mente noe annet da testamentet ble opprettet. Er alle tre vilkårene oppfylt, gjelder reglene under.
Var det barn i bildet, gjelder ikke § 62. Lengstlevendes formue går da til hennes egne arvinger etter vanlige regler, og barna til den første har pliktdelen sin fra første dødsfall. Står det noe i testamentet som viser at de mente noe annet, er det dette som teller. Testamentet skal tolkes slik testator mente det (§ 57).
To måter testamentet kan tie på
Loven skiller mellom to situasjoner, og svaret blir ikke helt likt.
I den første nevner testamentet den førstavdødes arvinger, for eksempel «etter oss skal våre slektninger arve», men sier ikke hvor mye hver side skal ha. Da deler loven formuen i to like deler etter at lengstlevende er død. Halvparten går til den førstavdødes arvinger, halvparten til lengstlevendes (bokstav b).
I den andre sier testamentet ingenting om fordelingen etter lengstlevendes død, bortsett fra at hun arver alt. Da eier hun alt som sin egen formue, også når det gjelder å skrive testament. Har hun ikke bestemt noe annet, går halvparten av den samlede formuen til den førstavdødes arvinger etter reglene for foreldre og besteforeldre og deres etterkommere (§§ 5 og 6), og resten til hennes egne arvinger (bokstav c).
Når lengstlevende er død, må minst én av testamentsarvingene varsle tingretten skriftlig innen seks måneder etter at de fikk vite om dødsfallet og innholdet i testamentet (§ 65). Gjør ingen det, kan retten etter testamentet gå tapt. Fristen gjelder uansett hvilken variant det er snakk om.
Forskjellen er hva som kan skje før hun dør. I den første varianten har den førstavdødes slekt et krav som hun ikke kan bortdisponere ved testament. I den andre kan hun ordne alt annerledes.
Hva lengstlevende kan gjøre før hun dør
Mens hun lever, rår hun over formuen som en eier (bokstav a). Hun kan selge, bruke opp og gi bort. Hun kan også gi en eller flere av den førstavdødes arvinger fullt eller delvis arveoppgjør, slik at de får sitt mens hun lever.
Er testamentet helt taust, kan hun i tillegg skrive eget testament. Det kan hun ikke gjøre i den første varianten, der den første har satt inn sin slekt som arvinger. Etter § 61 annet ledd er hun da bare fri til å endre det som gjelder hennes egne arvinger.
Les derfor testamentet nøye. Én setning om «våre slektninger» eller «min bror» kan flytte saken fra den ene varianten til den andre.
Nytt ekteskap eller samboer med arverett
I den andre varianten har loven et unntak. Halvdelingen gjelder ikke hvis lengstlevende på dødsfallstidspunktet er gift på nytt eller har samboer med arverett etter loven. Da arver den nye ektefellen eller samboeren etter vanlige regler, og den automatiske halvdelingen til den førstavdødes slekt faller bort.
En samboer arver etter loven bare i bestemte tilfeller, for eksempel når paret har eller har hatt barn sammen (§ 12). En ny samboer uten felles barn utløser derfor ikke unntaket. Hvem som er arvinger etter §§ 5 og 6, er forklart i hvem arver uten testament.
Geir og Hedda
Geir og Hedda er gift og har ingen barn. De har et gjensidig testament med én setning: «Den av oss som lever lengst, arver alt.» Hedda dør først og etterlater 2,6 millioner kroner. Geir arver alt og bor i huset i tolv år. Han spiser godt, reiser og sparer litt. Da han dør, er formuen 4,8 millioner kroner.
Geir har ikke skrevet noe nytt testament og har ikke giftet seg igjen. Testamentet sier ingenting om fordelingen. Halvparten av formuen, 2,4 millioner kroner, går til Heddas arvinger. Hennes foreldre er døde, så arven går til søsknene hennes og deres barn, med søsteren Dagny som nærmeste. Den andre halvparten, 2,4 millioner kroner, går til Geirs arvinger, der broren Nils er nærmest.
Hadde Geir i stedet skrevet et testament der alt gikk til en niese, hadde Heddas slekt gått tomhendt ut. Testamentet var jo helt taust om fordelingen, og da kan lengstlevende bestemme selv. Hadde det derimot stått «etter oss skal våre slektninger arve», hadde ikke niesen kunnet få alt, for Hedda og Geir ville da ha bestemt noe om Heddas slekt.
Kort oppsummert
- Når lengstlevende dør og et gjensidig testament sier ingenting, går som hovedregel halvparten av formuen til hver slekt. Regelen står i arveloven § 62 og gjelder bare når de ikke hadde barn.
- Nevner testamentet den førstavdødes arvinger uten brøk, kan ikke lengstlevende ta dem bort ved testament.
- Er testamentet helt taust, kan lengstlevende skrive eget testament og velge andre arvinger.
- Er hun gift på nytt eller har samboer med arverett, gjelder ikke halvdelingen i den andre varianten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.